Biodoer om vinteren

Når biodoen fryser

En biodo som fryser er ikke like enkel å ha med å gjøre.

BIODOEN OM VINTEREN: Når massen i doen fryser, oppstår det stalagmitter som vokser seg store og gjør dobesøket mer og mer ubehagelig. Dette gjelder særlig små biodoer, men også de store doene som ikke er forberedt på kuldegradene. Her ville en utjevning av latrinemassen på høsten øke kapasiteten slik at de brune domonstrene kan unngås.

BIODOEN OM VINTEREN: Når massen i doen fryser, oppstår det stalagmitter som vokser seg store og gjør dobesøket mer og mer ubehagelig. Dette gjelder særlig små biodoer, men også de store doene som ikke er forberedt på kuldegradene. Her ville en utjevning av latrinemassen på høsten øke kapasiteten slik at de brune domonstrene kan unngås. Foto: PER CHR. TELLEFSEN

Publisert Oppdatert
SØRVENDT DO: En større biodo med uttak bak dorommet bør alltid vende mot sør, slik at solvarmen kan utnyttes best mulig. Selve komposteringsprosessen utvikler noe varme, og sammen med ev. varmekabler, og isolerte vegger, kan man unngå at massen fryser den første frostnatten. Bruk Leca Isoblokk e.l. i veggene og gjerne isoporplater som løs isolasjon under lemmene (bildet) om vinteren når sola ikke får tak. Når sola begynner å varme, kan man ev. bytte ut isoporen med polykarbonatplater, slik at lys og varme kan utnyttes selv om det fortsatt er kjølig ute.

SØRVENDT DO: En større biodo med uttak bak dorommet bør alltid vende mot sør, slik at solvarmen kan utnyttes best mulig. Selve komposteringsprosessen utvikler noe varme, og sammen med ev. varmekabler, og isolerte vegger, kan man unngå at massen fryser den første frostnatten. Bruk Leca Isoblokk e.l. i veggene og gjerne isoporplater som løs isolasjon under lemmene (bildet) om vinteren når sola ikke får tak. Når sola begynner å varme, kan man ev. bytte ut isoporen med polykarbonatplater, slik at lys og varme kan utnyttes selv om det fortsatt er kjølig ute. Foto: PER CHR. TELLEFSEN

Når kuldegradene herjer på utedoen og antall gjestedøgn overskrider det normale, skjer det uunngåelige.

Det dypfryste latrineberget nærmer seg faretruende setehøyden. Toppen er etter hvert blitt steinhard og vanskelig å dytte unna. Og er det skikkelig kaldt, må selv varmekabler melde pass. Da er det tid for etterpåklokskap.

Kapasiteten

Det er vanskelig å unngå at biodoer fryser om vinteren. Når massen i dypet truer med å komme opp, skyldes nok det i utgangspunktet at kapasiteten på doen er for liten.

Hvis vinteren gås i møte med tom dobeholder, kan problemet unngås eller i det minste utsettes til et godt stykke ut på vårparten. Også ved å rote litt oppi haugen og jevne ut avfallet før kulda tar skikkelig tak, økes kapasiteten.

Bruk av varmt vann kan være et siste alternativ, men varmt vann vil også fryse etter hvert og bidrar til at massen blir enda mer uhåndterbar og bløt og mindre sympatisk å ha med å gjøre når massen en gang tiner.

Varmekabler

Varmekabler som eneste varmekilde vil normalt ikke ha noen effekt vinterstid, ettersom optimal effekt er rundt 100 W og langt fra tilstrekkelig til å holde massen frostfri tvers gjennom. Mer varme kan skade så vel utstyr som biomasse, og er ingen løsning. Det kan derfor være like greit å slå av strømmen når latrineberget først har frosset - hvis ikke biodoens konstruksjon er avhengig av at varmekablene står på i kulda (fare for frostsprengning).

Urinseparasjon

Ved å bruke separasjonssete, der urin og fekalier separeres, blir massen tørrere og dermed mindre massiv når den fryser. Men det er også fare for at massen blir for tørr.

Odd Einar Grønset i Grønset plast (lager bl.a. Muldoen) sier følgende: "Ved å separere ut all urinen, vil man få en masse som tørker ut på utsiden/overflaten, mens konsistensen lenger inn er den samme som i utgangspunktet."

I praksis betyr det lengre nedbrytningstid fordi massen dermed kapsler seg inne i et tett skall. En viss tilførsel av fuktighet er derfor helt nødvendig for å holde de biologiske prosessene i gang.

Konklusjonen

Når hytta skal brukes i lengre kuldeperioder, og det er fare for at massen i biodoen fryser, kommer man ingen vei med etterpåklokskap.

Vinteren må forberedes, for eksempel ved å begynne sesongen med tom beholder. Muldoen eller andre biodoer med faste kamre må rett og slett brukes slik at man bytter kammer rett før kulda setter inn, slik at det er plass til vinterens produksjon.

Men det forutsetter at man også jevner til avfallet med dertil egnet redskap så lenge det ikke har frosset.

Refrenget fra produsenter av biodoer er unisont: "Velg en biodo med stor nok kapasitet". Da skal vinterproblemene langt på vei være løst.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag