img Del på Facebook



Du hører sannsynligvis til dem som bare putter oppvasken inn i oppvaskmaskinen, lukker døren og trykker på knappen. Kan hende er du også en av dem som har brukt oppvaskmaskinen til andre ting enn det den strengt tatt er beregnet til, som tilbereding av kalkun, eller dusjhoder, oppvaskkoster og andre husholdningsartikler.

Men uansett hva du bruker den til, om du setter bestikket opp eller ned eller bare bruker den til det vanlige, så har du neppe noen anelse om hva som skjer inne i den annet enn at det sprutes varmt vann på oppvasken.

Nå er imidlertid hemmeligheten avslørt. Se videoen i bunnen av artikkelen.

Første oppvaskmaskin kom i 1850

Oppvaskmaskinen begynte for alvor å gjøre inntog i det norske kjøkkenet utover på 80-tallet, men den første modellen så dagens lys over hundre år tidligere. Ifølge Wikipedia kom den første maskinen rundt 1850. "Maskinen var laget i tre og manuelt operert mens vann sprutet på oppvasken", skriver nettstedet. Men den hadde ingen suksess, ei heller hadde en modell som kom et drøyt tiår senere. Ikke først på slutten av århundret kom den første maskinen som hadde en viss funksjonalitet.

Ifølge Store norske leksikon ble de første oppvaskmaskinene satt i serieproduksjon på begynnelsen av 1920-tallet. "Og den helautomatiske oppvaskmaskinen slo gjennom der rundt 1940", utdypes det.

- Men i Norge ble den ingen suksess, fordi de som hadde råd til å kjøpe den, middel- og overklassen, allerede hadde oppvaskmaskin, i form av hushjelper, forteller konservator ved Teknisk museum, Dag Andreassen, til klikk.no.

Inntog på 60-tallet

Selv om serieproduserte oppvaskmaskiner var tilgjengelige allerede før annen verdenskrig, gjorde de ifølge Andreassen sitt inntog ikke før på 1960-tallet.

- Men ikke før på 80-tallet ble den en standardutrustning i norske kjøkkener, utdyper han.

- Det var imidlertid en treghet i utviklingen også etter dette, på den måten at mange syntes de klarte seg bra uten oppvaskmaskin, og derfor gikk det flere år før man gikk til innkjøp av en maskin.

Oppvaskmaskinen.=

NYVINNING: På 60-tallet begynte oppvaskmaskinen å komme inn på det norske kjøkkenet. © ILLUSTRASJONSFOTO: Atelie Rude/Oslo museum

Samme pris som for 40 år siden

Ifølge Andreassen kostet en oppvaskmaskin rundt 3000 kroner på 1970-tallet. Nå, 40 år senere, er prisen 4500, mens lønnen ifølge SSB har steget fra 41 890 til 492 000 kroner. Det innebærer at mens det gikk syv prosent av lønnen for å kjøpe oppvaskmaskinen i 1973, tok oppvaskmaskinen bare knappe én prosent av lønnen i 2013.

Og det er en utvikling som også finnes igjen innen forbrukerelektronikk.

"Kjøpekraften til nordmenn har eksplodert siden 80-tallet. Særlig de historisk lave prisene på teknologi gjør at majoriteten kan fråtse i stadig nye flatskjermer, nettbrett, smarttelefoner og hva det måtte være, eventuelt bruke penger på «dyr» mat som bare har gått litt ned i pris", skriver TU.no.

Den relativt sett gunstige prisutviklingen, forklares ifølge nettstedet med at produksjonsteknologien har endret seg vesentlig.

Oppvaskmaskin fra 1920-tallet=

TIDLIG MODELL: Dette er en oppvaskmaskin fra 1920-tallet. © FOTO: Fredrik Oftebrok/Teknisk museum

De samme funksjonene

"Oppvaskmaskin, innretning som vasker glass, stentøy, bestikk, kjeler osv. Det eneste mekaniske hjelpemiddelet er vannets trykk, og det er derfor nødvendig med oppvaskmiddel med sterkere kjemiske stoffer enn i vanlig oppvaskmiddel. Vanntemperaturen er avhengig av vaskeprogram ca. 45-75 °C", er Store norske leksikons forklaring på hvordan en oppvaskmaskin virker.

Og ifølge Andreassen har ikke dette prinsippet endret seg vesentlig.

- Selve mekanismen er jo ikke så komplisert. Det handler bare om å spyle lenge nok med vaskemiddel og varmt vann, sier han.

Noe videoen under vil vise. Vedkommende har plassert et vanntett kamera inne i maskinen og latt det filme hele prosessen.

"Det er jo ganske likt det man hadde forventet. Skylle, vaske og gjentagelse", skriver HuffingtonPost, og legger til at de syntes det var fasinerende å få et blikk inn i en verden vi mennesker aldri vil kunne sette vår fot i.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!