Dette betyr de nye kravene:

Mer energieffektive vinduer enn i dag – Dette betyr typisk trelags vinduer med isolert ramme og karm. I tillegg til redusert energibehov, gir mer effektive vinduer mindre kaldras og en jevnere temperaturer.

Mindre varmetap gjennom luftlekkasjer (sprekker, ujevnheter) i bygget (bedre tetthet)

Bedre isolert gulv

Mer effektive tekniske installasjoner – Det innebærer mer energieffektiv teknologi i ventilasjonsanlegg og vifter. For yrkesbygg blir det også skjerpede krav til mer energieffektiv belysning, og behovsstyring av ventilasjon og belysning. For eksempel slik at disse anleggene skrur seg av om natten og utenfor arbeidstid.

Mer klimavennlig energiforsyning – Det blir ikke tillatt å installere fossil energi (oljefyr, parafinovn, gasskjel).

Økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming – Det blir økt mulighet til å bruke elektrisitet, dvs. panelovn og el-kjel, til oppvarming i nye bygg under 1000 kvadratmeter.

Bygg over 1000 kvadratmeter må bygges med vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet.

Småhus må bygges med skorstein – Nye småhus må ha skorstein, slik at det er mulig å benytte bioenergi (som vedfyring). Det kan gis unntak fra kravet om skorstein for småhus med vannbåren varme, eller småhus som er mer energieffektive enn kravene.

Flere muligheter for unntak fra energikravene – Det åpnes for flere unntak fra de nye kravene, blant annet for laftede boliger og bygg, og for små bygg og fritidsboliger (hytter) under 70 kvadratmeter. Det åpnes også for et nytt unntak for bygg som produserer sin egen elektrisitet, for eksempel bygg med solceller på taket.

(Kilde: Regjeringen.no)

1. januar 2016 kom det nye energikrav til nybygg. Kravene skal kunne gjøre nye bygg opptil 25 prosent mer energieffektive.

- Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og mye går til oppvarming. Nye energikrav vil spare like mye energi som om lag 50 000 husholdninger bruker per år. Det er bra både for forbrukerne og for miljøet, har klima- og miljøminister Tine Sundtoft tidligere uttalt i en pressemelding.

Foreløpig er det kun snakk om en overgangsperiode på ett år, men fra og med 1. januar 2017 vil kravene gjelde for fullt. I overgangsperioden kan utbyggere selv velge om de vil bygge etter de nye eller de gamle kravene.

Bekymret for inneklimaet

Alle er imidlertid ikke like begeistret. Kai Gustavsen i Norges astma- og allergiforbund (NAAF) mener det stadige fokuset på å minske energibruken kan gå på bekostning av beboernes helse og trivsel.

- Det vi er bekymret for er at det er så mye fokus på energibesparelse, og ikke på at det er mennesker som skal bo, leve og trives i boligene.

Med de nye kravene skal boligene være godt isolerte – det skal være energieffektive vinduer og tettere bygg med mer isolasjon i gulv. Dette skal blant annet kunne gi jevnere temperaturer i boligen.

- Med den isolasjonstykkelsen er det større risiko for fukt inne i veggen dersom det blir hull i isolasjonen, og vi vet rett og slett for lite om hvordan det kan påvirke, sier Gustavsen.

På den positive siden blir problemet med fuktskader på bortgjemte, kalde flater, som bak møbler, et mindre problem med jevnere temperaturer.

Ifølge Gustavsen krevet tette boliger at boligeierne også må ha grunnleggende kunnskap om drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg, slik at de ikke blir syke i boligen. NAAF vil arbeide for at alle energibesparende tiltak blir risikovurdert med tanke på helse og trivsel.

- Det bør være mer fokus på at det skal være hus man skal bo og trives i, og ikke bare på energien, understreker han.

Viktig med tilstrekkelig ventilering

Også overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke, har stilt seg skeptisk til fokuset på energieffektivisering, blant annet med tanke på faren for fuktskader.

Hans bekymring går blant annet på at han mener vi ikke vet nok om hvor lenge de stadig tykkere veggene med isolasjonen vil holde seg fri for fukt.

- I moderne hus som vi bygger her i Norge er det viktig å ha en fuktsperre – en plastfilm innenfor isolasjonen som skal hindre at inneluft trenger ut i veggen, kondenserer og gir fuktskader. Spesielt i passivhus der veggene er veldig tjukke er man enda mer avhengig av at fuktsperren er helt tett. Det er viktig at det ikke går hull på den. Hvor sikre er vi på at den holder om 100 år? Det skulle jeg gjerne visst litt mer om.

I passivhus er energibruken lavere enn standardbygg i dag. De nye kravene innebærer «passivhusnivå» og betyr ikke at det må bygges etter «passivhusstandard». Det er altså lov å bruke andre løsninger dersom man oppnår samme lave energibruk som ved passivhus.

Bakke mener det er viktig med energieffektivisering, men er usikker på hvilken effekt det vil ha på inneklimaet på lang sikt.

- Det må være tett, men vi må ha tilstrekkelig med ventilasjon. Vi vil jo helst ha nok luftskifte gjennom ventilasjon, ikke gjennom utilsiktede luftlekkasjer i bygningen.

Statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener imidlertid de nye kravene legger til rette for et godt inneklima.

- Vi skal selvfølgelig ha et sunt og godt inneklima. Nye energikrav gir gode forutsetninger for godt inneklima og god bokomfort. Et bedre isolert hus gir jevnere innetemperatur. God tetting gir mindre ukontrollert luftlekkasje og mindre risiko for fuktskader. Fukt kan gi store konsekvenser for inneklima med råte og mugg. Godt isolerte bygg med god ventilasjon legger til rette for bedre inneklima. Og fortsatt er det slik at vinduer kan åpnes dersom det er behov for lufting.

Gjelder kun nye bygg

De nye kravene har en prøveperiode på et år, og trer ikke i kraft for fullt før i januar 2017, og foreløpig kan byggebransjen altså velge om de vil forholde seg til nye eller gamle krav. De nye kravene gjelder nye bygg, samt ved omfattende restaurering av gamle bygg.

Hos Sintef byggforsk forteller forskningssjef Anders Fylling at de støtter flere av de nye kravene, men mener de burde vært strengere om vi skal nå målet med et nesten nullenerginivå i 2020.

- Vi er enige i at det er nødvendig med nye energikrav, men vi mener at de innstrammingene som er gjort ikke er tilstrekkelig. Kravene er for langt unna målet for 2020.

Han mener det dessuten bør det stilles krav til eksisterende bygg også.

Fylling er imidlertid ikke bekymret for inneklimaet i de nye boligene.

- Nei, vi er ikke bekymret for at inneklimaet skal bli dårligere som følge av strengere krav. Vi klarer å bygge tette bygg med godt inneklima. Det gjelder å gjøre det riktig, og kravet til tetthet er det veldokumentert at næringen får til.

De nye reglene kan du lese på Lovdata.no. Sammen med at kravene er strengere, skal de også være mer fleksible og også enklere enn tidligere. Blant annet åpnes det for at små boliger kan få fritak fra flere av kravene.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!