Nabokrangler

Slik krangler du med naboen

Skygger naboens hekk for solen? Slik løser du konflikten.

IRRITASJON: Naboens hekk er til stor irritasjon for mange, særlig når vokser så tett at den skygger for sol og utsikt.
IRRITASJON: Naboens hekk er til stor irritasjon for mange, særlig når vokser så tett at den skygger for sol og utsikt. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Sist oppdatert

Forholdet til naboen surner fort når vilvtvoksende hekker skygger for solen og ulovlige tilbygg settes opp.

Ifølge Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund, krangles det mest om trær, hekker, busker og gjerder.

Særlig tujahekken forårsaker mange konflikter.

Her får du tips til hvilken hekk du bør velge.

Informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen, legger til høy musikk og støy, dyrehold, ulovlige bygninger, parkering, campingvogner og båter som oppbevares på tomten og sperrer utsikten som eksempler på typiske nabokonflikter.

Slik går du frem

Det er sjelden en god løsning å ta saken i egne hender og sage ned naboens tre eller rive tilbygget. Det kan føre til store erstatningskrav.

Men har du først kommet i en konflikt med naboen, er det viktig å forsøke å løse krangelen så fort som mulig. Blir den langvarig, kan det bli tungt å finne tilbake til det gode naboskapet.

Og det finnes en korrekt vei å gå når det gjelder å løse en nabokonflikt, ifølge Anders Leisner.

- Reagerer du på naboens plasseringen av en hekk, et gjerde eller hva det nå skulle være, bør det første skrittet være å finne ut om du har rett eller tar feil. Sjekk med en jurist som har god kjennskap til Naboloven, anbefaler han.

Krangler du med naboen? Fortell om din nabokonflikt i kommentarfeltet under.

Naboloven slår for eksempel fast at et tre må være til skade eller særlig ulempe, samt at treet ikke må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.

Viser det seg at du har retten på din side, bør neste skritt være å komme med en vennlig henvendelse til naboen og høre om ikke det er mulig å få gjort noe med problemet, sier Leisner til klikk.no.

- Spør om ikke naboen kan beskjære treet eller hekken. Du kan eventuelt tilby deg å selv betale for å få det fjernet. Målet bør være å komme frem til en minnelig løsning, sier advokaten.

Konfliktrådet kan megle

Nekter naboen å høre på deg, får du vurdere om du vil saksøke.

Mange kvier seg for å ta saken til rettsapparatet, fordi det ofte koster mer enn det smaker.

Men før du tar rettslige skritt, kan det være en idé å ta kontakt med Konfliktrådet i kommunen. Her får partene mulighet til å diskutere saken med en nøytral megler, noe som kan være nyttig. Tjenesten tilbys i alle kommuner.

I konfliktrådene får partene mulighet til å komme i dialog sammen med en nøytral megler.

Informasjonssjef Gro Jørgensen i Konfliktrådet synes flere burde benytte seg av deres tilbud:

- Det er fullt mulig å ta saken først til konfliktråd og så gå videre dersom det ikke blir løsning her. Du risikerer ingenting - og det koster deg ingenting, sier Jørgensen til klikk.no.

- Siden megleren er upartisk, blir samtalen annerledes. Megleren stiller spørsmål, oppsummerer det som blir sagt og drar samtalen fremover, forklarer Gro Jørgensen.

Målet er å sette opp en avtale begge parter kan enes om.

Vanskelige konflikter

Men Jørgensen legger ikke skjul på at nabokonflikter er vanskelige saker.

- Ofte fordi konfliktene har pågått over lang tid. Det er viktig å forsøke å løse kranglene på et tidlig tidspunkt, hvis ikke vokser misforståelsene og frustrasjonen.

I fjor fikk Konfliktrådet inn i cirka 500 saker om nabokonflikter. Tallet er i realiteten høyere, for med én gang det er trusler og vold med i bildet, regnes den som voldssak, og ikke nabokonflikt.

Koster mer enn det smaker

Får man ikke til en tilfredsstillende løsning i Konfliktrådet, vil neste skritt være å få tak i en advokat og bringe saken inn for Forliksrådet.

I mange tilfeller er det et spørsmål om hvor mye ressurser man er villig til å bruke på å forfølge saken.

- Nabotvister bruker ikke lenger tid i domstolsapparatet enn andre saker, men mange kvier seg for å ta saken til rettsapparatet fordi det ofte koster mer enn det smaker, sier Leisner.

- Men noen er villige til å bruke svært mye penger på å hevde sin rett i en konflikt, som andre ikke ser poenget med.

Og det finnes det flere eksempler på. En professor i Bergen har brukt flere hundre tusen kroner og år av sitt liv på å vinne en nabostrid om plasseringen av en radioantenne.

Drapstrusler og blotting

Og det er ikke det eneste eksempelet på nabokrangler som tar fullstendig av.

Kjæledyr har blitt bortført, drapstrusler gitt og en mann reagerte med å blotte seg foran naboen etter en krangel om en hekk og hageheller.

Leisner sier at de fleste nabotvister ikke er så spektakulære som man kan få inntrykk av i media. Det dreier seg som regel om helt ordinære konflikter der relativt små verdier står på spill.

- Men jeg vil ikke kalle konfliktene for bagateller. I de fleste tilfeller forstår jeg hvorfor folk reagerer som de gjør, sier han.

Årsaken til at mange reagerer så sterkt, handler gjerne om man får en sterk trang til å beskytte seg selv og sin egen eiendom når man opplever at naboen"tar seg til rette".

- Følelsen av at noen har begått en urett imot deg, om det så bare er snakk om et epletre som kommer inn på din eiendom, kan sette sterke følelser i spill. Mange er også engstelige for at naboens inngrep skal gjøre ens egen bolig mindre verdt, forklarer advokaten.

Les også:

Slik tenner du opp i peisen

- Lei av afterski og støy

Nattbord og bokhylle i ett

Gravid, men hvem er faren?

Denne saken ble første gang publisert 24/02 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også