Riktig bruk av strøsalt

Strøtabbene som kan gjøre det enda glattere

Hensikten med strøsalt er å gjøre det mindre glatt på veier og i oppkjørsler. Men salter du på feil tidspunkt, kan du tvert om risikere at det blir enda glattere! Sjekk når det er smartest å bruke strøsalt for å unngå knall og fall på isen.

ENDA GLATTERE: Temperatur, snøfall og underlag har mye å si for hvordan du skal bruke strøsalt. Gjør du feil, kan du risikere at saltet fører til enda mer is og glatte veier.
ENDA GLATTERE: Temperatur, snøfall og underlag har mye å si for hvordan du skal bruke strøsalt. Gjør du feil, kan du risikere at saltet fører til enda mer is og glatte veier. Foto: Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Sist oppdatert

Strømidler som skal fjerne is, går under fellesbetegnelsen strøsalt. Innholdet i disse pakkene er i store trekk akkurat det samme som i veisalt som strøs på bilveiene våre.

Midlene har noe ulike egenskaper, selv om alle er kloridforbindelser (saltforbindelser).

Det er i hovedsak tre kloridforbindelser som selges i kategorien strøsalt i Norge: natriumklorid, magnesiumklorid og kalsiumklorid.

– Mest effektivt å salte på bar bakke

Innkjøpsleder Bjørn E. Heggedal i Mesta har arbeidet med salt siden 2003. Han sier det er mange meninger om hvor, hvordan og når man skal salte. For "salt" er ikke bare salt.

De ulike strømidlene har ulike egenskaper og forskjellig grad av blant annet effekt og forurensning.

Men selv om strøsalt er det samme som strøs på bilveiene, er det forskjell på å strø veiene og hjemme.

VEISALTING: Salt og sand har to ulike bruksområder.

Hensikten med å benytte salt i vinterdriften er for å oppnå lengre perioder med bar vei, mens sand brukes for å bedre veigrepet i perioder med glatt vei ved snø- og isdekke, opplyser Statens Vegvesen.
VEISALTING: Salt og sand har to ulike bruksområder. Hensikten med å benytte salt i vinterdriften er for å oppnå lengre perioder med bar vei, mens sand brukes for å bedre veigrepet i perioder med glatt vei ved snø- og isdekke, opplyser Statens Vegvesen. Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images

– Det er stor forskjell på å salte de store bilveiene og hjemme på gårdsplassen, sier Heggedal.

– Om du har en gårdsplass du ønsker å strø med strøsalt for å minske muligheten for at det dannes hålke, må du følge med på værmeldingen, ettersom det er mest effektivt å salte på bar bakke rett før snøen kommer, forteller Heggedal.

Salter du på bar bakke, vil det redusere muligheten for at snøen binder seg til underlaget og is dannes.

Salting ved snøvær

– Strør du først når det allerede er falt snø, eller det har lagt seg is, må du bruke langt større mengder, og det er lite trolig at du får ønsket effekt av strømiddelet, sier Heggedal.

Har du ansvar for en større vei, eller har omfattende bruk av veien på nivå tilsvarende det vi kaller trafikk, kan du strø ved større snøfall og lavere temperaturer og fortsatt dra nytte av det hvis du måker jevnlig:

– Biler som kjører på veiene, skaper friksjon, som igjen skaper varme og bidrar til å øke effekten av veisaltet, forklarer Heggedal.

STORE VEIER: Der det kjøres mye, har veisaltet enda bedre effekt.
STORE VEIER: Der det kjøres mye, har veisaltet enda bedre effekt. Foto: Illustrasonsbilde Getty Images

Det ser man tydelig om vinteren på tofeltsveier:

– Den filen det kjøres mest i, har svartere spor og mindre snø enn filen der det er mindre trafikk, sier Heggedal.

Grus, asfalt eller brostein?

Hva slags underlag du har i oppkjørselen, er med på å bestemme hvordan du bør bruke strøsaltet.

Har du asfalt, vil det være lurt å bruke snøfreser eller måke områdene for hånd ved større snøfall. Det vil ikke holde oppkjørselen helt snøfri, men du vil unngå at det dannes klink-is eller hålke. Det samme gjelder belegningsstein.

Har du gruslagt adkomst og denne ikke er tælet, kan saltet bidra til å hindre isdannelse over en lengre periode hvis det er bevegelse i underlaget.

Er grusen fryst, kan du salte topplaget og på den måten forhindre at det dannes heldekkende is.

– Ved mindre snøfall vil det være større sjanse for å få snø- og isfri adkomst til boligen også for dem med asfalt eller belegningsstein, forteller Heggedal.

EFFEKTIVT: Fjerner du snøen før du salter, får du mest effekt ut av hvert saltkorn.
EFFEKTIVT: Fjerner du snøen før du salter, får du mest effekt ut av hvert saltkorn. Foto: Illustrasjonsbilde Colourbox.

Saltet fjerner ikke isen

Hvis holka får lagt seg, er det nesten umulig å fjerne den ved bruk av bare salt. Det vil svekke isen noe, men det må da påføres store mengder.

– Et saltkorn vil smelte isen der det ligger. Men når du strør fra toppen, forbrukes energien lenge før saltkornet kommer gjennom tykk is, sier Heggedal.

Tykk is må derfor fjernes med mekanisk kraft. Bare hvis isen er veldig tynn, kan det hjelpe å salte.

Har du hålke på gårdsplass eller i oppkjørselen, er det strøing som gjelder.

– Skjellsand, sand eller grus vil gi feste på isen. Det kan være lurt å blande strøsand med salt. Da smeltes topplaget, og sanden fryser inn i isen, slik at den ligger stabilt og ikke føyker unna så lett.

Les også: Leter du etter vinterdekket som dekker alle forhold perfekt? Glem det

Når salt lager is

Er du riktig uheldig og strør på helt feil tidspunkt, kan du risikere å lage mer is når du salter.

– Salter du før et moderat snøfall, vil den nederste centimeteren smelte, mens de neste to-tre centimeterne snø legger seg over det bløte. Det går fint, med mindre du er uheldig og temperaturen synker kraftig etter snøfallet. Da vil det bløte nederst fryse til is, forklarer Heggedal.

SNØFALL: Hvis det snør etter at du har saltet, kan det påvirke strøsaltets effekt på ulike måter.
SNØFALL: Hvis det snør etter at du har saltet, kan det påvirke strøsaltets effekt på ulike måter. Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images

Snør det mye etter du har saltet, opp mot 20 centimeter, har du paradoksalt nok bedre sjanse til å unngå isdannelse.

– Da vil laget med vann eller slaps bli isolert mot kulden av snøen, selv om temperaturen synker.

Heggedal gjentar at det er viktig å lese været og følge med på værmeldingene for å få nytte av saltbaserte strømiddel hjemme.

– Faller det litt snø før du får strødd, måker du først.

Kjemiker Svein Erik Engebretsen forklarer om saltets egenskaper:

– Når saltet tiner is eller snø, vil det dannes en saltløsning av vann og salt. Dette vil ikke fryse så lenge konsentrasjonen av salt er stor nok. Mer nedbør gjør at saltløsningen vannes ut, og da vil det fryse lettere fordi frysepunktet stiger, sier han.

– På den måten kan salting bidra til å danne is, i stedet for å fjerne is.

Les også: Her er stedene du glemmer å måke

Hovedregel ved bruk av strøsalt

– Det er ingen grunn til å salte mye. Du må kjenne produktet, hvordan det skal brukes og underlaget det skal brukes på. Har du liten effekt av saltet, bruker du det feil. En hovedregel er å salte på minst mulig snø, påpeker Engebretsen.

Han gjentar Heggedals oppfordring om å lære seg å lese været, i tillegg til å lese værmeldingen.

– Det kan være nyttig å lære seg å lese været og prøve og feile, og samle erfaringene i notater eller lage en logg, tipser han.

På den måten vil du samle nok erfaring til å forstå mulighetene og begrensningene salting gir.

– Effektiv salting oppnår du ved å salte på riktig tidspunkt, fjerne slaps eller vann som kan oppstå og la underlaget tørke opp.

De ulike produktene har dessuten ulik tineeffekt:

– Magnesiumkloid og kalsiumklorid smelter effektivt is og snø ned til - 20 grader, mens natriumklorid smelter effektivt ned -5 grader, forteller Engebretsen.

Han legger til at snø- og issmeltingen går langt hurtigere ved bruk av magnesium- eller kalsiumklorid, sammenlignet med natriumklorid.

FØLG MED: Skal temperaturen falle eller kommer det snø? Kjekt å sjekke før du salter!
FØLG MED: Skal temperaturen falle eller kommer det snø? Kjekt å sjekke før du salter! Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images

– Og smelteprosessen vil vare lenger ved bruk av sjøsalt sammenlignet med steinsalt, siden kornstørrelsen vanligvis er større, forklarer han.

Salting kan gi skader

Når du salter, bør du ta hensyn til korrosjon, altså at saltet kan ødelegge betong, asfalt og andre strukturer – som understellet på bilen din.

Korrosjon som følge av veisalting er årsak til økte bilkostnader og verdiforringelse på bilene. Redusert korrosjon på kjøretøyer oppnås med god understellbehandling, hyppig vask av opphopet skitt og salt, parkering på godt ventilerte plasser og rask utbedring av eventuelle lakkskader. Dette opplyser Statens vegvesen.

Mange er også bekymret for at salting av bilveier, og også oppkjørsler og private adkomster, bidrar til mer forurensning. Eller kan skade plantene i hagen din.

– Kloridbaserte salter, som slike strømidler er, kan skade plantene dine hvis du bruker mye, sier Per Anker Pedersen, tidligere førsteamanuensis ved Institutt for plantevitenskap og Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– Klorid som havner i rotsonen, tas lett opp av planter og kan gi skade på bladene, som da ofte blir brune langs kantene. Enhver må vurdere behovet for salting opp mot den skaden middelet kan gjøre på vegetasjonen, sier Pedersen.

Husk også at skotøy og dyrepoter også er følsomme for salt.

Les også (+): Hvordan kan man behandle slitt skifer?

KAN SKADE BILEN: Husk at strøsalt og veisalt kan slite på bilen.
KAN SKADE BILEN: Husk at strøsalt og veisalt kan slite på bilen. Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images

Fakta om strøsalt

  • SMELTEPROSESSEN: Det er en kjemisk prosess som krever energi. Her har saltene ulike egenskaper. Kalsiumklorid og magnesiumklorid avgir varme, mens natriumklorid krever varme.
  • NATRIUMKLORID: Steinsalt, koksalt og havsalt/sjøsalt er alle natriumklorider. Forskjellen på disse er at steinsalt utvinnes fra gruver, mens havsalt utvinnes fra sjøen. Steinsalt og havsalt har ulik kornstruktur, men samme kjemiske egenskaper og samme kjemiske formel (NaCl). Steinsalt er tørt og kan lagres i kuldegrader, uten fare for at saltet fryser. Sjøsaltet fryser lett i kuldegrader, og bør lagres temperert.
  • MAGNESIUMKLORID: Det forekommer løst i sjøvann, i saltsjøer (f.eks. Dødehavet) og avsatt i jordskorpen som mineralet karnalitt. Saltet er svært hygroskopisk, noe som betyr at det trekker ut fuktigheten fra luften og annet det kommer i kontakt med. Oppbevares i tett og lukket emballasje.
  • KALSIUMKLORID: Det fremkommer som et biprodukt ved produksjon av soda (natriumkarbonat). Saltet er svært hygroskopisk (trekker til seg fuktighet) og lett løselig i vann. Oppbevares i tett og lukket emballasje.

Kilder: Kjemiker Svein Erik Engebretsen og Saltimport

Denne saken ble første gang publisert 04/12 2014, og sist oppdatert 22/01 2024.

Les også