Donald DUCK & Co:

Hva har du lært av Donald? Del 2

Flere norske kjendiser deler hva de har lært av hele verdens matroskledde and.

Sist oppdatert

De fleste har lært noe av Donald, og de norske kjendisene er intet unntak. Her forteller 3 kjente norske personligheter om hva DE har lært av Donald.

Her kan du lese del 1.

Illustrasjoner: Arild Midthun

Erik Newth er astrofysiker, forfatter og formidler av naturvitenskap, teknologi og fremtidsbilder. Han har kone, sønn, to katter og to roboter, og syns i bunn og grunn at det er en robot for lite.

Jeg kommer på to konkrete ting: Jeg lærte om de enorme størrelsesforskjellene i universet. Jeg lærte at det var mulig å lage regn ved å drysse pulver fra fly, for det går faktisk an, bare ikke så presise skyer som Donald lager, så klart. Og så lærte jeg meg kodeskrift og flere andre nyttige ting av Hakkespettboka. Den boka fikk jeg nemlig, av ukjente grunner, lov til å ha i vårt Donald-boikottende hjem! Dessuten var det en figur som passet godt for meg som var så fascinert av vitenskap og teknologi - Petter Smart. Jeg likte at han ikke var den onde vitenskapsmannen som har vært så typisk siden Frankensteins dager. Isteden var Petter Smart et morsomt og grunnleggene positivt nerdeideal. Det betydde mye fo alle oss som var nerder før ordet i det hele tatt var kjent i Norge, og lenge før Bill Gates viste oss at stereotypiske nerder med tjukke briller og potteklipp kunne erobre verden.

Levi Henrikse n er forfatter og musiker fra Kongsvinger. Har skrevet 14 bøker og fikk Bokhandlerprisen i 2004 for boken "Snø vil falle over snø som har falt". Bent Hamers film "Hjem til jul" (2010) er basert på Henriksens bok "Bare mjuke pakker under treet".

Rent ubevisst er alle mennene jeg skildrer basert på Donald Duck. Helter i knestående, den ene mot de mange, menn som igjen og igjen prøver på det umulige. Kall det hva du vil, men framfor alt er det menn som aldri gir op. Som forfatter strår jeg også i gjeld til Carl Barks når det gjelder måten å fortelle historier på. Dere vet det med å slå opp i et Donald-blad og så bil fullstendig oppslukt fra første rute, rett og slett bli borte i den historien og fullstendig miste oppfatning av tid og rom. Nettopp dette har jeg forsøkt å dyrke som noe av mitt mantra som forfatter. Den første setningen, åpningen, anslaget, whatever, skal si det høyt og tydelig at her begynner historien, og den kunne ikke begynt noe annet sted. Da jeg skrev min roman Snø vil falle over snø som har falt, var jeg helt klart inspirert av Carl Barks sin måte å bruker vinteren på i "Frosset gull" og ikke minst "Isbaderen", som kanskje er den mest sanselige beskriving av snø som jeg har lest i noen litteratur.

Rune Larsen er artist, låtskriver, forfatter og foredragsholder fra Bergen.

Donalds ukuelige optimisme på egne vegne har alltid fascinert meg. Likeledes hans evne til å dagdrømme seg vekk fra livets realiteter. At han var en lite klassebevisst arbeider, som lot seg bruke av storkapitalen, representert ved Onkel Skrue, irriterte meg en smule på 60-tallet. Men ikke nå lenger. Det jer har lært av Donald, er at makt korrumperer. I "Gullhjelmen" finner Donald beviset på at Olav Blåøy oppdaget Amerika, og at innehaveren av denne vikinghjelmen gjør eieren til konge over kontinentet. Dette gjør noe med Donald, og med alle andre som kommer i kontakt med gullhjelmen. Heldigvis er Ole, Dole og Doffen der og bringer moral og orden i Donalds liv.

Denne saken ble første gang publisert 16/08 2011, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også