Belysning

Slik velger du riktig belysning

Nå som glødelampen er på vei ut, hvordan bør man erstatte den og hvilken belysning bør man velge til de ulike rommene?

VALGETS KVAL: Hva bør man erstatte glødelampen med?
VALGETS KVAL: Hva bør man erstatte glødelampen med? Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.no
Sist oppdatert
MANGE MULIGHETER: Det finnes flere mulige erstattere for glødelampen på markedet.
MANGE MULIGHETER: Det finnes flere mulige erstattere for glødelampen på markedet. Foto: FOTO: Espen Grønli

For omtrent et år siden innførte EU en forordning som skulle stille energikrav til belysningsprodukter.

Det innebar at lyspærer og glødelamper skulle erstattes med mer energieffektive lyskilder , og i Norge skulle utfasingen av glødepæren skje trinnvis frem mot 2012.

Resultatet vil være mindre energiforbruk og lavere strømregning.

Levetid, pris og utbytte

Likevel stiller en del seg kritiske til de alternativene man står ovenfor, og lyskvaliteten de gir. Hva er fordelene med energieffektive pærer, bortsett fra energibesparing og lavere strømutgifter?

- Enova anbefaler forbrukeren å fokusere på tre faktorer: levetiden, prisen på lyskilden og lysutbyttet (antall lumen per watt som lyskilden trekker) forteller Frode Olav Gjerstad fra Enova til klikk.no.

- Energieffektive lyspærer har normalt vesentlig lengre levetid enn for eksempel glødepærer, og nye og flotte muligheter knyttet til effektbelysning.

Levetiden til sparepærer er mellom 10.000 og 15.000 timer og levetiden til LED-lys kan i mange tilfeller være enda lengre. Spesielt LED-dioder gir huseierne nye og spennende muligheter når det gjelder bruk av lys til å skape trivsel og atmosfære.

- Mange eldre forbrukere kvier seg for å skifte ut lyspærer som er plassert høyt under taket, og dette gjelder spesielt halogenpærer med kontaktpinner. Lengre levetid på erstatningsproduktene til tradisjonell effektbelysning, bidrar til at faren for fallulykker i hjemmet blir mindre, forklarer Gjerstad.

Kaldt lys?

Sparepæren har fått kritikk for å gi et kaldere lys enn den lune stemningen man får med glødelampen.

- Forbrukeren må huske å be om lyskilder som sender ut varm hvit lys. Den såkalte fargetemperaturen skal ligge mellom 2.700 og 3.000 Kelvin, fortsetter Gjerstad.

Alle lyskilder som selges skal være merket med fargetemperatur, men dette kan det være vanskelig å lese på innpakningen eller lampesokkelen. Forbrukeren bør derfor be om at forhandleren tester lampen før den selges.

De fleste sparepærene som blir produsert er tiltenkt sydlige breddegrader. Forbrukeren i eksempelvis Sør-Europa ønsker seg et kaldhvit lys. Dessverre blir det importert store antall sparepærer til Norge som er uegnet til å erstatte glødepærer og halogenpærer.

- Kunden bør også sjekke fargegjengivelsen Ra/CRI- indeksen. Den sier noe om lyskildens evne til å gjengi farger, forklarer Karen B. Kråkevik fra Lyskultur.

- Best er 100, dårligst er 0. En vil jo for eksempel at hudfargen skal se naturlig ut. Innendørs anbefales en Ra over 85.

- En annen pekepinn er at pris og kvalitet går hånd i hånd. En vil nok kunne oppnå et bedre kvalitetslys ved å velge en dyrere variant

En annen mulighet er å bruke en lampeskjerm som kompenserer for kaldt lys.

Rom for rom

Man bør ta hensyn til at de ulike rommene stiller ulike krav til mengden og kvaliteten på belysningen, forklarer energirådgiver Odd Arnesen i en pressemelding fra Enova.

Hvilken lyskilde du velger avgjøres av hvilken stemning du ønsker å skape og hvor mye lys du trenger.

Fra 2013 vil det bare være lysrør, halogen, LED- og sparepærer i butikkene. Da er det greit å ha vent seg til å tenke på hvordan du kan bruke ulike pærer i ulike rom. Her er noen forslag fra Enova til løsninger:

Kjøkken

SPISEPLASSEN: Over spiseplassen er det lurt å ha egen belysning. Her er det fint med å velge sparepære med varm hvitt lys.
SPISEPLASSEN: Over spiseplassen er det lurt å ha egen belysning. Her er det fint med å velge sparepære med varm hvitt lys. Foto: FOTO: Espen Grønli

Lysrør og sparepærer gir godt arbeidslys. Det kan være hensiktsmessig med tilleggsbelysning over de vanligste arbeidsstedene som oppvaskbenk, arbeidsbenk og komfyr.

Kjøkkenbordet kan med fordel få en belysning som kan dempes, ettersom dette er et sted for både kos og jobbing.

Stue

Ta utgangspunkt i enkeltbehov. Da får du som regel god belysning for hele rommet. Hvis det er behov for tilleggsbelysning, bruk sparepærer.

Lesing - en stålampe gir godt leselys og kan flyttes etter behov.

Spise- og salongbord - bør ha egen belysning, gjerne med lamper som henger fra tak.

Til veggdekorasjoner kan lavvolt halogenspot gjøre jobben.

Lys bak tv for å unngå stor kontrast mellom lys og mørke.

Barnerom/soverom

En armatur med lysrør i taket er å anbefale både for renhold og gode lekeforhold på gulvet.

I tillegg anbefales vegglamper med sparepærer ved sengen, og en stillbar skrivebordslampe med lysrør eller sparepære for gode arbeidsforhold.

Baderom/wc

LESELYS: På soverommet er det lurt å ha leselys ved sengen, gjerne med sparepære.
LESELYS: På soverommet er det lurt å ha leselys ved sengen, gjerne med sparepære. Foto: FOTO: Espen Grønli

Mye dagslys vil gi et naturlig lys, og gjør rommet lyst og innbydende. For mindre baderom er det ofte tilstrekkelig med belysning ved speil og vask. Speilbelysningen må være jevn og ikke blendende.

Plasser lyset på hver side av speilet, ikke over. I større rom kan det være behov for en armatur med lysrør i taket. På toalett kan det være lurt å installere både svakt og sterkt lys eller eventuelt dempere.

Entre/hall etc.

Her er det best med takmontert armatur med lysrør. Som supplement til veggdekorasjoner e.l. kan du bruke lavvolt halogenspot.

I trapperom, loft og kjeller er det viktig med godt orienteringslys slik at ulykker unngås. Gjerne sparepærer/lysrør som har lang levetid og lavt energiforbruk.

Les også:

Nye lyspærer til alle behov

Skrur på lyset for deg

Endelig en herlig oppvåkning

Proffenes kompaktkamera

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også