Inneklima

- Temperaturen bør være 20-22 grader uansett

Her er hva som skal til for et godt inneklima.

IKKE OVER 22 GRADER: For høy temperatur i hjemmet er en av faktorene til dårlig inneklima, og man bør ikke ha det over 22 grader innendørs.

IKKE OVER 22 GRADER: For høy temperatur i hjemmet er en av faktorene til dårlig inneklima, og man bør ikke ha det over 22 grader innendørs. Foto: FOTO: Thinkstock

Publisert Oppdatert

Inneklimaets fem faktorer

Verdens Helseorganisasjons har definert innemiljø gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø.

Termisk miljø: Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå.

Atmosfærisk miljø: Gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn, som for eksempel: bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass og middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjøringsmidler og lim, stekeos og lukt fra matlaging.

Aktinisk miljø: Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.

Akustisk miljø: Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.

Mekanisk miljø: Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpasning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser. Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.

- Legger vi til estetisk miljø (pent/stygt) – alt som innvirker på våre sanser, (syn, hørsel, lukt, smak, berøring og likevekt) vanligvis med hovedvekt på synsinntrykk, og psykososialt miljø – mellommenneskelige forhold og sosialt miljø, får vi innemiljø.

Kilde: Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund.

Har du noen gang tenkt over hva som gjør at du titt og ofte får hodepine på jobb eller opplever tørrhetsfølelse i øynene hjemme i din egen stue?

Grunnen kan være dårlig inneklima.

- Et dårlig inneklima har vist seg å kunne føre til og forverre sykdom, helseplager og nedsatt funksjon av hukommelse, konsentrasjonsevne, læring og så videre, sier sertifisert yrkeshygieniker Camilla Solheim Adams hos Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS og fortsetter:

- Et godt inneklima er med på å gi grunnlag for god helse, normal funksjon, trivsel og livskvalitet.

Og helseplagene av dårlig inneklima er ikke få.

- Hodepine, tretthet, ulike luftveisinfeksjoner, tung i hodet, tett, irritert og rennende nese samt tørre og irriterte øyne er dessverre kjente problemer ved dårlig inneklima, sier seniorrådgiver Marianne Bjerke for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet og legger til:

- Også konsentrasjonsproblemer i jobb og undervisning.

Barn mer sårbare

Godt inneklima er viktig for folkehelsen uansett alder, men barn er mer sårbare enn voksne.

- Grunnlaget for god helse legges i barnealder og det er viktig å gi barn en god start på livet, sier Bjerke.

Dårlig inneklima er spesielt ille for de som har astma, allergi eller annen overfølsomhet. Flere og flere får disse sykdommene, og forskning viser at grunnene til det i sterkere grad kan knyttes til miljøfaktorer.

- Både barn og voksne med astma og allergi trenger et godt inneklima for å unngå forverringer. Astma og allergi har vært økende hos barn de siste tiår, og dårlig inneklima kan være en av grunnene til dette, sier Bjerke.

Men hva kjennetegner et dårlig inneklima, og hva bør man gjøre for å oppnå et optimalt et?

Under kan du lese om seks faktorer som kan påvirke inneklimaet negativt, og hva du bør gjøre for at det skal bli bra:

Temperatur

Har du det varmere enn 22 grader hjemme? Da kan det gjøre deg syk.

- Høy temperatur er en av faktorene til dårlig inneklima. Mange vil ofte ha det varmt i hjemmet sitt, men det anbefales å ha det mellom 20 og 22 grader. Øker du temperaturen kan det ha negativ effekt, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund og fortsetter:

- Dette kan bidra til at noen opplever tørrhetsfølelse i øynene og at avgassingen fra gulv, vegger, tak og møbler i rommet øker.

Selv om du foretrekker å ha det varmere hjemme, bør du ikke skru opp ovnen.

- Temperaturen bør være 20-22 grader uansett. Kle heller på deg om du synes det er for kjølig, sier Gustavsen.

På soverommet bør du ha det noe kjøligere, vinterstid.

- Hold en riktig og jevn temperatur for oppholdsrom, og 14-16 grader på soverom, sier Camilla Solheim Adams, sertifisert yrkeshygieniker hos Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS.

Du kan også oppleve nedsatt konsentrasjon, trøtthet og hodepine. Temperaturen i et rom er så viktig at Gustavsen anbefaler å henge opp et termometer i alle rom.

- Heng gjerne opp et termometer 1,50 meter opp på veggen i alle rom. Da har du stadig kontroll med hvor varmt det er, sier han.

Er dere sammen med eldre, som ofte bør ha det litt varmere, trenger dere ikke nødvendigvis å varme opp hele boligen.

- Da vil en god løsning for hele familien være å få varmekilder som bidrar til varmekomfort der stillesittende personer sitter, sier Gustavsen.

Ventilasjon

God luft bør ikke tas for gitt – det er en nødvendighet for godt inneklima.

TJUE ER BRA FOR HUE: Foretrekker du å ha det varmt hjemme, bør du for å oppnå godt inneklima skru ned til 20-22 og heller kle på deg om du synes det er for kaldt.

TJUE ER BRA FOR HUE: Foretrekker du å ha det varmt hjemme, bør du for å oppnå godt inneklima skru ned til 20-22 og heller kle på deg om du synes det er for kaldt. Foto: FOTO: Colourbox

Ventilasjon skal fjerne forurensinger i luften som for eksempel støvpartikler, avgassinger og fuktighet, og tilføre frisk og ren luft – som er veldig viktig for god helse.

Et godt luftskifte er viktig, i alle rom hjemme, på skolen på jobben og i barnehagen, forteller Marianne Bjerke, seniorrådgiver for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet:

- Det er viktig hele døgnet og spesielt ved aktiviteter som matlaging, hobbyaktiviteter og andre forurensende aktiviteter. Om det ikke er balansert ventilasjon i boligen, må du sørge for at ventiler står oppe og at du gjennomfører et luftskifte gjennom vinduene flere ganger i døgnet. Og husk at røyking ikke skal foregå innendørs.

Bor du i en eldre bolig, bør du påse at ventilene ikke er lukket.

- Tidligere tettet vi ventilene for å spare penger. Da slapp vi trekken, som er frisk uteluft. I enkelte boliger var aviser, nylonstrømper, sokker og håndklær benyttet til å tette spalteventiler og ventiler inne, så bor du i en eldre bolig kan det godt hende du finner gamle aviser, klesplagg eller et par nylonstrømper inni ventilene, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund.

Han anbefaler å bruke ventilene aktivt.

- Åpne dem før du drar på jobb og la de være åpne til du kommer hjem igjen. Er utemiljøet forurenset fra veitrafikk, så er det beste beste åpne ventiler som vender bort fra trafikken.

Finner du ut at ventilene dine er plassert rett ved der du har sofaen og ikke brukes grunnet trekk/kjøl, bør du faktisk ommøblere slik at den kan brukes aktivt igjen.

- Er det kaldt ute, så vil uteluften som kommer inn også ha lav temperatur. Uteluften varmes fort opp, men plassen under lufteventiler er ikke egnet til sitteplass, sier Gustavsen.

Bor du i en ganske ny bolig, bør du skaffe deg all info om ventilasjonsanlegget. Det krever både vedlikehold og pleie for at det skal fungere.

- I eldre boliger var det ikke påbudt med ventilasjonsanlegg. I nyere boliger bør filteret skiftes én gang i året, og ikke slås av. Du burde få opplæring i å bruke ventilasjonsanlegg, så etterspør en brukerveiledning, sier Gustavsen.

Fukt og muggsopp

Fuktskader som får utvikle seg fører til dårlig inneklima og ødeleggende fuktskader og muggsopp.

Oppdager du fukt eller vannlekkasjer i boligen din, er det viktig at du får utbedret dette med en gang.

BRUK VENTILENE: - Et godt luftskifte er viktig, i alle rom hjemme, på skolen på jobben og i barnehagen, sier Marianne Bjerke, seniorrådgiver for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet.

BRUK VENTILENE: - Et godt luftskifte er viktig, i alle rom hjemme, på skolen på jobben og i barnehagen, sier Marianne Bjerke, seniorrådgiver for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet. Foto: FOTO: Colourbox

Hvor du plasserer møblene dine kan ha noe å si for om problemene kan oppstå eller ikke.

- Har du eldre bolig bør møbler plasseres 10-15 centimeter unna veggen for å sikre luftsirkulasjon mellom kald yttervegg og møbel, sier fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern Kai Gustavsen hos Norges Astma- og Allergiforbund og fortsetter:

- Dette er et enkelt tiltak som kan redusere muligheter for muggsopp i veggen, møbler og tekstiler, og som er spesielt viktig i den kalde årstiden.

Har du mye kondens i boligen din, kan også det føre til fukt og muggsopp. Unngå at kondens får samle seg over lengre tid på alle overflater, som for eksempel vinduer på bad.

- Kondens på kalde flater skyldes høy fuktighet i inneluften, og når det blir liggende kondensvann gir dette vekst av muggsopp, for eksempel langs vinduskarmer. Luftfuktighet senkes med god ventilasjon, sier sertifisert yrkeshygieniker Camilla Solheim Adams hos Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS.

Soppvekst på gulv og vegg på badet er vanskelig å unngå pga utstrakt bruk av vann, og dette må vaskes bort jevnlig.

Kondens kan i noen tilfeller også dannes bak tette gjenstander som store bilder, tette gardiner, store møbler og så videre, som står mot en dårlig isolert yttervegg.

- I slike tilfeller bør gjenstandene plasseres på en varmere innervegg, eller 5-10 cm fra ytterveggen, slik at det blir lufting mellom ytterveggen og gjenstanden. Ellers kan muggsoppvekst forekomme, sier Solheim Adams.

Når det gjelder vasking av tøy, bør du unngå tøymykner med lukt. Dette fordi du da bare vil bringe mer lukt og irritanter inn i boligen din. Når du tørker klær, bør det aller helst gjøres ute eller i et egnet rom.

- Påse at du kan tørke klærne dine ute, eller henge de opp på et tørkestativ på badet slik at fukten går ut via avtrekket i rommet. Har du ikke mulighet til noen av delene, kan du henge de opp i et rom hvor du kan ha åpent vindu. Det er mye vann som skal ut, sier Gustavsen.

Ellers bør du også unngå å bruke luftfukter, råder Solheim Adams.

- Denne er et yndet sted for muggsopp og bakterier som sprer seg med vanndamp ut i luften. Luftfukting gjør dessuten at fare for kondensproblematikk øker.

Andre kilder til fuktkilder innendørs kan være klestørking, matlaging, dusjing, og så videre.

- Fukten fra fuktkildene må fjernes/ventileres ut effektivt. Potteplanter med mye fuktighet, vedkubber, søppelbøtter med mye gammelt avfall, ”glemte” matvarer o.l, kan være andre kilder til muggsopp, sier Solheim Adams.

For å unngå fukt og muggsopp, bør du ifølge NAAF sørge for god ventilasjon i bygget og holde luftfuktigheten relativ lav innendørs. Oppdager du fukt/muggsopp, bør du foreta en inneklimasjekk.

Renhold

Bruker du rengjøringsprodukter med kjemikalier og er sløv med å tørke av uteskoene dine inne? Her er de negative følgene.

Også hvor rent og pent du har det hjemme hos deg, er avgjørende for godt klima og innemiljø.

- Støv forverrer inneluften. Sentralstøvsuger og bruk av mikrofiber er det mest effektive, og bruk så lite kjemikalier som mulig og unngå bruk av rengjøringspray. Renholdsvennlige gulv er å foretrekke (unngå tepper som er depot for støv), sier Marianne Bjerke, seniorrådgiver for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet.

UNNGÅ KONDENS PÅ BADEROMSVINDUET: - Har du mye kondens i boligen din, kan også det føre til fukt og muggsopp. Unngå at kondens får samle seg over lengre tid på alle overflater, som for eksempel vinduer på bad.

UNNGÅ KONDENS PÅ BADEROMSVINDUET: - Har du mye kondens i boligen din, kan også det føre til fukt og muggsopp. Unngå at kondens får samle seg over lengre tid på alle overflater, som for eksempel vinduer på bad. Foto: FOTO: Thinkstock

Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund, tipser om at renhold og godt inneklima starter allerede utenfor døren din.

- Pass på at du banker av deg snø, skitt og sand utenfor døren din. Da drar du med deg mindre partikler inn i boligen som virker som slipemiddel på alle overflater inne, sier han.

Også dørmatte er viktig for en renest mulig bolig, fordi den er fuktabsorberende og samler opp mye av det som skoene dine drar med seg etter du har vært ute.

- Sørg for å ha rutiner når det gjelder sko og bytt fra utesko til innesko når du stiger over dørstokken. Da drar du med deg mindre svevepartikler. Disse kommer også fra klær og tekstiler, og legger seg på horisontale flater i hjemmet ditt, sier Gustavsen.

Når du støvsuger, er det viktig at støvsugerposen ikke inneholder gammelt støv, sand, smuss og matrester. Du bør du skifte pose cirka hver andre uke eller oftere dersom det er mye smuss som støvsuges, ellers vil det begynne å lukte vondt av støvsugeren og utblåsningslufta.

- Det finnes dufttabletter som kan legges i støvsugerposen, men det er bare å lure seg selv. Vi skal ikke skjule råtten støvsugerposelukt med å legge en brikett med blomsterduft i posen. Kjenner du lukt fra støvsugerposen, så bytt til ny, sier Gustavsen.

Du bør også unngå støvansamlinger.

- En bør unngå ansamlinger av støv, dyrehår o.l. En bør unngå mange støvsamlere som teppegulv, tette gardiner, ansamlinger av store mengder klær, mye løst papir/papp og generelt rot og rask, sier Camilla Solheim Adams, sertifisert yrkeshygieniker hos Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS.

Avgassing av materialer

Møbler og andre ting du har i hjemmet kan påvirke inneklimaet, og vær spesielt obs på ting fra loppemarked.

