Frost i rør

Unngå frostskader i vannrør

Dette må du passe på i sprengkulda.

FROST I RØR: Eksempel på rør som har løsnet fra kobling på grunn av frosset vann.
FROST I RØR: Eksempel på rør som har løsnet fra kobling på grunn av frosset vann. Foto: Foto: Sintef Byggforsk
Sist oppdatert
ISOLASJON AV RØR: Eksempel på lokal isolering av rør utsatt for trekk fra veggventil og
kaldras fra vindu.
ISOLASJON AV RØR: Eksempel på lokal isolering av rør utsatt for trekk fra veggventil og kaldras fra vindu. Foto: FOTO: Sintef Byggforsk.

Det er spesielt én ting du bør passe på for å beskytte boligen din mot sprengkulden vi opplever akkurat nå. Med enkle tiltak kan du nemlig hindre omfattende frostskader på boligen. Det som er mest utsatt nå i kulden er vannrørene.

- Det aller viktigste du kan gjøre er å få opp temperaturen i rommene der vannrørene er. Hvis du ikke vil ha på så mye varme, kan det også være en idé å isolere selve røret, sier Lars-Erik Fiskum, forskningsleder ved Vannskadekontoret ved Sintef byggforsk.

Trykket øker

Når vann fryser til is, øker volumet med 10 prosent og trykket i installasjonen stiger. Til slutt vil trykket som oppstår sprenge rør, koblinger, sprinklerhoder, tappearmatur og stengeventiler. Når det svakeste punktet i installasjonen brister eller trykket avlastes på annen måte, fryser resten av vannet momentant.

Det resulterer i tilsynelatende tilfeldige lekkasjer når isen i røret senere tiner.

- Står det vann i ledningsnettet og det fryser, utvider vannet seg og kan lage sprekker i rørene. Så lenge det er frost vil det ikke bli ytterligere skader, men når det tiner og hovedstoppekranen ikke er stengt, vil vannet begynne å fosse inn og får man ikke stengt det raskt vil dette kunne skape store skader, sier Robin Wulff-Nilsen, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring AS.

- Få opp varmen

I kjellere og boder er det som regel kaldt, så her er det viktig å få opp varmen.

- Men ikke la deg lure av at rommet er varmt. Hvis det er kald trekk like ved røret eller at røret ligger inntil noe som er kaldt, kan også det føre til problemer. Dersom du vet at du har vannrør liggende i yttervegg er det viktig med tilstrekkelig med varme i rommet som grenser til rørene.

Husk også på å stenge hovedstoppekranen i boligen ved lengre fravær.

Vanlige årsaker til frostsprengning

Uheldig plassering

Frostsprengning av vannførende installasjoner skyldes vanligvis at de er uheldig plassert i bygningen, for eksempel i kryperom, kalde loft og andre uoppvarmede rom, nær kuldebroer, på uheldige steder i isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk.

Periodevis ubebodde bygninger

Mange av vannskadene som skyldes frostsprengning, forekommer i bygninger som står ubebodd over lengre tid. Vannskadene oppstår fordi det føres lite tilsyn med vanninstallasjonene og kontroll med innetemperaturen i bygningen.

Vanngjennomstrømning

Vannførende installasjoner med liten eller ingen vanngjennomstrømning er mer utsatt for frostsprengning, fordi stillestående vann avkjøles raskere enn når det er i bevegelse.

Kilde: Sintef Byggforsk

- Det bør ikke være for kaldt i hus og hytter når de forlates. Det er viktig å ha på tilstrekkelig varme for å unngå frostsprengte rør. Hvis rørene fryser, kan rørene bli ødelagt og vannet fosser ut. Da kan eksempelvis den fine stua raskt bli forvandlet til en skøytebane, sier Stine Neverdal kommunikasjonssjef i Finans Norge.

Pass godt på hytta

I hytter bør alltid hovedstoppekranen stenges og vannrørene tømmes før hytta forlates.

- Husk også å tappe ut vannet fra vannledningene slik at det ikke står i rørene med fare for å fryse. Hvis det oppstår en vannskade på en hytte, går det ofte lang tid før skaden blir oppdaget og utbedret.  Dette er noe av grunnen til at hytteskadene ofte blir både store og kostbare, bemerker Neverdal.

La gjerne venner eller naboer stikke innom hytta dersom du sjelden er der.

 

Forårsaker 2-30 prosent av vannskadene

FROSSENT VANNRØR: Sprekk i kobberrør som følge av at vannet i røret har frosset.
FROSSENT VANNRØR: Sprekk i kobberrør som følge av at vannet i røret har frosset. Foto: FOTO: Sintef Byggforsk

Ifølge Vannskadekontoret ved Sintef Byggforsk utgjør frostsprengning i vannførende installasjoner et sted mellom 2 til 30 prosent av alle vannskader som oppstår i løpet av et år, avhengig av kuldeperiodenes varighet. I ekstremt kalde vintre kan vannskader fra frostsprengte installasjoner utgjøre 30 prosent av de totale kostnadene for vannskader. Frostsprengning skjer i få, korte perioder høst og vinter.

Tallet på vannskader forårsaket av frost varierer veldig fra år til år.

Tining av rør

Hovedavstengingsventil

Under tining av rør må hovedavstengingsventilen være stengt inntil man har oversikt over muligheten for

skader etter tiningen. Vannet settes forsiktig på mens rørene kontrolleres for lekkasjer.

Tinetransformator

Dersom man kan sette strøm mellom to punkter på vannrøret, kan frosset vann i metallrør tines med tinetransformator. Tinetransformator må bare brukes av rørlegger. Feil bruk kan medføre brannfare og livsfarlige elektriske støt.

Damp

Damp kan også tine frosset vann i rørene. Metoden er brukbar både for plast- og metallrør. Arbeidet må utføres av rørlegger med egnet utstyr.

Andre metoder

  • Å heve romtemperaturen er ofte den enkleste metoden for å tine frosset vann i rør. Man kan også bruke varmekilder som vifteovn, varmluftpistol og hårføner mot rørene. NB! Konsentrert oppvarming medfører brannfare og må skje under forsvarlig tilsyn og med slokkeutstyr tilgjengelig.
  • På grunn av brannfare er det forbudt å tine rør med åpen flamme. Åpen flamme kan også gi fare for «lokal» trykkøkning og koking i rørene.
  • Dersom rørene er montert åpent og fritt tilgjengelig, kan de tines ved hjelp av kluter og varmt vann. Denne metoden er både effektiv og ufarlig.
OPPTINING AV RØR: Tining med kluter og varmt vann er én av metodene du kan bruke for opptining av rør.
OPPTINING AV RØR: Tining med kluter og varmt vann er én av metodene du kan bruke for opptining av rør. Foto: FOTO: Sintef Byggforsk.

I normale vintre koster frostsprengning 100 – 300 millioner kroner pr. år. Vinteren 2010 kostet skadene fra frosne vannrør ca. 1,3 milliarder kroner, ifølge Vannskadekontoret ved Sintef Byggforsk.

- Dette har klar sammenheng med hvor kalde vintre vi har. Vinteren 2010 var sprengkald og med kulde mange steder der det vanligvis ikke er så kaldt, sier Stine Neverdal kommunikasjonssjef i Finans Norge.

Tallet varierer dermed eksempelvis fra beskjedne 874 vannskader relatert til frost i 2008 til hele 20 014 i 2010, ifølge Finans Norges vannskadetall. Det er altså blant annet vinterens temperaturer som har betydning for skadeantallet, og den var kald over store deler av Norge i 2010.

Vinteren 2010 skiller seg ut

- Vinteren 2010 var svært kald og da oppsto det mange forsikringssaker på grunn av frosne vannrør. Vintrene etter det har vært «snillere».Men nå er det meldt veldig kaldt vær framover og da kan det igjen oppstå problemer for mange, påpeker Fiskum.

Han tror mange glemmer hvilke forholdsregler de bør ta siden det er så lenge siden vi hadde en skikkelig kald vinter.

 I tillegg er det bygget mange nye hus siden i 2010.

De endelige tallene for 2015 er ikke klare ennå, men ifølge Finans Norge ble det registrert 1108 vannskader relatert til frost etter tre kvartaler i 2015.

- Vi må ha med de siste månedene før vi kan si noe om hele året og sammenlikne med fjoråret. Etter tre kvartaler har vi flere frostskader i 2015 enn i 2014, forteller Neverdal.

Kontakt fagfolk

Hvis skaden har skjedd og rørene har fryst er det viktig å reagere raskt for å unngå ytterligere skader. Du kan også forsøke å tine opp rørene selv, men da bør du vite hva du holder på med.

- Unngå å bruke verktøy som kan gjøre skadene større. Er du usikker så bør du kontakte fagfolk. Det viktigste er å få stengt stoppekranen til vannet. Hvis det er vanskelig eller ikke mulig å stoppe vannet, bør rørlegger kontaktes, råder Wulff-Nilsen i KLP Skadeforsikring AS.

Selv de som er heldige, som ikke opplever å få frostskader på vannrørene, bør være obs.

For selv om det ikke er synlige skader på rørene, kan kulden ha forårsaket såpass store skader at ødeleggelsen inntreffer ved neste kuldeperiode.

- Er du i tvil bør du får en rørlegger til å komme og sjekke, råder Sintefs Fiskum.

 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

EKSPERTER: 1. Lars-Erik Fiskum, forskningsleder ved Vannskadekontoret ved Sintef Byggforsk. 2. Stine Neverdal kommunikasjonssjef i Finans Norge. 3. Robin Wulff-Nilsen, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring AS.
EKSPERTER: 1. Lars-Erik Fiskum, forskningsleder ved Vannskadekontoret ved Sintef Byggforsk. 2. Stine Neverdal kommunikasjonssjef i Finans Norge. 3. Robin Wulff-Nilsen, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring AS. Foto: FOTO: Sintef Byggforsk, Finans Norge og KLP Skadeforsikring AS.

Denne saken ble første gang publisert 08/01 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også