Tilbygg i betong

Eldgammelt hus på Vålerenga fikk råmoderne tilbygg

Arkitekten fikk lov til å rive huset fra 1823. Dette gjorde han i stedet.

NYTT MØTER GAMMELT: En tre meter høy brannmur avgrenser tomten og skjermer for innsyn fra naboene i øst. Tilbygget er plassert der det riktig gamle dager sto et fjøs.
De store glassflatene gir god kontakt både med hagen og med hovedhuset.

NYTT MØTER GAMMELT: En tre meter høy brannmur avgrenser tomten og skjermer for innsyn fra naboene i øst. Tilbygget er plassert der det riktig gamle dager sto et fjøs. De store glassflatene gir god kontakt både med hagen og med hovedhuset. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Publisert Oppdatert
SANS FOR DET OPPRINNELIGE: Arkitekt MNIL Bjørn Tandberg i Tandberg Arkitekter AS.

SANS FOR DET OPPRINNELIGE: Arkitekt MNIL Bjørn Tandberg i Tandberg Arkitekter AS. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Rivningstillatelsen var ferdigstemplet. Fremtiden til det falleferdige trehuset fra 1823 hang i en tynn tråd.

Bulldoserne var klare.

Men familiefar og arkitekt Bjørn Tandberg stod i veien. Han skulle bli husets redningsmann.

- Jeg ønsket heller å ta vare på det opprinnelige enn å bygge en kopi. Det er mer omfattende, det er dyrere, men det er også mer verdifullt. Jeg er opptatt av å ta vare på kulturarven. Som nyetablert arkitekt var det dessuten fint å få praktisk erfaring, sier Tandberg til Bonytt.no.

Krevende å bevare

Tandberg står bak flere bevaringsprosjekter i landet, og opplever at det ikke skal være lett å redde gamle bygninger fra å bli erstattet av nye.

- Bevaringsdiskusjonen i Norge er dessverre for lite nyansert, noe som fører til at få tør og orker å gå løs på oppgaven det er å ta vare på gamle bygninger.

Ønsket mer plass

På midten av 1800-tallet hadde det ifølge folketellingen bodd 17 mennesker i det vesle huset. Vognmannen og hans assistent, hver med sine respektive familier.

I dag lever to voksne og tre barn her. Det som var et høyloft er bygget ut til soverom og lekerom.

Men tidene har forandret seg. Familien at de trengte mer boareal. Et tilbygg var det som skulle til for å få bedre plass.

Og utenfor lå den frodige, lille hagen som eneste utbyggingsalternativ.

NYTT MØTER GAMMELT: Hovedhuset er pietetsfullt restaurert. Tilbygget er nytt.

NYTT MØTER GAMMELT: Hovedhuset er pietetsfullt restaurert. Tilbygget er nytt. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Det gjaldt å ta så lite som mulig av hagen og samtidig skape et effektivt rom som avlastet hovedhuset.

PLANTEGNINGEN: Tegningen viser hvordan det lange tilbygget er koblet på hovedhuset.

PLANTEGNINGEN: Tegningen viser hvordan det lange tilbygget er koblet på hovedhuset. Foto: Illustrasjon: Bjørn Tandberg

Det nye tilbygget fikk en utforming som står i maksimal kontrast til det gamle hovedhuset.

- Min grunnholdning som arkitekt er: Enten ta vare på eller bygge noe helt nytt. I dette tilfellet gjorde jeg begge deler. Bygninger bør representere sin tid og svare til den oppgaven de er satt til å løse, sier Tandberg.

Tilbygget brakte med seg flere kvaliteter, utover å gi familien større boflate:

1) De store glassflatene og skyvedøren skapte økt kontakt med hagen.

2) Tilbygget virker skjermende mot nabohusene som ligger vegg-i-vegg.

3) Betongveggen er også en brannmur som reduserer risikoen for spredning ved brann.

Tilbygget er ti meter langt, halvannen meter bredt og består altså for det meste av betong. En mørk, trang og kald korridor, skulle en tro. Virkeligheten er motsatt.

Utefølelse

UTSYN MOT HAGEN: Tidligere var hagen et sted som lå utenfor huset. Tilbyggets store glassflater bidrar til at hagen integreres i boligen, som et ekstra rom. Nærkontakten med hagen gjør at det aldri føles trangt på kjøkkenet.

UTSYN MOT HAGEN: Tidligere var hagen et sted som lå utenfor huset. Tilbyggets store glassflater bidrar til at hagen integreres i boligen, som et ekstra rom. Nærkontakten med hagen gjør at det aldri føles trangt på kjøkkenet. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Her inne har en nemlig følelsen av å være ute. Glasshimlingen lar solen slippe til over spisebordet, kjøkkenbenken, og på de sære vekstene innerst i plantegropen.

