Mus og bolig
- Jeg har drept en mus
Men det ga meg ingen god følelse.
Vi hadde hørt lyden av lette trinn i stuetaket lenge. Ørsmå føtter som trippet over takplatene. En kveld var de her, enn annen kveld der. Et par lette dunk i taket skapte stillhet der oppe, men så var løpingen i gang, som om det foregikk en konkurranse der oppe, eller i det minste en treningsøkt til en forestående tevling.
Vi var imidlertid hverken lenge eller veldig i tvil om hva det dreide seg om. Mus! Rett og slett. Vi hadde fått en gnager i taket. Og vi hadde hørt historier om hva de kan finne på å gnage på.
- Den gnager på alt for å undersøke om det er noe spiselig, og det kan føre til skader, blant annet på elektriske kabler, forteller teknisk sjef hos Rentokil, Arne Nese, til klikk.no.
- Vi kjenner til et eksempel hvor den har gnaget seg gjennom vannledningen til en oppvaskmaskin og på den måten forårsaket vannskader.
Derfor var vi innstilt på å få den lille gnageren vekk. Enten levende eller død. Skjønt vi så ikke for oss at dens utgang ville bli noe annet enn hos de hinsidige.
Et varmesøkende dyr
Ifølge førstelektor og zoolog ved Naturhistorisk museum, Einar Strømnes, er det nok først og fremst varmen som gjør at musa trekker innendørs. Den liker seg rett og slett ikke ute når det blir for kaldt.
- Musa er opptatt av å holde på varmen. Ute i naturen søker de derfor langs bergvegger og trær for å finne sprekker å trekke inn i. Treffer de på en husvegg, går de derfor instinktivt langs denne for å finne en åpning, sier han til klikk.no.
Og det skal ikke store åpningen til før den kommer seg inn. Ifølge Nese holder det med fem millimeter.
- Selv om kroppen til en mus relativt sett kan se stor ut, så er det størrelsen på musas hodeskalle som avgjør om den kommer seg inn. For resten av kroppen klarer den å presse inn i åpningen.
Han forteller at overgangene mellom grunnmur og veggkledning er områder som musa kan komme inn.
- Og dersom veggkledningen består av over- og underbord, vil musa kunne komme inn i glippene mellom disse. Men det finnes såkalte musebånd for å tette disse åpningene, forklarer Nese.
Kortlivet
Noen kvelder hørte vi ikke musa i det hele tatt, og vi tenkte i vår enfoldighet at den hadde trukket seg vekk, fordi den hadde forstått at den var oppdaget og innså at dens dager kunne være talte.
Men neste kveld var den der igjen. Trippe, tripp. Vi forsøkte å lytte etter om det kunne være flere av dem, i den frykt at det kanskje var to elskovssyke mus som hadde planer om å stifte familie.
- Dersom det er greit med mat og en hyggelig temperatur, er det gode vilkår for familieforøkelse for en mus. De satser på et kort og suksessrikt liv, og kan få mange kull med unger, forteller Strømnes.
- I gjennomsnitt lever en mus i ett år, men kan bli opp til tre år gamle.
Det var imidlertid ikke noe som tydet på at det var flere, kun den ene som bebodde vårt stuetak.
Vi var glade for at det kun var en singelmus der oppe, men vi sto fortsatt igjen med beslutningen om hva vi skulle gjøre med den.
- Musefelle er det beste
I hovedsak vil man som boligeier ha to alternativer: Felle eller gift.
Arne Nese er ikke i tvil om hva han vil anbefale. Musefelle er hans klare valg.
- Det gir mest kontroll på de døde musene. Med gift kan man risikere at muselikene blir liggende på steder hvor man ikke får tak i dem. Der råtner de og kan avgi ubehagelig lukt. Dessuten er det også etterhvert blitt store restriksjoner på salg av musegift. Til privatpersoner selges det nå bare ferdige giftautomater.
Så vi gikk for musefelle, men vi var ikke særlig begeistret for den skjebnen musa måtte lide. Ville den kjenne noe?, var vel egentlig spørsmålet vi tumlet med.
- Dersom fellen klapper igjen over nakken eller øvre deler av ryggen, og det gjør den i de fleste tilfeller, vil musa dø ganske momentant, sier Nese.
Ok, da var det bare å finne et sted å sette fella. Inne i taket var det jo umulig å komme til, så vi forsøkte et lite kott som huset aggregatet til ventilasjonsanlegget. Troen på at den ville forville seg inn dit var ikke stor, men vi visste hvor små åpninger den trengte. Og den har en velutviklet luktesans.
- Pattedyr var opprinnelig utviklet som nattdyr, derfor var god luktesans viktig for dem. Mus har en luktesans som er 10 000 til 100 000 ganger sterkere enn vår, og kan derfor lukte seg frem til matbiter på lang avstand, beskriver Strømnes.
Kan bringe med seg smitte
Dessverre for musa hadde den funnet en åpning, for dagen etterpå satt den der, nærmest giljotinert av slagarmen som ubarmhjertig hadde slått ned i det øyeblikk den forsøkte seg på åtet.
Vi løftet mus og felle ut og la det i en pose som vi deretter bar ut i søppeldunken. Og et par dager senere ville den bli kremert i renholdsverket forbrenningsovner.
- Når man skal holde på med dette, bør man ha engangshansker og generelt sørge for god håndhygiene, sier Nese.
Men det var med tvil og tilløp til dårlig samvittighet vi bar den ut. Hadde det vært nødvendig å ta livet av den? For om tre fire måneder ville den likevel ha funnet veien ut.
- Den vil holde seg inne i boligen til det blir varmt nok ute, utdyper Strømnes, men legger til at en mus kan dra med seg smitte som blant annet musepest, som mennesker kan bli alvorlig syke av.
- Musa skvetter også urin nesten overalt hvor den beveger seg for å legge igjen luktspor. Disse sporene kan være infiserte, og det er enda en grunn til at man bør fjerne mus som har kommet innendørs, legger Nese til.
Så da var det sannsynligvis greit at vi sendte den over på den andre siden. Menneskets redsel for det uforutsigbare vant over musas behov for varme.
To feller
I vår tvil om vi urettmessig hadde tatt det lille dyrets liv, dukket også spørsmålet opp om mus har noen nytte. Gjør de rett for seg der ute, eller er de bare skadedyr.
- Mus er en viktig del av økologien, fordi den er tallrik og lett å få tak i for predatorer, forklarer Strømnes.
Men vi var ikke så opptatt av næringskjeden i naturen, så er det andre områder den gjør nytte for seg?
- Den bidrar til å spre frø fra vekster.
Greit, musa gjør på sett og vis nytte for seg, men det kommer neppe til å være tilstrekkelig neste gang vi får mus.
- Vi anbefaler å sette ut felle nummer to, selv om man har fanget den ene musa man tror har kommet seg inn, sier Nese og forteller at de bruker peanøttsmør i stedet for den klassiske ostebiten.
- Ostebiten tørker fort inn, mens peanøttsmør holder seg tiltrekkende lenger, og så vet vi at mus liker peanøttsmør godt.
Vi fulgte rådet og satt ut felle nummer to, men enn så lenge har ingen mus havnet i den. Og det synes vi er like greit.
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.