Fakta om strøsalt

  • Smelteprosessen er en kjemisk prosess som krever energi. Her har saltene ulike egenskaper. Kalsiumklorid og magnesiumklorid avgir varme, mens natriumklorid krever varme.

 

  • Steinsalt, koksalt og havsalt/sjøsalt er alle natriumklorider. Forskjellen på disse er at steinsalt utvinnes fra gruver, mens havsalt utvinnes fra sjøen. Steinsalt og havsalt har ulik kornstruktur, men samme kjemiske egenskaper og samme kjemiske formel (NaCl).

 

  • Magnesiumklorid forekommer løst i sjøvann, i saltsjøer (eks. Dødehavet) og avsatt i jordskorpen som mineralet karnalitt. Saltet er svært hygroskopisk, noe som betyr at det trekker ut fuktigheten fra luften og annet det kommer i kontakt med. Oppbevares i tett og lukket emballasje.

 

  • Kalsiumklorid fremkommer som et biprodukt ved produksjon av soda (natriumkarbonat). Saltet er svært hygroskopisk (trekker til seg fuktighet) og lett løselig i vann. Oppbevares i tett og lukket emballasje.

Kilder: S. E. Endresen, salt.no

Strømidler som skal fjerne is selges i økende grad over disk her til lands. De har navn som "Isbryter'n", "Ice-X", eller de går under fellesbetegnelsen "strøsalt".

Innholdet i disse pakkene er i store drag akkurat det samme som strøs på bilveiene våre.

Midlene har noe ulike egenskaper, selv om alle er kloridforbindelser (saltforbindelser).

Det er i hovedsak tre kloridforbindelser som selges i kategorien strøsalt i Norge: Natriumklorid, magnesiumklorid og kalsiumklorid.

Hvis du nå tenker at natriumklorid er det samme som du strør på maten, har du helt rett.

- Mest effektivt å salte på bar bakke

Innkjøpsleder Bjørn E. Heggedal i Mesta har arbeidet med salt siden 2003.

Han sier det er mange meninger om hvor, hvordan og når man skal salte. For "salt" er ikke bare salt.

De strømidlene har ulike egenskaper og forskjellig grad av blant annet effekt og forurensing.

Men selv om saltet er det samme som strøs på bilveiene, er det forskjell på å strø veiene og hjemme.

- Det er stor forskjell på å salte de store bilveiene og hjemme på gårdsplassen, sier Heggedal.

- Om du har en gårdsplass du ønsker å strø med salt for å minske muligheten for at det dannes hålke, må du følge med på værmeldingen, ettersom det er mest effektivt å salte på bar bakke rett før snøen kommer, forteller Heggedal.

Salter man på bar bakke vil det redusere muligheten for at snøen binder seg til underlaget og is dannes.

- Strør du når det allerede er falt snø eller det har lagt seg is, må du bruke langt større mengder, og det er lite trolig at du får ønsket effekt av strømiddelet.

Har du ansvar for en større vei, eller har omfattende bruk av veien på nivå tilsvarende det vi kaller trafikk, kan du strø ved større snøfall og lavere temperaturer og fortsatt dra nytte av det hvis du måker jevnlig:

- Biler som kjører på veiene skaper friksjon, som igjen skaper varme og bidrar til å øke effekten av veisaltet. Det ser vi tydelig om vinteren på tofeltsveier; den filen det kjøres mest i, har svartere spor og mindre snø, enn filen der det er mindre trafikk.

Grunn, vær og bruk avgjørende for effekt

Hva slags underlag du har i oppkjørselen er med på å bestemme hvordan du bruker strømiddelet.

Har du asfalt, vil det være lurt å bruke snøfreser eller måke områdene for hånd ved større snøfall. Det vil ikke holde oppkjørselen helt snøfri, men du vil unngå at det dannes klink-is eller hålke. Det samme gjelder belegningsstein.

Har du gruslagt adkomst og denne ikke er tælet, kan saltet bidra til å hindre isdannelse over en lengre periode hvis det er bevegelse i underlaget. Er grusen fryst, kan du salte topplaget og på den måten forhindre at det dannes heldekkende is.

- Ved mindre snøfall vil det være større sjanse for å få snø- og isfri adkomst til boligen også for dem med asfalt eller belegningsstein, forteller Heggedal.

 

EFFEKTIVT: Fjerner du snøen før du salter, får du mest effekt ut av hvert saltkorn. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Saltet fjerner ikke isen

Hvis holka får lagt seg, er det nesten umulig å fjerne den ved bruk av bare salt. Det vil svekke isen noe, det må da påføres store mengder.

- Et saltkorn vil smelte isen der det ligger. Men når du strør fra toppen, forbrukes energien lenge før saltkornet kommer gjennom tykk is, sier Heggedal.

Tykk is må fjernes med mekanisk kraft, bare hvis isen er veldig tynn kan det hjelpe å salte.

Har du hålke på gårdsplass eller i oppkjørselen, er det strøing som gjelder.

- Skjellsand, sand eller grus vil gi feste på isen. Det kan være lurt å blande strøsand med salt. Da smeltes topplaget og sanda fryser inn i isen, slik at den ligger stabilt og ikke føyker unna så lett.

Når salt lager is

Er du riktig uheldig og strør på helt feil tidspunkt, kan du risikere å lage mer is når du salter.

- Salter du før et moderat snøfall vil den nederste centimeteren smelte, mens de neste to-tre centimetrene snø legger seg over det bløte. Det går fint, med mindre du er uheldig og temperaturen synker kraftig etter snøfallet. Da vil det bløte nederst fryse til is, forklarer Heggedal.

Snør det mye etter du har saltet, opp mot 20 centimeter, har du paradoksalt nok bedre sjanse til å unngå isdannelse.

- Da vil laget med vann eller slaps bli isolert mot kulden av snøen, selv om temperaturen synker.

Heggedal gjentar at det er viktig å lese været og følge med på værmeldingene, for å få nytte av saltbaserte strømiddel hjemme.

- Faller det litt snø før du får strødd, måker du først.

Svein Erik Engebretsen er kjemiker og arbeidet mange år i firmaet AS Schram & Co, et av landets første saltimportørfirma. Han er enig med det Heggedal forklarer om saltets egenskaper.

- Når saltet tiner is eller snø, vil det dannes en saltløsning av vann og salt. Dette vil ikke fryse så lenge konsentrasjonen av salt er stor nok. Mer nedbør gjør at saltløsningen vannes ut, og da vil det fryse lettere fordi frysepunktet stiger, sier han.

- På den måten kan salting bidra til å danne is, i stedet for å fjerne is.

Tenk selv og skriv logg

Endresen, som i dag arbeider som rådgiver og foreleser i eget selskap (SEE Consulting), oppfordrer alle som kjøper salt til hjemmebruk, å tenke selv.

- Det er ingen grunn til å salte mye. Du må kjenne produktet, hvordan det skal brukes, og underlaget det skal brukes på. Har du liten effekt av saltet, bruker du det feil. En hovedregel er å salte på minst mulig snø.

Han gjentar Heggedals oppfordring om å lære seg å lese været, i tillegg til å lese værmeldingen.

- Det kan være nyttig å lære seg å lese været og prøve og feile, og samle erfaringene i notater eller lage en logg. På den måten vil du samle nok erfaring til å forstå mulighetene og begrensningene salting gir, sier han.

- Effektiv salting oppnår du ved å salte på riktig tidspunkt, fjerne slaps eller vann som kan oppstå, og la underlaget tørke opp.

FEIL BRUK AV SALT: Salter du på snøen, og det fryser på, risikerer du å lage mer is i stedet for at snøen fjernes. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Forurensende salt

Mange er bekymret for at salting av bilveier, og nå oppkjørsler og private adkomster, bidrar til større forurensing. For det er akkurat det samme saltet du får i varehandelen, som strøs på bilveiene.

- Kloridbaserte salter som slike strømidler er, kan skade plantene dine hvis du bruker mye. Klorid som havner i rotsonen tas lett opp av planter og kan gi skade på bladene, sier Per Anker Pedersen, Førsteamanuensis ved Institutt for plantevitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

- Enhver må vurdere behovet for salting opp mot den skaden middelet kan gjøre på vegetasjonen.

Du bør også ta hensyn til korrosjon, altså at saltet ødelegger betong, asfalt og andre strukturer - som understellet på bilen din. Skotøy og dyrepoter er også følsomme for salt.

Brorparten av de issmeltemidlene du får i handelen er enten et av de tre natriumklorid-typene, eller magnesiumklorid. Issmeltemiddelet Ice-X er et av få som består av calsiumklorid.

Det produsert av AirSponge Norge AS og markedsføres som uskadelig for planter. Bør man i så fall velge dette middelet, hvis man er redd for plantene sine?

- Jeg er ikke av denne oppfatningen, sier Bjørn Heggedal i Mesta.

- I stor konsentrasjon, for eksempel i smeltevann fra oppkjørsel, vil calsiumkloridet kunne være skadelig for plantene. Samme hvis du har det direkte på planten. Brukes middelet til å fjerne is på vei, og det ikke er beplantning der, og du følger anvisningene, er beplantningen din trygg, sier daglig leder i AirSponge, Steinar Halvorsen.

Leser vi på databladet som følger smeltemiddelet, ser vi at det er påkrevet med støvmaske og vernebriller, og du må ha på deg vernehansker av butylgummi:

"Gjennombruddtid er ikke fastsatt. Hansketypen må være av motstandsdyktig materiale og man bør søke råd hos hanskeleverandøren".

Også magnesiumklorid bør behandles med hansker på. Les alltid pakningsvedlegget og følg veiledningen for bruk i henhold til produsentens anvisninger, for å være trygg.

- Bruker du handsker og en spade, er det nok. Og bruk hodet, sier Halvorsen.

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!