Ane Senstad Guldahl er botaniker ved Botanisk hage og vet å utnytte lyset i tilbygget hvor nyttevekster drives frem for tilberedning og servering.

For først og fremst er dette altså et kjøkken.

Herfra kan trebarnsfamilien skritte rett ut i den lukkede bakhagen, eller de kan fortsette inn i hovedhuset.

Hva med ulempene?

Hagen ble krympet, men ikke mer enn at det fremdeles er rom for kjøkkenhage og et slag badminton.

SENTRALT PLASSERT: Fra terskelen til den brostensbelagte uteplassen har Ane Senstad Guldahl kontakt både med kjøkkenet i tilbygget og med det gamle huset. Det er her trafikken er størst.

SENTRALT PLASSERT: Fra terskelen til den brostensbelagte uteplassen har Ane Senstad Guldahl kontakt både med kjøkkenet i tilbygget og med det gamle huset. Det er her trafikken er størst. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

INNEKJØKKEN MED UTEFØLELSE:  Overlyset gir en fornemmelse av å befinne seg utendørs. De åpne hyllene er tilpasset familiens kjøkkenartikler slik at volumet utnyttes maksimalt.

INNEKJØKKEN MED UTEFØLELSE: Overlyset gir en fornemmelse av å befinne seg utendørs. De åpne hyllene er tilpasset familiens kjøkkenartikler slik at volumet utnyttes maksimalt. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

PLANTEKROK: Helt i enden av tilbygget har familien funnet plass for å dyrke frem uvanlige og vanlige vekster som siden settes ut i potter og bed.

PLANTEKROK: Helt i enden av tilbygget har familien funnet plass for å dyrke frem uvanlige og vanlige vekster som siden settes ut i potter og bed. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Kjøkkenet går langs en akse, og neglisjerer dermed det som på fagspråket kalles for kjøkkentrekanten, altså at de tre sentrale funksjonene kjøleskap, vask og komfyr bør plasseres i en trekant for å kunne jobbe mest mulig effektivt.

- Vi beveger oss på linje her inne, og må samarbeide for ikke å gå i veien for hverandre. Men det fungerer fint og er samtidig hyggelig, sier Guldahl.

Tett på årstidene

Paret er enige om at ulempene veies opp av fordelene. Tidligere måtte familien titte ut gjennom smårutede vinduer for å få kontakt med omgivelsene.

Glassflatene i det nye tilbygget setter familien i nærkontakt med elementene.

GJENNOMTENKT BETONGSTRUKTUR: Den lange benken er både
spisebord, kjøkkenbenk og plantegrop i ett grep. All innredning er spesialtilpasset.
og integrert i konstruksjonen.

GJENNOMTENKT BETONGSTRUKTUR: Den lange benken er både spisebord, kjøkkenbenk og plantegrop i ett grep. All innredning er spesialtilpasset. og integrert i konstruksjonen. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

SJELFULL KJØKKENREDSKAP: Den gamle kjøkkenvekten utgjør et skulpturelt - og funksjonelt - innslag på kjøkkenbenken.

SJELFULL KJØKKENREDSKAP: Den gamle kjøkkenvekten utgjør et skulpturelt - og funksjonelt - innslag på kjøkkenbenken. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

RÅTT OG INTEGRERT: Rør og armaturer er integrert i primærkonstruksjonen, altså betongen. Det røffe uttrykket samsvarer
med følelsen av å være på et utekjøkken. Fraværet av utfôringer bidrar
også til å spare verdifull plass.

RÅTT OG INTEGRERT: Rør og armaturer er integrert i primærkonstruksjonen, altså betongen. Det røffe uttrykket samsvarer med følelsen av å være på et utekjøkken. Fraværet av utfôringer bidrar også til å spare verdifull plass. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

- På fine dager er det som å være ute, og når det regner bråker det på taket. Når det snør blir det mørkt, helt til snøen snart smelter. Vi får årstidene tett på med et sånt kjøkken, forklarer Tandberg.

Les også:

1700-tallshuset i Telthusbakken i Oslo ble reddet av ildsjeler

Skrekkabinett i Italia ble feriedrøm

De beste interiørbildene finner du i vår inspirasjonsguide

TETT PÅ VINTEREN: Det nye tilbygget sørger for at familien har tett kontakt med årstidene.

TETT PÅ VINTEREN: Det nye tilbygget sørger for at familien har tett kontakt med årstidene. Foto: Foto: Bjørn Tandberg

Slik får barna en god start i barnehagen

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning