Bestemor Duck på Øya

– Hvis dette er festivalfølelsen, så har sauene mine festivalfølelsen hver eneste dag

Bestemor Duck ANDmelder Øyafestivalen, dag 3

Sist oppdatert
Hvis det er festivalfølelsen, så har sauene mine festivalfølelsen hver eneste dag
Bestemor Duck

Dag 3

Jeg har hørt flere snakke om den såkalte «festivalfølelsen», som skal være en av de viktigste grunnene til at folk drar på disse festivalene år etter år. Jeg vet ikke nøyaktig hva denne «festivalfølelsen» er, men har et lite håp om at jeg kanskje får oppleve den i dag.

Dagens første konsert er med en artist som heter Brek. Men han mumler så fælt, det er jo umulig å høre hva han synger! Heldigvis har festivalledelsen kommet opp med en genial løsning: konserten er tekstet, akkurat som på TV. Når Brek synger, dukker sangteksten opp på mobiltelefonen. Det er i hvert fall den eneste forklaringen jeg har på at så mange sitter og ser ned på mobilene sine mens de er på konsert.

Etterpå spør jeg en jente foran meg i dokøen om hun kan fortelle meg hva festivalfølelsen er for henne. «Det er liksom å være ute og treffe folk du kjenner, sitte på gresset og henge, bare chille lissom.» Hvis det er festivalfølelsen, så har sauene mine festivalfølelsen hver eneste dag.

Neste konsert er med en artist som heter Gullars Gaular. Ifølge programmet er han en rap-artist. Jeg trodde kanskje at han skulle drikke masse brus og prøve å rape nasjonalsangen eller noe, men den gang ei. Han driver med en slags snakke-synging, pussige greier. Er det dette som har erstattet hornmusikken?

Ikke kan jeg se scenen heller. En gjeng med høye mannfolk har stilt seg rett foran meg. Jeg prøver å vise dem seniorkoret mitt, men det skaffer meg visst ingen forrang her. I neste øyeblikk begynner tilskuerne å hoppe opp og ned til «musikken», så jeg blir skvist som en drue i en vinpresse!

Jeg må til slutt krabbe på alle fire mellom beina på folkemassen for å komme meg unna galskapen. Idet jeg forlater Støyenparken, har jeg fortsatt ikke sett snurten av festivalfølelsen. Med mindre festivalfølelsen er å kjenne seg mørbanket, skitten og ør i hodet.

(Jeg fikk senere bekreftet fra flere hold at dette virkelig er festivalfølelsen. Men hvorfor noen ønsker å oppleve dette år etter år er hinsides min forstand)

Denne saken ble første gang publisert 15/08 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også