Ifølge NAAF blir det brukt utallige kjemiske stoffer til å fremstille materialer og varer vi omgir oss med hver dag, og disse avgir gas­ser.

- Det gjelder bygningsmate­rialer og materialer som brukes i inventar, tekstiler, bekledning, husholdning og hobbyvirksom­het. Maling, lakk, beis, lim og fargestoffer er stoffer som kan avgi skadelige gasser og dam­per, sier sertifisert yrkeshygieniker Camilla Solheim Adams hos Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS.

De råder deg til å velge miljø- og helsevennlige produkter så langt det er mulig, og være bevisst på hva du tar inn i huset.

IKKE LA DEG LURE: Det tar ikke lang tid før støvsugeren og utblåsningsluften begynner å lukte vondt, og posen bør egentlig skiftes så ofte som hver andre uke. - Det finnes dufttabletter som kan legges i støvsugerposen, men det er bare å lure seg selv. Kjenner du lukt fra støvsugerposen, så bytt til ny, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund.

IKKE LA DEG LURE: Det tar ikke lang tid før støvsugeren og utblåsningsluften begynner å lukte vondt, og posen bør egentlig skiftes så ofte som hver andre uke. - Det finnes dufttabletter som kan legges i støvsugerposen, men det er bare å lure seg selv. Kjenner du lukt fra støvsugerposen, så bytt til ny, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund. Foto: FOTO: Colourbox

Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund understreker at ting du for eksempel finner på loppemarked, må du være ekstra påpasselig med.

- Når du kjøper med deg ting fra loppemarked, vet du ikke hvor det egentlig kommer fra. Et møbel kan være med på å skape dårlig inneklima, så vær bevisst på hva du tar med deg inn i boligen, sier han.

NAAF råder deg videre til å velge møbler og tekstiler med lav avgassing, materialer/produkter som anbefales av NAAF og eventuelt Svanemerkede produkter eller produkter som er godkjent/anbefalt av Dansk Indeklimamærket.

Du bør også lukte på produktet, og være skeptisk om det lukter mye eller rart.

- Lukter de rart eller mye, kan det tyde på høye avgassingsnivåer eller etterbehandlingsmidler. Vask gjerne produktet før bruk om du kan, og unngå sprayprodukter – de kan føre til innånding av uønskede kjemikalier.

Når du pusser opp hjemme, bør du tenke ekstra over avgassing av materialer.

- Materialer gir avgassing, spesielt nye materialer. Tenk spesielt på dette ved oppussing. Sørg for ekstra god utlufting og ventilasjon ved bruk av maling, lakk og lim og ikke la barna flytte inn i et nyopppusset rom som lukter av maling, råder seniorrådgiver for avdeling miljø og helse Marianne Bjerke i Helsedirektoratet.

Vask og tørk av tøy

Dette må du huske når du vasker og henger opp klær.

Når det gjelder vasking av tøy, bør du unngå tøymykner med lukt. Dette fordi du da bare vil bringe mer lukt og irritanter inn i boligen din.

Når du tørker klær, bør det aller helst gjøres ute eller i et egnet rom.

- Påse at du kan tørke klærne dine ute, eller heng de opp på et tørkestativ på badet slik at fukten går ut via avtrekket i rommet, sier fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern Kai Gustavsen hos Norges Astma- og Allergiforbund og fortsetter:

- Har du ikke mulighet til noen av delene, kan du henge dem opp i et rom hvor du kan ha åpent vindu. Det er mye vann som skal ut.

LOPPPIS KAN SKAPE DÅRLIG INNEKLIMA: Selv om du har gjort tidenes kupp på loppemarked, bør du være kritisk til hva du tar med inn i hjemmet ditt. - Når du kjøper med deg ting fra loppemarked vet du ikke hvor det egentlig kommer fra, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund.

LOPPPIS KAN SKAPE DÅRLIG INNEKLIMA: Selv om du har gjort tidenes kupp på loppemarked, bør du være kritisk til hva du tar med inn i hjemmet ditt. - Når du kjøper med deg ting fra loppemarked vet du ikke hvor det egentlig kommer fra, sier Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund. Foto: FOTO: Colourbox

DET OPTIMALE FOR KLÆRNE DINE: Når du tørker klær, bør det aller helst gjøres ute – eller i et egnet rom. Gjerne på et tørkestativ på badet, slik at fukten går ut via avtrekket i rommet.

DET OPTIMALE FOR KLÆRNE DINE: Når du tørker klær, bør det aller helst gjøres ute – eller i et egnet rom. Gjerne på et tørkestativ på badet, slik at fukten går ut via avtrekket i rommet. Foto: FOTO: Thinkstock

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning