Dette er kravene det lempes på

  • Ikke minstekrav til størrelse på bod og oppbevaringsplass. Det gjelder kun et generelt krav om at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring.
  • Krav til romhøyde reduseres fra 2,2 meter til 2,0 meter. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde. 
  • Ikke krav til spesielle energibestemmelser bortsett fra et generelt krav om å tilrettelegge for forsvarlig energibruk.
  • Lufting med vindu/lufteventiler anses som tilstrekkelig ventilasjon.
  • Ikke krav til trinnfri adkomst, dimensjonering for rullestol, passasjebredder og sideplass ved dør.
  • Ikke krav til radonsperre og tilrettelegging av tiltak i grunnen. Kravet om minimum radonkonsentrasjon i inneluften lempes ikke.
  • Ikke krav til tilfredsstillende utsyn.
  • Ikke krav til at arealet skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.
  • Ikke krav til at toalett og bad skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne – det vil si være tilgjengelig utformet.
  • Vindu som tilfredsstiller krav til rømningsvei anses som tilstrekkelig dagslys

(Kilde: Regjeringen.no)

Mens tekniske krav til nye bygg skjerpes og strammes inn, gjøres det motsatte med kravene om du skal gjøre om eller leie ut deler av boligen din.

Fra i år av har du større frihet til å bruke rom i boligen til oppholdsrom, og det er enklere å leie ut kjellerstua.

- Før stilte man samme tekniske krav til en slik omgjøring som man har stilt til helt nye boliger. Da blir det ikke bare dyrt, men noen ganger helt umulig, uttalte kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra november i fjor.

Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag.

Flere muligheter, men dårligere luft

Det er Oslo Economics som har gjort konsekvensanalysen av tiltaket. I deres rapport står det at i tillegg til at boligeierne får større disposisjonsrett over egen bolig, vil leietakere få litt mer å velge i.

«Leietaker vil kunne oppleve noe økt tilbud av utleieboliger, men bare i de kommuner der regelendringen ikke allerede er implementert. Det økte tilbudet vil kunne gi noe reduserte leiepriser, men antagelig ikke i vesentlig grad.»

Leietakere med lavt budsjett og lave krav vil kunne oppleve at det blir lettere å finne bolig tilpasset dem, står det videre i rapporten.

Med lavere standard kan imidlertid også brannsikkerheten bli lavere. I leiligheter som kun oppfyller minstekravene, er det også fare for helsa om man bor der over lang tid.

«For leietakerne vil ikke risikoen for radonstråling øke, siden regelverket her ikke endres. Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.»

- Den typiske leieboeren ser ut til å være en ung enslig med forholdsvis lav inntekt. Selv om det også finnes en mindre gruppe som kanskje har behov for å finne en varig og stabil bolig i leiemarkedet, kan det se ut til at tilbudet i stor grad er tilpasset etterspørselen fra dem med det midlertidige behovet, sier Finn Gjerull Rygh i Oslo Economics.

Ikke bare kortsiktige leieforhold

Lars Aasen er daglig leder i Leieboerforeningen. Han forteller at foreningen ikke synes tiltakene er dårlige, men at de ikke tror det vil gjøre ting spesielt mye bedre for leietakerne.

- Vi har gitt en høringsuttalelse i den saken, og da har vi sagt at vi har ingenting imot noen av disse endringene, men vi er usikre på om det er riktig strategi. Det vil senke standarden på utleieboligene og er det noe vi har nok av så er det boliger med dårlig standard.

- Om det blir særlig flere boliger ut av dette, det får tiden vise, sier Aasen.

Han er enig i at tiltaket kan være positivt for studenter som kun skal bo i leiligheten i en begrenset periode. Han tror også det kan ha en synlig effekt på leiemarkedet i distriktene, der markedet ikke er like presset som i byene.

Han tror imidlertid ikke at forskjellen vil bli spesielt stor i de større byene der flere og flere vil trenge bosted. Dessuten mener han det er viktig å huske at det ikke er alle som leier som har som plan å flytte ut igjen i løpet av kort tid, og at den nedsatte standarden på leilighetene kan gjøre det ugunstig å bo i dem over tid.

- Det er ikke bare studenter som leier. Mange bor midlertidig, men det er også mange som bor lenge i en leid leilighet.

- Vi mener det er andre ting som er mye viktigere, men det skal sies at det gjøres andre tiltak også.

Kan gå utover beboernes helse

Norsk Studentorganisasjon mener det er positivt at det gjøres tiltak som kan gjøre det enklere for studenter å få seg bolig.

- Vi i NSO synes det er positivt at man letter på utleieprosesser. Det er viktig at tunge, byråkratiske prosesser ikke kommer i veien for gode bomuligheter for studenter. Vi mener det er veldig viktig at kommunene og staten legger til rette for økt tilgjengeliggjøring av boliger, så sånn sett er dette et fint tiltak, sier Velferds- og likestillingsansvarlig i NSO, Jørgen Ringen Andersen.

I Byggmesterforbundet har de sagt seg kritiske til endringene. Forbundet er bekymret for beboernes helse i boliger der kun minstekravene er fulgt.

- Vi uttalte oss på høringen og er kritiske til dette fordi det blir redusert bokvalitet for leietaker. Det er ikke uten grunn at disse kravene er satt, sier Frank Ivar Andersen, og peker blant annet på at med en tometers takhøyde vil den dårlige lufta, som går oppover, ligge nærme der vi puster inn.

Foreningen mener noen av kravene godt kunne lempes på, men at det er strukket for langt, og at endringene gir dårligere sikkerhet for beboerne.

- Plan- og bygninngsloven har med helse å gjøre - de kravene vi har er ikke der for moro skyld.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!