Kledning hus
Dette er materialene du skal velge til husfasaden
Vi forteller deg fordelene og ulempene ved de enkelte kledningstypene.
Norge er et mangfoldig land rent klimamessig, og det skaper også utfordringer for dem som skal kle huset sitt. For ytterkledningen er skallet som skal beskytte både oss og boligen mot værets skiftninger.
"Hvis vi tenker oss huset som et skall som skal være tilpasset sine ytre og indre omgivelser, så må skallet kunne tåle forandring", skriver arkitektene Frederica Miller og Alice Reite i boken Levende hus.
Med et slikt utgangspunkt er det altså viktig at kledningen håndterer påkjenningene utenfra og innenfra, men først og fremst utenfra.
I tillegg har ytterkledningen også estetiske kvaliteter. Ifølge "Fokus på tre" nr. 22 er ytterkledningen den bygningsdetaljen som påvirker husets utseende i størst grad.
Les også: Slik bytter du kledning på hus
Valg av treslag
Ifølge "Fokus på tre" har furu, rik på kjerneved, tradisjonelt vært regnet som det beste kledningmaterialet i de fleste områder i Norge. Men også gran og til dels osp ble benyttet der det var liten tilgang til furu. I de siste tiårene har dette endret seg, og gran har tatt over som det mest brukte treslaget.
Den viktigste egenskapen for en ytterkledning er ifølge "Fokus på tre" at den må være råtebestandig. "Dette henger som regel direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering", skriver de.
Norsk Treteknisk Institutt opererer med fem holdbarhetsklasser, 1 til 5, hvor 1 er den mest holdbare. Det er bare noen tropiske treslag, som Merbau, og kjemisk behandlede treslag som holder den høyeste klassen. Eik ligger i klasse 2, mens de andre løvtrærne vi har i Norge ligger i de to laveste klassene. Ser man på bartrær, så er sedertre (Western Red Cedar), som i de siste har blitt populært i Norge som kledningsmateriale, et holdbart treslag (klasse 2). I det midterste sjiktet finnes lerk kjerneved og furu kjerneved. Furu yteved derimot er ikke holdbar (klasse 5).
- Dersom man velger ytterkledning fra holdbarhetsklasse 5, må man være spesielt nøye med at kledningen får god lufting, sier seniorforsker ved Treteknisk Institutt, Ulrich Hundhausen, til klikk.no.
Et typisk treslag med holdbarhetsklasse 5 som brukes som kledning i Norge er ifølge Hundhausen osp. De andre løvtretypene (bortsett fra eik) er ikke av betydning på det norske kledningsmarkedet.
Les også: Er du pålagt å sende inn byggesøknad?
Ubehandlet fasade
Dersom du planlegger å la ytterkledningen stå ubehandlet, så er anbefalingen fra Treteknisk Institutt å gå for enten kjerneved av furu, gran eller osp.
I "Fokus på tre" nr. 3 fremheves det at bruk av ubehandlet ytterkledning krever god kunnskap om hvordan klimaet påvirker aldringsprosessene i trevirket, samt at den prosjekterende "må kjenne til hvilken type utforming og detaljering som egner seg best for ubehandlede fasader", som de skriver.
Et stikkord her er lufting, og Fokus lister opp momenter som: Bortleding av vann fra fasaden, unngå detaljer som skaper vannoppsug i endeveden, god tørking etter oppfukting, unngå vegetasjon tett inn til, og minimum 30 cm fra bakken og opp til kledning.
Er risikoen stor for at kledningen vil bli utsatt for fuktighet mer eller mindre kontinuerlig, så er rådet å bruke et annet materiale enn tre.
Dersom disse forholdsreglene overholdes, er det ifølge "Fokus i tre" kun den såkalte estetiske levetiden som avgjør om ubehandlet ytterkledning blir et godt valg. Det betyr rett og slett at man må akseptere at treverket gråner og endrer farge. I motsatt fall bør man styre unna å la ytterkledningen stå ubehandlet.
Les også: Slik bygger du platting
Trykkimpregnert
I særlig værutsatte områder kan det ifølge Hundhausen være fornuftig å velge impregnert kledning.
- På Vestlandet bruker man for eksempel mye trykkimpregnert kledning, beskriver han.
Det er furu som i all hovedsak brukes i trykkimpregnert virke, mens gran i svært liten grad finnes trykkimpregnert.
-Det er fordi fuktighet har vanskelig for å trenge dypt inn i grankledningen, og derfor er det også svært vanskelig å få til en tilfredsstillende impregnering, forklarer Hundhausen.
Ifølge Fokus på tre har det i de siste årene kommet flere varianter med forhåndsbehandlet kledning. Blant annet kebonisert tre og varmebehandlet tre. Når det gjelder det siste, kan denne ha sine begrensninger i særlig fuktige miljøer. "Varmebehandlet tre bør ikke brukes i kontakt med jord eller der man forventer høye fuktbelastninger", skriver skogoglandskap.no.
Valg av profiltype
Det finnes mange typer å velge mellom når det gjelder profiler på ytterkledningen. "Fokus i tre" forteller at det finnes opp mot 20 ulike profiler. De vanligste er rektangulær, enkelfalset og weatherboard.
Ifølge Hundhausen er liggende kledning vanligvis tettere enn stående kledning, og kledning med fals er tettere en vanlig, rektangulær kledning.
- Weatherbords blir som regel brukt som liggende kledning.
Falset kledning vil kunne være problematisk ved stående montering, fordi kledningens tetthet kan hindre fuktighet som har trengt inn på baksiden i å slippe ut, og på den måten kunne føre til råteskader.
Les også: Guiden du trenger dersom du trenger ferdig grarasje
Stående eller liggende
Det er to måter du kan sette opp ytterkledningen på, stående eller liggende.
Den stående er ifølge Treteknisk institutt mest anvendelig der hvor klimapåkjenningene ikke er ekstreme. "Stående kledning har tradisjonelt vært mest vanlig på Østlandet og i indre strøk av Norge. Kledningen er som regel ikke tett, og det kan være uheldig i områder med mye slagregn, skriver de i Fokus på tre nr. 22.
Når det gjelder oppsetting av stående kledning, råder seniorforsker ved SINTEF, Trond Bøhlerengen, til å unngå skjøter i den grad det er mulig. "Skjøtene utgjør en svakhet, og gir risiko for fukt- og råteskader. Årsaken er at vann suges kapillært opp i endeveden i skjøtene. Skjøter plassert langt nede på fasaden får størst vannbelastning og dermed størst skaderisiko, fordi alt vannet renner ned langs fasaden", skriver han på SINTEFs nettsider.
Og dersom man må skjøte, er rådet å plassere skjøten lengst mulig opp på veggen, fordi det vil gi minst vannpåkjenning. Det vil også være viktig å mette endeveden mest mulig, både med grunning og overflatebehandling, og dette må ifølge Bøhlerengen gjøres før kledningsbordet settes opp.
Den liggende kledningen er i noen sammenhenger kalt for "Vestlandskledning", fordi den har vært mest vanlig på Vestlandet. Grunnen til det er blant annet at den liggende kledningen er mer vannavvisende enn den stående. Og det er også lettere å skifte ut råtne bord i liggende kledning.
Priser på kledning av hus
Prisene på ytterkledning vil naturlig variere med hensyn på hvilken profil man skal ha, og om man ønsker impregnert eller ikke.
Under har vi satt opp en oversikt over prisene hos noen av de store byggvarekjedene. Prisene varer fra kneppe ti kroner løpemeteren for rektangulær, ubehandlet kledning, til rett over 31 kroner for weatherboard.
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2018.
