Harde tresorter: Alle øksene ble prøvd på harde tresorter, primært eik.=

Harde tresorter: Alle øksene ble prøvd på harde tresorter, primært eik. © Foto: Øivind Lie

Olav Antonsen: Har over 100 000 trær på samvittigheten.=

Olav Antonsen: Har over 100 000 trær på samvittigheten. © Foto: Øivind Lie

Testpanel: Olav Antonsen og Jan Olav Antonsen=

Testpanel: Olav Antonsen og Jan Olav Antonsen © Foto: Øivind Lie

Dette er testerne

Olav Antonsen, skogtekniker hos Anton`s Timber AS

Utdannet skogteknikker fra Oppland Skogskole ( skogsingeniør)

Arbeidet som yrkeshogger i 10 år og er instruktør i Aktivt Skogbruk

Verdensmester i Trefelling i Canada -89 og kvisting i Motorsag-VM -80

3 X Norgesmester i Motorsag.

Jobbet med treklatring/trefelling med sag og øks i 42 år.

Tømmerhoggerartist med over 500 forestillinger i 4 verdensdeler

Jan Olav Antonsen, trepleier hos Finbul Skog

Mange opphold i Canada som speed climber i Tømmerhoggershow

Canadisk mester i treklatring

Deltatt i flere hundre show med øks og sag sammen med faren(Olav)

Jobbet med treklatring/trefelling i 12 år

En god kløyveøks kan konkurrere med en vedkløyver om du gjør det på denne måten.

Etterpå stabler du veden i dette vedskjulet som du snekrer selv.

Kort og langt skaft

Vi har plukket økser der hodet veier mellom 1 og 1,5 kilo. Da endte vi grovt sett opp med fire økser med langt skaft og tre med noe kortere.

Lett eller tungkløyvd?

De øksene med kort skaft fremhever seg på den lettkløyvde veden, mens de langskaftede gjorde det bra på tungkløyvd og greit på lettkløyvd.

Det er krevende å lage en øks som både gjør det bra på den lettkløyvde og den tungkløyvde. Det ideelle er selvsagt å kjøpe en øks til hver av oppgavene, men der er vel de færreste av oss.

Dette så vi etter

Vi vurderte hvor godt øksa kløyvde de forskjellige vedtypene. Både hvor godt den penetrerte og hvor godt den splittet veden. Likeledes hvor enkel den var å få ut når den satt seg fast.

Vi vurderte også om øksa var stabil i hugget, at den ikke fløy ut til noen av sidene under splittingen.

Skaftet

Selve skaftet ble vurdert etter hvor godt det var å holde i og hvor solid det var. Skal skaftet være godt må det ha riktig profil.

Det betyr at om du sager det av så skal snittet ha elipseform med god høyde. Da får du god styring på øksa.

Grepet må også være godt, ikke for glatt. Endekroken må ha en størrelse som gjør at skaftet stopper i neven når du svinger øksa.

Alle disse tingene gjør at du slipper å holde hardt i øksa, noe som er en forutsetning for at du ikke skal bli sliten og at du skal få skikkelig snert i øksehugget.

Slik er testen utført

Øksene er testet av Olav Antonsen og Jan Olav Antonsen. Testen er gjort på harde tresorter og øksene er testet på lettkløyvd og tungkløyvd ved.

Poeng

Vi bruker en skala fra en til seks der seks er best. Vi gir ingen enere, og ingen toere heller for den saks skyld.

Rett og slett fordi det ikke finnes noen dårlige økser her. Likeledes var det hårfine poengforskjeller når vi kom litt ned på skalaen.

Få med deg mer om snekring og verktøy: Følg meg på Facebook og besøk Verktøyforumet.

Les også:

En slik øks har du ikke sett før

Slik velger du riktig ved

Slik får du skaftet på øksa til å sitte

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!