Toner som flytter fjell

Donald var helt henrykt i 1952, da han endelig hadde klart å selge en av sangene sine. Så henrykt at han tok med nevøene på vinterferie til et populært hotell i fjellene. Men hotellet var truet med å stenge, fordi det var så stor snøskredfare der. Og skredfaren virket ikke tilfeldig: Betjeningen trodde at det var en gammel eneboer som utløste snøskredene.
Mens Ole, Dole og Doffen etterforsket snøskredproblemet, var Donald mer opptatt med andre ting. Hotellet hadde nemlig en jukeboks, og Donalds sang, «Den sorgfulle sjømann», var en av platene man kunne spille på denne jukeboksen. Tilfeldigvis oppdaget Ole, Dole og Doffen at det var en sammenheng til stede: Hver gang noen spilte «Den sorgfulle sjømann», kom det et snøskred. Når man i tillegg fant den gamle eneboerens hule med en lapp om at han hadde flyttet fordi han ikke orket å høre på den sorgfulle sjømannen lenger, virket det åpenbart at eneboeren utløste snøskredene fordi han ikke likte Donalds sang.

Men så enkelt var det ikke. Snarere tvert imot: Eneboeren viste seg å ikke ha noe som helst å gjøre med snøskredene. Det var rett og slett lydbølgene i sangen som var så spesielle at de utløste skred. Så vidt oss bekjent har ikke Donald skrevet mer musikk etter dette – men når den ene sangen han klarte å slå gjennom med utløste naturkatastrofer, er det kanskje ikke så rart!

Denne saken ble første gang publisert 20/10 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.