Nærmere gata kan du ikke bo – uten å bo på gata

Noen drømmer om et hus på landet, mens andre ikke kan komme tett nok på byen. Janicke Aarø Strid hører til sistnevnte kategori.

Gatelivet begynner rett utenfor dørstokken.

- På visningen var det mange som snudde i døra. Leiligheten er spesiell. For spesiell for de fleste, sier Janicke.

Selv gikk hun hele veien inn, og ble boende. Hun var mer opptatt av potensialet enn av begrensningene.

Men for at hun skulle kunne kalle det sitt hjem, var det en jobb som måtte gjøres. Leiligheten har tidligere vært et butikklokale, og selv om den forrige eieren brukte det som leilighet, ønsket Janicke endringer.

For å få følelser og fornuft til å spille på lag, søkte hun hjelp av Bonytts interiørarkitekt Beba Vaxevanidou Holøyen.

Klare ønsker

- Jeg ville ha en peisovn og et sted å jobbe. Jeg er ikke så glad i å lage mat, så jeg trengte ikke et arbeidskjøkken.

Dermed ble kjøkkenet laget mer som en slags vinbar, ikke en kokesone. Det er et sted for champagnebobler og jordbær, ikke stek og saus.

- Jeg arrangerer ikke store middager, men samler gjerne gode venner for et glass vin før vi går ut.

- Tøft, ikke hyggelig

Kjøkkenet ble totalforandret

Se hvor mye oppussingen kostet.

Slitt ettroms ble leken toroms

Se hva oppussingen kostet og hva som ble gjort.

Leiligheten ble skreddersydd for Janicke og den livsfasen hun er i akkurat nå. Hun har ikke tenkt å bli boende her hele livet. Det gjorde at hun kunne slippe seg litt løs.

- Jeg ville ikke ha det hyggelig. Jeg ville ha det kult og tøft.

Det ble interiørarkitektens oppgave å sørge for at Janickes personlighet uttrykte seg riktig.

Sterke, klare farger - gult, rødt, blått og lilla - ga den kulheten Janicke søkte.

- Mange nordmenn er forsiktige med farger. Her har vi brukt nøytrale farger som base og spedd på med sterkere farger som fiolett, rødt og oransje. Fargebruken er nokså dristig, men likevel ikke rotete, mener Vaxevanidou Holøyen.

Romforstørrende

Leiligheten er ikke stor, og lysinfallet er begrenset. Derfor var det om å gjøre å utnytte plassen og få oppholdsrommet til å virke så stort som mulig.

Svart-hvitt-fotografiet som er tapetsert på den ene veggen drar blikket mot horisonten, og har nettopp en slik romforstørrende effekt.

- At hvitt og lyse farger reflekterer lys og virker romforstørrende er kjent. Men ved å male en dør mørkegrå, vil denne fremstå om et slags hull og dermed ha en romutvidende effekt i et lite rom. Her gir den også dybde og kontrast til tapetet, sier interiørarkitekten.

Glad i byen

De fleste boliger har en slags buffersone mellom ute og inne. I Janickes tilfelle er avstanden mellom fortau og bolig minimal. Derfor gjaldt det å finne et gulv som tålte både skitt og slitasje.

Interiørarkitekten visste råd:

Løsningen som ga mindre rot på kjøkkenet

Her fløt det av laptoper og papirer.

Slipper dagslyset inn

Med glassbyggestein i veggen kan du takke ja til både dagslys og privatliv.

- Er det mye trafikk på gulvet, se til materialer som brukes i offentlige rom. Et gulv i plastflett er komfortabelt, robust og annerledes, påpeker Vaxevanidou Holøyen.

Boligens beliggenhet på gateplan er et tveegget sverd. Hvor tett på byen skal man egentlig bo?

- Det er nødvendig å få inn dagslys. Samtidig har jeg også behov for å skjerme meg, forteller Janicke.

Den foreløpige løsningen ble å sette opp en folie som hindrer innsyn, men slipper lyset inn.

- Kanskje jeg fjerner den, i hvert fall øverst. Litt av greia med å bo i byen, er jo å ha kontakt med bylivet.

Les også:

Hold deg oppdatert: Meld deg på vårt nyhetsbrev

Arkitekten bygde kjøkken i stua