Å anlegge en uteplass har mange fellestrekk, enten du bygger terrasse, veranda eller balkong

Målet er å få et stødig og rett utegulv som tåler en støyt og samtidig kan danne en hyggelig ramme rundt oppholdet utendørs på hytta.

Beskrivelsen her omhandler uteplasser som bygges i treverk, og selve snekkerjobben.

Vi forutsetter at fundamentet er plassert og bygget, og at søyle- eller bjelkesko står klare til å ta imot den nye terrassen eller verandaen.

Bygger du en treterrasse på eller like over terrenget, vil ugress som vokser gjennom gulvet, kunne være sjenerende.

Før du begynner på trekonstruksjonene, anbefales det derfor å legge ut en fiberduk som holder vekstene i sjakk i hele terrassens levetid.

Dette er meget effektivt, men husk å feste fiberduken godt, slik at ikke katter eller grevlinger roter til duken.

1. Valg av dimensjoner

Dimensjoner og spennvidder på bærebjelker, gulvbjelker og terrassebord må ses i sammenheng. Som regel kan du velge om du ønsker få fundamenter og grove bærebjelker eller mange fundamenter og smekrere bjelker. Er grunnen vanskelig å fundamentere på, er det fristende å velge én grov bærebjelke, eller kanskje en ståldrager. Da slipper du unna med to fundamenter i tillegg til hytta, hvis byggverket skal ha en firkantet plan og hektes på hytta.

Brukes grove terrassebord, kan du slippe unna med større bjelkeavstand. Men arbeidsmessig er det praktisk med vanlig senteravstand for gulvbjelker, dvs. 60 cm. Mellom bærebjelkene kan det være f.eks. 3,50 meter hvis gulvbjelkene er 48 x 198 mm og senteravstanden mellom dem er 60 cm. Reduseres bjelkedimensjonen til 48 x 148, blir maksimal spennvidde 2,50 meter. Forutsetningen er 2,5 kN/m² snølast og terrassebjelker klasse C18.

Er fundamentpunktene blitt riktig skakke og skjeve, kan det være nødvendig å gå opp en dimensjon i bærebjelke, og kappe seg inn i bjelken til den er i vater, eller bygge oppunder med impregnerte sløyfebiter. Litt skjevhet må kunne være akseptabelt, og 1 cm feil pr. meter vil du knapt merke.

HYTTA SOM FUNDAMENT: La hytta være fundament, og fest bærebjelken til bunnsvill eller kantbjelke med kraftige, franske treskruer. Husk forboring! Her legges gulvbjelkene i bjelkesko, slik at du sparer høyde. Alternativet ville være å legge gulvbjelkene oppå bærebjelken, men ofte kommer det i konflikt med utgangsdører m.m. Bærebjelken kan også festes til muren, med ekspansjonsbolter.

HYTTA SOM FUNDAMENT: La hytta være fundament, og fest bærebjelken til bunnsvill eller kantbjelke med kraftige, franske treskruer. Husk forboring! Her legges gulvbjelkene i bjelkesko, slik at du sparer høyde. Alternativet ville være å legge gulvbjelkene oppå bærebjelken, men ofte kommer det i konflikt med utgangsdører m.m. Bærebjelken kan også festes til muren, med ekspansjonsbolter. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

2. Begynn langs hytteveggen

Skal terrassen eller verandaen henges på hytta, vil det være greit å begynne her. Bærebjelken som festes til hytta er fastlåst i høyde, og blir dimensjonerende for bjelkesystemets og gulvets nivå.

Bærebjelken på hytta festes enten i bunnsvilla/kantbjelken eller i grunnmuren under kledningsbordene med ekspansjonsbolter. Man kan også bruke bjelkesko, men det krever litt mer nøyaktighet og mer jobb, samtidig som resultatet ikke blir like bra, rent statisk.

RETT PÅ TERRENGET: Er det telefri og godt drenert grunn (fjell, morene osv.), kan hele terrassen legges direkte på bakken oppå et komprimert avrettingslag. På gruslaget legges det ut 48 x 98 med mer planker på flasken (med flatsiden eller bredsiden) for best mulig lastfordeling. Når plankene er vatret opp, kan terrassebordene skrus fast.

RETT PÅ TERRENGET: Er det telefri og godt drenert grunn (fjell, morene osv.), kan hele terrassen legges direkte på bakken oppå et komprimert avrettingslag. På gruslaget legges det ut 48 x 98 med mer planker på flasken (med flatsiden eller bredsiden) for best mulig lastfordeling. Når plankene er vatret opp, kan terrassebordene skrus fast. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

3. Neste parallelle bjelke

Når bjelken langs hytta er fast, må den parallelle bærebjelken (ev. flere) justeres på plass, slik at de er i vater, og skrus fast. Enkelte ganger må det finjustering til, med fliser mellom fundament og bjelke. Bruk gjerne tilpassede trykkimpregnerte sløyfer (11 x 36 e.l.) til dette.

Noen ganger kan det være nødvendig å lage et lite snitt i bjelken. Men du har deg selv å takke, for da har ikke nivelleringen vært god nok.

BRUK LANGT VATER : Bruk vateret flittig, uansett om det gjelder terrasse på terrenget, som her, eller en frittbærende trekonstruksjon. Det er umulig å få gulvet 100 % rett, men jo mer nøye du er underveis, desto nærmere kommer du 100 %.

BRUK LANGT VATER : Bruk vateret flittig, uansett om det gjelder terrasse på terrenget, som her, eller en frittbærende trekonstruksjon. Det er umulig å få gulvet 100 % rett, men jo mer nøye du er underveis, desto nærmere kommer du 100 %. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

4. Bjelkene

Gulvbjelkene er ofte ett av festepunktene for rekkverket. Tenk ut gode festepunkter for rekkverkets stendere, om du velger å ha rekkverk. Også plassering og oppheng av trapp er aktuelt å finne ut på dette tidspunktet.

Gulvbjelkene legges vanligvis fra hytteveggen og utover. De kan enten legges oppå bærebjelken som er festet langs hyttevegg eller grunnmur, eller festes til bjelken med bjelkesko hvis det er lite høyde å gå på. Det blir ofte penest å krage ut gulvbjelkene 25-30 cm fra bærebjelken. Da fremheves ikke sammenføyninger, beslag, bærebjelker og annen grov trelast så tydelig, og terrassen virker lettere.

Når alle gulvbjelkene er lagt ut, og ligger side om side, er tiden inne for en siste sjekk. Det beste er en kombinasjon mellom øyemål og bruk av vater. Det kan gjerne brukes en såkalt rettholt - dvs. en ca. 3-4 meter lang «planke» av aluminium, beregnet for dette formålet - ev. et langt vater. Med slikt redskap vil avvik i høyde avsløres raskt. Skill også mellom bæreevne og stivhet. Ønsker du en ekstra solid og stiv terrasse som ikke disser når du skal imponere gjestene med kosakkdans, jenka, e.l., går du litt opp i dimensjon.

Det vil totalt sett ikke skille så mye i pris. På den annen side, blir håndtering av bjelkene tungt, og fort en tomannsjobb når dimensjonen øker.

Det lønner seg alltid å tegne opp en enkel, målsatt plan for bæresystemet. Da er det lettere å jobbe effektivt, og sjansen for feilkapping er mindre.

KAPPE BORD: Det er en smakssak om du vil kappe ett og ett bord, eller kappe dem til slutt. Ofte kan det være greit å kappe dem i én operasjon. Da sparer du tid, og kuttet blir rettere. Men lag gjerne en strek på forhånd eller spikre på en lekt e.l. som sagen kan skyves inntil.

KAPPE BORD: Det er en smakssak om du vil kappe ett og ett bord, eller kappe dem til slutt. Ofte kan det være greit å kappe dem i én operasjon. Da sparer du tid, og kuttet blir rettere. Men lag gjerne en strek på forhånd eller spikre på en lekt e.l. som sagen kan skyves inntil. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

5. Bordene

Før du fester gulvbordene, bør du vurdere om du ønsker at gulvet skal fungere som tak for plassen under verandaen. Det er ofte praktisk å la gulvbordene gå langs hytta. La det gjerne være igjen litt avstand til veggen, slik at vann, snø og is ikke blir liggende for lenge mot kledningsbordene. Med langsgående planker som er skrudd fast, kan innerste planke lett fjernes ved maling av hytteveggen o.l. Typiske dimensjoner er 21 x 95 mm og 28 x 120 mm terrassebord.

Men trenger du et ekstra solid gulv, kan du også bruke grovere dimensjoner, f.eks. i 36 eller 48 mm tykkelse. Husk å få med riktig skruedimensjon. 1.-sortering er ofte rettere, og dermed lettere å legge. Men bordene kan til en viss grad tvinges på plass. Det er viktig å sjekke hvor rett bordene ligger. Det er fort gjort å lage seg en unødig bue som du sliter med å rette for hvert eneste bord du legger. Skjøtene bør fordeles så jevnt som mulig - av både estetiske og bygningstekniske grunner.

Det anbefales å legge bordene med avstand på 5 mm. Erfaringsmessig kan ferske, våte og nyimpregnerte materialer slås helt inntil hverandre. Bordene vil som regel alltid tørke og trekke seg sammen. Virker de helt tørre, bør du bruke jevntykke fliser e.l. for å sikre lik avstand før bordene festes. Gulvbord kan etter 10-1 5 år bli oppsprukne, furet og værbitte etter mange års vær og virksomhet på terrassen. De mest økonomiske løser problemet ved å snu terrassebordene. De er jo vanligvis som nye på undersiden.

TILPASNING MOT FJELL: Det blir penest og mest praktisk om terrassegulvet støter mot fjellknausen med minst mulig avstand. Ved hjelp av knekken på meterstokken, avsettes riktig bue på enden av trerrasebordene, slik at de blir formet etter fjellet.

TILPASNING MOT FJELL: Det blir penest og mest praktisk om terrassegulvet støter mot fjellknausen med minst mulig avstand. Ved hjelp av knekken på meterstokken, avsettes riktig bue på enden av trerrasebordene, slik at de blir formet etter fjellet. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

6. Overgang mot fjell og gress

Når du planlegger bæresystemet, er det smart å beregne overgang mellom gulv og fjellknauser eller terreng for øvrig. Stort sett har du valget mellom å krage ut gulvbjelkene eller gulvbordene og skjære til disse mot fjellformasjonene.

I enkelte tilfeller kan det være enklest å støpe en kant for bæring av gulvbordene, slik at de ikke vipper. Der terrassedekket med bæring og gulvbord støter mot gressplen, bør treverket beskyttes mot de organiske massene med en remse grunnmursplast.

Blomsterbed: Her har terrassegulvet en utsparing for et blomsterbed. Også andre funksjoner som solgrop, sandkasse o.l. kan integreres for å bryte en monoton, stor gulvflate. Enkelte lar også et tuntre stå igjen, ved å bygge terrassen rundt treet. Det kan jo by på utfordringer hvis treet velter i vinden eller skal felles. Men ingenting er umulig.

Blomsterbed: Her har terrassegulvet en utsparing for et blomsterbed. Også andre funksjoner som solgrop, sandkasse o.l. kan integreres for å bryte en monoton, stor gulvflate. Enkelte lar også et tuntre stå igjen, ved å bygge terrassen rundt treet. Det kan jo by på utfordringer hvis treet velter i vinden eller skal felles. Men ingenting er umulig. © FOTO: Dag Thorstensen (hytteliv, arkiv)

7. Integrere andre funksjoner

Et terrassegulv kan gi rom for ekstra funksjoner. En nedsenket sandkasse, en nedsenket solgrop eller en sval kjeller, der man kan oppbevare brus og ymse andre drikkevarer.

En evt. kjeller under terrassegulvet bør graves litt ned i terrenget, eller plasseres direkte oppå terrenget uten isolasjon, mens vegger og lokk bør isoleres med 5-10 cm isopor (polystyren).

På den måten gis det litt kuldetilskudd fra terrenget (+ 8 hele året) samtidig som volumet er beskyttet fra varm sommerluft. Ikke rim på flaskene, men garantert kjellerkaldt og lett tilgjengelig. Kan også fungere godt som svaleskap for grønnsaker på en varm sommerdag. Unngå å plassere kjelleren midt i solsteiken.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!