Andebys politikere
Kampen om velgerne
I Andeby er det svært enkelt å bli politiker. Både Donald, Skrue og andre kjenninger har stilt til valg flere ganger, og velgerne i Andeby er overraskende enkle å overtale ? noe som gjør at en helt uk
Det første man må vite når man stiller til valg i Andeby, er at man egentlig kan vinne hva som helst bare man har penger nok. Det fikk Skrue oppleve da han stilte som kandidat til bykasserervalget i 1954. Motkandidatene hans satte opp store plakater over hele byen, og de delte ut sigarer og sjokolade til velgerne, med det resultatet at Skrue ikke fikk oppmerksomhet i det hele tatt. Skrue ble ikke lagt merke til som kandidat før han tilfeldigvis gjemte en seddelbunke i Donalds tuba, og Donald begynte å spille på denne tubaen i sin «Stem på Skrue»-parade, noe som gjorde at sedlene ble spredt ut over hele byen. «Hurra for Skrue!» ropte innbyggerne; «En som gir bort så mye, må ha et hjerte av gull! Han skal bli bykasserer!» Det er altså ikke så viktig hva slags politikk man står for, så lenge man deler ut penger til innbyggerne.
Men penger er selvsagt ikke alt, og om man har en god nok kampsak kan selv mannen i gata vinne et hvilket som helst valg. Strengere lover og regler og et sterkere politivesen er kampsaker som heller ikke norske politikere er helt ukjente med, men Donald tok dette helt ut da han stilte til ordførervalget i 1997. Donald mente at det burde være forbudt å synge falskt, og ettersom det tilfeldigvis var ordførervalg uken etter, bestemte han seg for å stille som kandidat.
Velgerne jublet over hans løfter om å være beinhard mot kriminelle, og å få en slutt på støyende hikking og falsk sang: ?Jeg sier ikke at min ærede motstander, ordfører Sviskvik, er for bløthjertet ? selv om han er det! Jeg sier ikke at han er et suppehue ? selv om han er det også!? Til tross for at dette var den eneste saken Donald drev valgkamp på, klarte han å vinne valget, og han satte umiddelbart i gang med å forandre samfunnet: Han gav politiet nye uniformer og utvidet politistyrken med 2000 politifolk (noe som brakte totalen opp til 2011), bygde et gigantisk luksusfengsel som skulle romme alle forbryterne, og vedtok lover med forbud mot blant annet å synge falskt, å snufse, å ha heslig skjegg (særlig hos kvinner) og å koke kål på tirsdager.
Dette førte dessverre til at det ikke var penger igjen i det hele tatt til ting som veireparasjoner, søppeltømming og oppussing av skoler, og når forbryterne fikk nyss om hvor fine fengsler Andeby hadde, ble det dessuten forbryterinvasjon i Andeby. Da Donald til slutt foreslo å heve skattene for å finansiere byggingen av ennå et fengsel, mistet han ordførerjobben fortere enn du rekker å si ?valgkamp?.
En langt villere valgkamp fikk Andeby i 2006, da ikke bare en, men to av våre kjenninger stilte til valg: Mikke prøvde å utfordre ordfører Valke, og inspirert av Valkes valgkampanjeleder, som ville få en tredje kandidat til å love nøyaktig det samme som Mikke slik at de to kunne stjele stemmer fra hverandre, stilte like godt Langbein til valg også. Men mens Mikke kom med løfter av typen «forbedre borgernes liv», var Langbein langt mer konkret i at han ville at folk skulle få det moro: Han ville gi mindre skatt og gratis hoppestokker til alle, og alle velgerne skulle dessuten få eget svømmebasseng. De lett påvirkelige velgerne i Andeby stemte selvsagt på Langbein, som i tillegg til hoppestokker og svømmebasseng lot folk slippe alt som het skole og jobb (alle arbeidere fikk betalt ferie året rundt), og han delte også ut gratis is. Når byen begynte å forfalle og ordførerboligen neste brant ned skjønte heldigvis Langbein at han ikke egnet seg som ordfører, og trakk seg frivillig.
Sist vi kunne lese om valgkamp i Donald var i 2009, da den helt ukjente Erling Ærlig dukket opp i byen og bestemte seg for at å utfordre ordfører Galterud i ordførervalget ville være en smart måte å få popularitet på ? men ettersom hans vante omgangskrets ikke akkurat var en tillitsvekkende gjeng, trengte han en mann fra folket for å få velgerne over på sin side ? og valget falt på Donald Duck. Det interessante med Erling Ærligs valgkamp var at han ikke egentlig la frem meninger i det hele tatt ? men ved å gjøre gode gjerninger, som å redde et barnehjem fra en løpsk trailer og å redde en hund som hadde falt i elva, klarte han å få et rykte som en skikkelig kjernekar og et ekte mannfolk, noe som bare ble styrket av at han hadde Donald ved sin side til å skryte av Ærlig til befolkningen.
Dette var nok til at folk følte at han måtte være en bedre kandidat enn den ubrukelige Galterud. Hadde velgerne undersøkt litt mer i dybden hadde de funnet ut at det var han selv som hadde instruert traileren til å treffe barnehjemmet og fått sine kumpaner til å kaste hunden i elva. Donald klarte heldigvis å avsløre før valget fant sted at Erling Ærlig egentlig var den beryktede forbryteren Georg Grimoni, nylig løslatt fra Tullersmo, og at en av hans politiske saker var å gjøre lovbrudd lovlige ? og slik gjøre Andeby til et fristed for forbrytere.
Det finnes en rekke andre historier om valg og valgkamp i Andeby, men de fleste er ganske like: Så lenge man har en sak man kjemper for, eller man bare har penger eller image nok, er det svært enkelt å bli valgt inn i Andeby-politikken selv om man ikke har erfaring som politiker i det hele tatt. I de fleste tilfeller hjelper det også at sittende ordfører er forhatt av befolkningen, og at du tilfeldigvis er den eneste motkandidaten?
Denne saken ble første gang publisert 23/11 2010, og sist oppdatert 01/05 2017.