Valg av madrass
Rådene for å finne riktig madrass
Feil madrass kan være årsaken til vond rygg og dårlig nattesøvn.
Våkner du frisk og opplagt hver morgen eller føler du at du får for lite søvn? En god natts søvn er alfa og omega for helsen og trivselen din. Og madrassen er faktisk selve fundamentet for god søvn. Nettopp derfor er det viktig at madrassen din gir deg den støtten og komforten du faktisk har behov for.
Selv om det er mye du kan gjøre selv for å gi madrassen din lang levetid, bør den med tiden skiftes ut.
Tips til madrassjakten
Enten du har innsett at tiden er moden for å kjøpe deg en ny madrass - eller du ønsker å sjekke om den du har holder mål, bør du vite at hver og en rygg er forskjellig.
Preferansene for hva man ønsker vil være forskjellig. Noen foretrekker dem faste, mens andre vil ha en madrass de kan synke litt ned i.
Likevel er det noen punkter du kan orientere deg etter på madrassjakten, ifølge ekspertene.
En jungel av madrasser
Noe av utfordringen når man skal gå til innkjøp av ny madrass er at det finnes så mange forskjellige typer og merker. Og noe som er riktig for en person, kan slå helt feil for en annen. Samtidig er valg av madrass veldig viktig, for konsekvensene ved å ha en madrass som ikke fungerer kan bli store.
- Konsekvensene av feil madrass vil være at man ofte har vondt og er stiv i kroppen om morgenen, og man har kanskje ikke fått den hvilen man ønsker seg gjennom natten, sier Anders Bjercke, kiropraktor ved Fokusklinikken Økern.
- Det er spesielt vekten på personen som avgjør hvilken madrass man bør velge. Generelt kan man si at jo tyngre personen er, jo fastere madrass - og omvendt, utdyper Bjercke.
Synker sammen etter bruk
Ulike madrasstyper
Springfjærmadrasser: Bygd opp av forskjellige typer fjærer uten en fast ramme. Løse madrasser er brukervennlige fordi de kan snus og brukes på forskjellige måter. Det gjør også at de varer lenger.
Rammemadrasser: Bygd opp med et fjærsystem som ligger på en treramme. En rammemadrass trenger ingen fast sengeramme og vil virke mindre ruvende enn mange senger.
Skummadrasser: Det selges mer av disse i Europa enn av for eksempel fjærmadrasser. Man kan gjøre mer med en skummadrass, som for eksempel å støpe den i form, så den blir mer individuelt tilpasset. Hos en voksen person bør tykkelsen være på minimum 15 cm.
Tempurmadrasser: Lagd av spesialskum som former seg etter kroppen når madrassen utsettes for varme og vekt. Den kan i mange tilfeller være gunstig for folk med ryggproblemer. Den gir en følelse av å svøpe seg rundt deg, og det gjør at mange snur seg mindre om natten.
Kontinentalmadrasser: En kombinasjon av ramme og vendbar madrass. Nederst mot gulvet brukes rammemadrass med ben eller sokkel, oppå disse legges vendbare madrasser, og på toppen brukes gjerne en overmadrass.
Overmadrasser: Blir brukt over andre madrasser for å gi ekstra komfort. Fordi trekket gjerne kan vaskes blir det ofte anbefalt av hygienegrunner.
(Kilde: Rom123, Wikipedia og Norsk Sengesenter)
Gjennom livet kan det være at man bør bytte madrass, for eksempel om man går opp eller ned i vekt, eller blir gravid.
Hvis man har en partner kan det være at vektforskjellen er stor, og at man bør ha en delt madrass med forskjellig fasthet.
- Noen madrasser har også en fastere og en mykere side og man kan velge den siden man ønsker. En madrass bør kunne støtte alle kroppens kurver uten at den synker sammen. Man bør ha muligheten til å snu seg i løpet av natten uten vanskeligheter. Blir madrassen for myk kan det å snu seg være vanskelig, og er den for hard snur man seg kanskje veldig ofte, uttaler Bjercke.
Når madrassen blir eldre vil den ofte synke sammen der den har blitt belastet mest. Konsekvensen da er at den vil gi deg dårlig støtte - og da er det på tide å kjøpe ny.
Rumpa ned i madrassen
Ifølge Tommy Skipnes ved Norsk sengesenter. har sovestillingen betydning for nattesøvnen.
- Ligger du mye på magen, bør du satse på en madrass som er fast, så du unngår svai i korsryggen.
Men dersom du ligger mest på ryggen, mener Skipnes det er viktig at rumpa ligger ordentlig ned i madrassen, så du sikrer deg støtte i korsryggen. Liker du deg på siden, er det viktig at hoften og skulderen synker litt ned.
- Vi bruker for liten tid på madrasskjøpet
Butikkene har i mange tilfeller skjematiske oversikter for hva du bør velge, avhengig av vekt, høyde og lignende. Men ifølge Skipnes harmonerer ikke alltid dette med virkeligheten, og hva som faktisk vil funke for deg.
En av feilene han mener vi gjerne gjør er at vi er for kjappe når vi går til innkjøp av ny madrass.
- Det viktigste er ikke å velge det første og beste. En madrass er en investering, den skal brukes mye. Prøv derfor en del, råder han.
- Kanskje står du til slutt igjen med to eller tre. Kom da tilbake noen dager senere, og prøv dem igjen før du velger, utdyper Skipnes.
- Hvis du skal kjøpe ny madrass bør du ta seg god tid. Du har sikkert erfaringer fra egen madrass og madrasser du har brukt på ferier og på besøk hos andre. Bruk denne erfaringen når du bestemmer seg for fastheten på madrassen. Du bør ta seg god tid til å prøveligge madrassene, ti sekunder på hver madrass i en butikk gir deg lite informasjon. Noen har også bytterett på madrassene, så bytt madrassen hvis du ikke er fornøyd etter at du har kjøpt og brukt madrassen, supplerer Bjercke.
Velger for fast madrass
En klassisk felle mange går i er at de ofte ønsker seg en fast madrass. Senere ringer de kanskje tilbake og synes madrassen ble for fast.
- Akkurat her slår det ofte feil, sier Skipnes.
- Det er dessuten viktig å ta hensyn til egen kropp. En liten og spe person vil naturlig nok ha helt andre behov enn en røslig kar på 100 kg.
Bytting av madrass
Ofte kan du trenge et par uker, og i noen tilfeller opptil en måned, før du virkelig kjenner om madrasskjøpet faktisk var vellykket.
Da kan det være en fordel at du kan få bytte madrassen, om det viser seg at den ikke passer deg.
- En del butikker lar deg få lov til det, om det er avtagbart trekk på madrassen.
Les også:
Et hyggelig soverom forbedrer nattesøvnen
Dette gjør du feil med renholdet av senga
Dette sier barnets navn om deg
Denne saken ble første gang publisert 31/08 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.