Viktige detaljer

Besøk en hytte som er oppgitt på produsentens referanseliste og gjør en egen sjekk.

Innhent flere anbud og å få en totalentreprise.

I kontrakten skal du ha et eget punkt om ettårsbefaring. Da er det viktig å ha notert seg eventuelle mangler. En mangel er avvik fra det som er beskrevet i kontrakten. Da vil du også få en oversikt over eventuelle justeringer som bør gjøres.

Selve grunnlaget for et vellykket laftebygg er at tømmeret er tørt nok når det skal laftes. Er tømmeret rått, vil det skape problemer som blir vanskelige å rette på. Enkelt sagt vil stokken krype mer enn beregnet. Virkningene kan komme etter flere år, i visse tilfeller etter fem til åtte år. Hytta blir utett, det kan oppstå vridninger, sprekkdannelser og åpne laft. I tillegg kan du få problemer med vinduer og dører.

En laftehytte er en enkel og solid konstruksjon. Her viser vi prinsippene som gjelder, både når den skal bygges og vedlikeholdes.

Laftehytte

Vi skiller mellom maskinlaft og håndlaft. På en maskinlaftet hytte er alle stokkene høvlet slik at de har samme tverrsnitt hele veien. Det betyr at alle prosessene kan gjøres med en maskin.

På en håndlaftet hytte er stokkene grovt rundet av oppe og nede, og gjerne skåret slik at de har samme bredde. Ellers brukes de som de er. Da blir alle stokkene tykkere i den ene enden og tynne i den andre, pluss at de har beholdt sine ujevnheter og krumminger. Det betyr at hver stokk må tilpasses den underliggende for hånd.

Tømmervegger finnes i ulike tykkelser, fra 6 til 10 tommer. Her er det enkelt sagt slik at jo tykkere, desto bedre.

Kjøpe laftehytte

- Velg en leverandør som har vært i markedet en god stund. Start med å sjekke referanser, og ta kontakt med kunder som har hatt hytte i mange år, sier Bjørn Nyborg. Han er leder i Norsk Laft og er også leder for Øverbygg i Midt Norge.

Laftebedrifter her i landet har en egen bransjeorganisasjon: Norsk Laft. En gang i året får de besøk av inspektører som gir dem godkjenning hvis alt er i orden. Oppstår det problemer, er det viktig at du har brukt en skikkelig kontrakt. Det finnes egne kontraktsformularer med benevnelsen Norsk Standard 3425 og 3426. Her er leveransebeskrivelser, garantiforhold, betalingsplan og andre eventualiteter dekket.

Kjøpe gammel laftehytte:

Kjøper du en gammel laftehytte, må du se etter skader fra skadeinsekter, råte og soppskader, forklarer Bjørn Strander, museumshåndverker ved Tinn Museum/Heddal Bygdetun.

Særlig utsatt er bunnstokker og øverste stokk i langveggen. Likeledes er endene av takåsene, endene på eventuelle taksperrer og stikksperrer utsatt. Et annet utsatt sted er området rundt dører og vinduer. Sjekk overgangen mellom utvendig listverk, vannbrett og tømmer. Her blir det fort råte. Omramminger og annet listverk kan enkelt byttes, men er tømmeret dårlig, blir det mer komplisert.

Det er viktig at laftet er tett og laftehodene må sitte på. Veggene skal ikke ha sig eller nedbøyninger. Utbulinger eller store ujevnheter i vegger, særlig gavler og mellom vinduer, er heller ikke et godt tegn.

Sjekk nøye på loftet, se etter lekkasjer, særlig ved pipa. Sjekk også om peis og vedovner er forskriftsmessig satt inn. Se etter sprekker i pipeløpet. Er det gammelt murverk, må du se etter utglidninger og ustabilitet. Står hytta på tett ringmur, sjekk at det er lufting i muren. Hvis mulig, bør du krabbe inn i krypkjelleren for å sjekke.

Bortsett fra punktet om medlemskap i Norsk Laft, gjelder akkurat det samme om du kjøper fra utenlandske leverandører. Særlig viktig er punktet om kontrakt. Målet er å få et så tett og varig bygg som mulig. Det finnes en bransjenorm som beskriver hvordan det skal laftes riktig. Den beskriver i detalj hvordan de ulike delene av laftingen skal utføres. Følges denne, blir det hele forutsigbart, og du får et tett og solid bygg.

Etter overtagelsen

En viktig avklaring vil være å få sjekket om tømmerveggene holder riktig fuktighet når du overtar bygget. Her må du ha en takstmann eller annen person som kan måle dette helt riktig. Det kan også være smart å ta en runde med vateret. Alle gulv skal være i vater og vegger skal være i lodd.

