Skorsteinen, eller pipa som det heter på folkemunne, er krumtappen i fyringsanlegget. På en typisk énetasjes hytte er den ofte svært kort, og kort pipe betyr dårlige og ustabile trekkforhold, fordi det er en klar sammenheng mellom trekk og pipehøyde. Fire meter er absolutt minimumslengde for en pipe. Det er derfor viktig at piper på vanlige hytter minst strekker seg de foreskrevne 80 cm over mønet, og at det tas hensyn til lokale forhold. Hvis ikke kan det bli vanskelig å få fyr på en kald ovn.

Dårlig trekk

Dårlig trekk kan også gi luftpropper øverst i pipa, med røyk og dårlig forbrente gasser som resultat. Det kan igjen føre til "forpufninger" der det blåses røyk og sot ut av ovnen. Hvis vegetasjon eller landskap gir vindnedslag i pipa, kan en pipehatt ofte løse problemet. Piper må være tette og ha jevnt løp innvendig. Å skjøte en pipe som er for kort er greit, men tverrsnittet må være konstant fordi variasjoner i tverrsnittet betyr turbulens, ekstra avsetning av sot og bek og økt fare for pipebrann. En hyttepipe kan ha like mange "driftstimer" som ildstedet hjemme. Ofte er vedovnen eller peisen den eneste varmekilden på hytta, noe som øker produksjonen av sot og bek. Dette kompenseres imidlertid av hard fyring hver gang hytta tas i bruk vinterstid, ved at sot og bek forbrenner og forsvinner ut av pipa. Fyr bare ikke så hardt at det blir pipebrann.

Valg av pipe og ildsted

De fleste elementpiper og vedovner skal passe bra sammen. Men sjekk gjerne med produktinformasjonen om det kreves spesielt tverrsnitt eller andre forhold til ovnen du anskaffer. I dokumentasjonen finnes blant annet opplysninger om krav til pipe og plasseringsmuligheter i forhold til gulv og vegg samt brannmur. Er røykkanalen i pipa for tynn eller for vid, kan det oppstå funksjonsfeil. Tar man ikke hensyn til at ildsted og pipe skal passe sammen, kan vi ende opp med dårlig trekk og tilbakeslag med røyk i stua. Sjekk pipa og spør og grav hos forhandleren før du bestemmer deg for ildsted.

Ildsted og oppvarmingsbehov

Mange velger vedovn og støvsuger etter samme kriterier: "Flest mulig watt er bra". Da er det lett å ende opp med en ovn som forvandler hytta til en badstue på kort tid. I følge Ivar Bjerke i Norsk Brannvernforening er nettopp dette en typisk feil hos mange ovnskjøpere. Resultatet er at man vegrer seg for å bruke ovnen fordi varmen i stua blir helt uutholdelig på kort tid. I produktdokumentasjonen til ildstedet står det bl.a. hvilket areal det er beregnet å varme opp.

På en hytte kan du regne et varmebehov på ca. 80-90 W pr. m2. Til oppvarming av et areal på 70 m2 vil et ildsted med ca. 6,0 kW nominell effekt være ideelt. Man vil da kunne dekke varmebehovet også i kalde perioder. God fyr i et lite til middel ildsted gir bedre effekt enn å småfyre i et stort. Dessuten gir skikkelig fyring mindre sot i røykkanaler og vinduer på ovnsdørene.

En av fire sover utrygt på hytta

Hvorfor ingen tekst?

Minst en av fire hytter mangler fungerende røykvarsler, i følge en undersøkelse gjennomført av Norsk brannvernforening og TrygVesta. Hyttefolket må minnes om å ta brannsikkerheten på alvor.

- 30 000 norske hytter mangler røykvarsler. I tillegg er det mange hytteeiere som ikke har byttet batteri i røykvarsleren på over ett år. Sikkerheten får åpenbart ikke samme fokus på hytta som hjemme, sier skadedirektør Karsten Kristiansen i TrygVesta.

I påsken 2008 ble det derfor delt ut 2000 gratis røykvarslere og informasjonsbrosjyrer. Brosjyren inneholder råd om forebygging av brann, samt huskelister for egenkontroll.

Les hele saken her:

Norsk Brannvernforening

Last ned kampanjebrosjyren "Trygg hyttekos" som PDF.

Ventilasjonen i hytta

Enhver forbrenning krever lufttilførsel, og peisbålet er intet unntak. Er det utilstrekkelig med lufttilgang i rommet der ildstedet står, vil veden brenne dårlig. Det er enorm forskjell på ovn og peis i denne sammenhengen. En liten peis med åpning 40 x 50 cm vil trenge hele 200 kubikkmeter luft pr. time! Til sammenligning vil en gjennomsnittlig vedovn bruke ca. 10 kubikkmeter i timen. Når det er kaldt ute, kan en stor, åpen peis i full fyr i verste fall trekke så mye kaldluft inn i hytta, at lufttemperaturen i hytta synker i stedet for å stige. Mange pipeprodusenter lager nå elementpiper med eget friskluftinntak på toppen av pipa. Friskluften trekkes ned til ildstedet, forbrenner og går deretter ut som røyk. Dermed unngås det at kald uteluft trekkes gjennom hytta.

Trekkforhold

Det er små marginer når det gjelder trekk i pipa. Ideell trekk i en pipe er 0,001-2 bar. Et godt magadrag for en garvet rødmixrøyker tilsvarer et sug på ca. 0,300 bar, mens trykket i et bildekk til sammenligning er ca. 2 bar. Vanlig trekk i en pipe er altså svært beskjeden i forhold til andre kjente verdier. Trekk i pipa er dermed lett å påvirke - f.eks. med en avtrekksvifte på kjøkkenet. Å kontrollere trekken i pipa krever derfor litt omtanke.

For dårlig trekk

Dårlig trekk i pipa gjør det vanskelig å få fyr på bålet. Det kan også gi røykutslag og andre feilfunksjoner av mer eller mindre dramatisk art. Dårlig trekk kan skyldes at pipetverrsnittet er for stort, slik at røykhastigheten oppover blir for lav. Det kan medføre at pipa kommer for sent opp i driftstemperatur - noe som øker sjansene for kaldluftspropper øverst i pipeløpet og ansamling av uforbrente røykgasser med risiko for utpuffing og røyk i stua. Løsningen er å montere ekstra pipeinnsats som gir mindre innvendig pipetverrsnitt og større røykhastighet.

Også for lite pipetverrsnitt kan gi dårlig trekk hvis ildstedet er for stort. Løsningen er da å bytte til et mindre ildsted.En kort pipe gir i utgangspunktet dårligere trekk enn en lang. Kommer pipetoppen lavere enn møne og terreng og vegetasjon rundt hytta, vil lokale vindforhold lett kunne føre til røyknedslag. Høyere pipe eller montering av egnet pipehatt kan være løsningen.

Der det er to ildsteder på samme pipestokk i samme etasje, må avstanden mellom rørene være minst 20 cm, ellers vil luftstrømmene fra de to ildstedene forstyrre hverandre og gi trekkproblemer. Åpne peiser må alltid ha et velfungerende spjeld ettersom luftstrømmene fra slike får stor betydning for andre ildsteder på samme pipestokk.

Undertrykk i rommet er hovedårsaken til driftsforstyrrelsene ved fyringsanlegg, i følge Norsk Brannvernforening. Det motvirker oppdriften i pipa og gir dårlig eller ingen trekk og lite futt i bålet. Undertrykk kan oppstå hvis hytta er for tett. Prøv da å sette opp et vindu på vidt gap. Hjelper det, tyder det på at problemet kan løses ved å montere flere friskluftventiler.

Undertrykk kan det også bli når ildstedet står i den enden av hytta som ligger i le for vinden. Det dannes da gjerne et horisontalt sug ut av hytta. Dette suget vil kjempe mot trekken i pipa, men kan kompenseres ved å åpne ventilene på losiden (vindsiden) for å skape overtrykk i hytta. Sprekker i pipa kan også gi dårlig trekk. Sjekk først pipa over tak. Det er her nedbrytningen skjer først. Sjekk samtidig om noen av feielukene står åpne eller ikke er tette.

Når det er dårlig trekk i en kald pipe, kan det rett og slett skyldes at pipa er for kald. I en uoppvarmet hytte kan dessuten innetemperaturen være lavere enn utetemperaturen. Slikt blir det ikke mye oppdrift av. Løsningen er da å fyre opp pipa før det fyres opp i ildstedet. Bruk noen sammenkrøllede avissider e.l. og fyr opp i nedre feieluke eller oppe ved hvelvplaten i ovnen, slik at lufta i pipeløpet blir oppvarmet.