Du skal også se dokumentasjon på materialer og alt som er gjort i tillegg til selve laftingen. Betongarbeider, våtrom, elektrisk anlegg, røropplegg, isolasjon, taktekking og overflatebehandlinger. Det samme gjelder om du overtar en brukt hytte. Er den relativt ny, uten dokumentasjon på noe som helst, er det et dårlig tegn. Har hytta innlagt strøm, kan du i tillegg spørre om forbruk. Er det høyt, indikerer det en utett konstruksjon og kanskje andre mangler.

Vedlikehold av laftehytta

Tømmervegger tåler fuktighet godt, men konstant fuktighet over lang tid vil gi råte og insektangrep. Det betyr at fukt ikke er et problem så lenge tømmeret får tørke ut. Ta en tur rundt hytta etter et skikkelig regnvær og noter deg hvor veggene blir våte, og hvor de tørker senest opp. Se også hvordan vannet renner av veggen, steder der vannet samler seg er veien inn for råteskader.

Sjekk øverste og nederste stokk, sprekker i tømmeret med fall innover, laftehodene og skjøten mellom stokkene.

Er det fuktproblemer på nederste del av veggen, er første tiltak å rydde unna busker og høyt gress. Har fundamentene sunket eller terrenget bygget på seg slik at det er liten avstand fra bakken og opp til tømmeret, kan du også senke terrenget. Bare pass på at det ikke blir fall inn mot muren. Har grunnmuren seget slik at den heller innover, gir dette en skjev vegg og vannansamling mellom mur og tømmer. Her må muren rettes opp. Pass på at steinheller og lignende foran døren har god klaring slik at vannet ikke blir ledet inn mot veggen.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Er det en av veggene som er særlig utsatt, kan du vurdere å kle denne med panel. Å lage en svalgang eller annen type tak er også et effektivt tiltak for å skjerme veggen.

Lekkasjer i takrenner og nedløp gir vannsprut på vegg og laftehoder. Her er det bare å tette omgående. Sprekker i tømmeret med fall innover gir vannansamling, og kan i noen tilfeller bores slik at vannet dreneres ut. Her kan også nytt treverk felles inn i stokken.

Reparasjoner i selve tømmeret er normalt en jobb for fagfolk. Grunnprinsippene for slike reparasjoner er at det skal brukes materialer som er så like de tidligere som mulig. Vannfast lim og syntetiske tetteprodukter kan være fristende å ta i bruk, men det stopper treets mulighet til å bli kvitt fukt, og vil på sikt lage nye problemer.

Er veggen skjev eller buler, kan dette skyldes dårlig fundamentering, råteskader eller manglende avstiving av veggen. Her bør du få en ekspert på banen. Veggen kan stives av med en strekkfisk, fundamentet kan stabiliseres, og veggen kan i noen tilfeller jekkes opp.

Her bør du avklare med en fagmann før du setter i gang, slik at du ikke lager nye problemer.

Har du en trekkfull, gammel laftehytte, er vindtetting og kledning det enkleste og billigste tiltaket. En mer drastisk løsning er å plukke laftekassen ned, gjøre nye tilpasninger, og lafte opp igjen. I USA tettes alle laftebygg med det som kalles chink, en type fugemasse. Disse importeres også til Norge, og her er leverandørene fulle av lovord. Men det finnes foreløpig ingen dokumentasjon på bruk her i landet.

En overflatebehandling må puste godt slik at fukt ikke blir stengt inne i tømmeret. Har du en relativt ny hytte, er det produsentens anbefalinger som gjelder. Ellers sverger de som steller med restaurering til tradisjonelle behandlinger, som linoljemaling og tretjære.

Etterisolering av tømmervegg

Er det gammel kledning, må den fjernes først, ellers vil kald luft trenge inn bak kledningen. For å få veggen lufttett, kan du først montere en vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter. Plater eller matter av mineralull plasseres mellom spikerslag som monteres vertikalt eller horisontalt, avhengig av om du skal bruke liggende eller stående kledning utvendig. Utenpå isolasjonen monterer du ny vindsperre med klemte skjøter eller vindtette plater. Til slutt monterer du kledning med lufting mellom vindsperren og kledningen.

Har veggen innvendig dampsperre og kledning, kan du legge mineralullen direkte mot tømmeret uten vindsperre. Forutsetningen er at det ytterste vindsperresjiktet monteres med tette skjøter og overganger til den eksisterende veggen. Sørg for at isolasjonen ligger godt an mot tømmeret. Tett godt mellom nederste og øverste spikerslag og eksisterende vegg.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev eller følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!