For god trekk

Faren ved for sterk trekk er at det flytter forbrenningen fra brennkammeret til røykrør og pipe. Det gir dårlig varmeeffekt og mye soting. Men det kan også gi svært høy temperatur i selve pipa - over 1000 grader er målt i slike tilfeller. Men hvordan vet vi om det er for god trekk? Et tips er å stenge alle ventiler i hytta og se om bålet brenner like godt. I så fall (om ikke hytta er svært glissen og trekkfull), er trekken i pipa for sterk og bør begrenses.

For å redusere trekken i pipa må det monteres en trekkbegrenser - f.eks. et spjeld i røykrøret eller annet som reduserer luftmengden. Et toppmontert rør med 90 graders bend, som går gjennom stua før det går inn i pipa, vil kunne bidra til redusert trekk. For god trekk eller dårlig kontroll med trekken kan skyldes en defekt pakning i ovnsdøra.

Brannmur

En brannmur skal brannteknisk tilsvare en minst 10 cm tykk mur av lettbetong (Leca o.l.) gassbetong (Siporex e.l.), tegl eller en 10 cm tykk støpt vange. Det finnes også plater på 50 mm som oppfyller kravet (f.eks. Ventotec fra Sigur Ziem AS). Alle nyere ildsteder (med produktdokumentasjon) er testet med brannmur montert direkte på brennbar vegg. Slike ildsteder trenger derfor ikke lufting bak brannmuren. Ovner uten produktdokumentasjon krever luftet brannmur. Det er to vanlige måter å lufte en brannmur på. Den ene ble i flere år anbefalt av NBI, og gikk ut på å lage en 10 mm spalte bak og delvis under brannmuren. Spaltene skulle imidlertid vise seg å bli tettet igjen av støv og annet, som dermed reduserte effekten.

Den andre, nyere metoden er å montere brannmuren direkte på en brennbar vegg, men i tillegg montere en skjermplate i stål minst 15 mm fra muren i en utstrekning som er 10 cm større enn ovnens sider (horisontalprojeksjon). I mellomrommet mellom platen og muren, vil det gå en sterk, oppadstigende luftstrøm som transporterer vekk mye av varmen før den treffer selve brannmuren. Dette har vist seg svært effektivt for å redusere varmen i brannmuren og bakenforliggende treverk.

Pipehatter

Det finnes flere typer pipehatter med forskjellige funksjoner. Noen er enkle og skal primært hindre snø og vind å slå ned i pipa. Andre skal i tillegg forsterke trekken ved å tvinge horisontal luftstrøm oppover - enten med faste lameller eller ved hjelp av et svingbart rør som er skrådd oppover. De mer avanserte pipehattene har elektrisk drevet vifte som sørger for oppdriften i pipa.

Ta feiejobben selv

Når hytta ligger utenfor allfarvei, blir det i praksis aldri noen kontroll fra feiervesenet. Dette er imidlertid opp til hver enkelt kommune å bestemme. For egen sikkerhet bør man selv utføre det viktigste av jobben. Bruk gjerne en kraftig lommelykt og sjekk pipa på kveldstid når det er mørkt ute. Sjekk innvendig tverrsnitt på pipa og kjøp deg en passende skorsteinsbørste av fjærstål og en sotline med lodd f.eks. hos Clas Ohlson, hvis du ser at pipa er lodden av sot inni. Enkelte feiervesener låner ut slikt utstyr. En tull med ståltråd eller filler surret på en stang kan også brukes.

Er du det minste i tvil om pipas tilstand så spør feiervesenet i kommunen om råd! Røykrøret fra ovnen og inn i pipa må også sjekkes. Et loddent røykrør virker isolerende, og drar med seg varmen videre inn i pipa og opp til kråkene. Husk at et nyfeid røykrør mellom ovn og pipe gir ekstra varme - ca. 1000 W pr. meter! Det sparer deg for en del turer ut i vedbua.

Tips

Norsk Brannvernforening har en instruktiv video som viser riktig fyring: Brannvernforeningen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!