riktig belysning

Slik velger du riktig belysning

Begynn planleggingen så tidlig du kan.

RIKTIG BELYSNING: En belysningsplan samkjører alle de tekniske fagene og blir elektrikerens arbeidsplan.

RIKTIG BELYSNING: En belysningsplan samkjører alle de tekniske fagene og blir elektrikerens arbeidsplan. Foto: FOTO: Espen Grønli

Publisert

Eksperten:

Hanne Stokke Nørving er utdannet industridesigner, men interessen hennes for belysning ble vekket etter en lampeoppgave i studietiden. Nå jobber hun med arkitektonisk belysning både for private og offentlige oppdragsgivere i Concept Design, som holder til i Oslo og har ni faste ansatte.

Noen viktige begreper:

LED: Gløde- og halogenlamper fases gradvis ut i Europa, og LED-lys tar over. LED står for light emitting diode.

Lumen: Betegnelse for å måle lysstyrke på en LED-pære. En 40 watts pære tilsvarer f. eks 470 Lumen.

Kelvin: Betegnelse på temperaturen på lyset – om det er kaldt eller varmt. 2700 K er vanlig varmt lys for oss i Norge – 3000 K for land lenger sør i Europa. 

RA/CRI (Colour Rendering Index): Betegnelse på lysets evne til å gjengi farger. Solens RA er 100, og en pæres bør være på over 85 – det er her man virkelig kan se forskjell på dyrere og rimeligere lyskilder.

Belysning i dag er kanskje mer teknisk enn noen gang, og det er ikke så lett å finne ut hva som er hva, og hvordan man bør planlegge og tenke. Magasinet Maison tok derfor en opplysende prat med Hanne Stokke Nørving i Concept Design, som spesialiserer seg på arkitektonisk belysning.

Hva består jobben din i?

- Vi kommer som oftest inn i prosjekter før det er tatt et eneste spadetak – det er viktig å være med og implementere lyset helt fra starten av. Sammen med arkitekten ser vi på de tekniske mulighetene og utfordringene som finnes, hva slags bærekraftighet prosjektet skal ha, eller hva slags budsjett vi skal forholde oss til. Det blir viktigere og viktigere med teknisk kunnskap, som f.eks. hvordan en vegg er bygd for at vi skal kunne få implementert lys der. Det er mange detaljer å ta hensyn til, det handler ikke bare om estetikk, vi går inn med teknisk kompetanse og kan sjekke om en lampe samsvarer med den driveren som samsvarer med rørene i veggen og bryterne som er valgt. Vil du skru på en bryter eller trykke på den, eller trykke på et panel eller mobil? Det du velger utgjør hvor omfattende inngrep du må gjøre for å få ønsket styringssystem i boligen din, ved mer avanserte løsninger kan dette bli ganske omfattende og få store konsekvenser for hvilken type teknikk du må ha i veggen. 

Hva er en belysningsplan?

- Det er utrolig mye teknikk i et hus i dag. En belysningsplan er elektrikerens arbeidsplan. Ventilasjon, vannbåren varme og lys; alt påvirker hverandre og henger sammen. En belysningsplan samkjører alle de tekniske fagene for å kunne koordinere dem på tvers. Lysplanen vil hjelpe elektriker med å dimensjonere elskapet og bestemme hva slags rør han skal trekke. En god plan vil også kunne gi byggherre en viktig pekepinn med tanke på hva utgiftene vil bli.   

Kan man endre i ettertid?

- Igjen så kommer det helt an på hva du ønsker å bruke av penger. Vil du koste på deg et nytt tak i et rom for å bedre belysningen? Hvis dette ikke er aktuelt er det likevel mye du kan gjøre uten å gå så drastisk til verks. Tenk på hva du ønsker å fremheve og hva du vil skjule. Hvor trenger jeg godt lys, hvor kan jeg klare meg med mindre? Den største feilen mange gjør er å ikke tilpasse lyset til bruken av rommet – trenger du egentlig den pendellampen på soverommet, eller kan du klare deg med nattbordslamper og belysning inne i klesskapene? Vær streng og nøktern – det er fint med samspill mellom lys og skygge, er alt kjempeopplyst blir inntrykket flatt og kjedelig. Dimmere er et must, og du bør kunne regulere et roms ulike lyskilder fra minst to brytere.

Hvilke begrensninger finnes?

- Budsjett er naturlig nok den aller største begrensningen. Det finnes også en del såkalte garantier når det gjelder LED, men hvor relevante de egentlige er blir et viktig spørsmål. Kjøper du en lyspære fra en produsent vil de ofte hevde at for at pæren skal fungere slik de ønsker og garanterer, så må du ha den og den lysbryteren på veggen. Produsentene helgarderer seg. Det er også noen utfordringer tilknyttet LED og styringssystemer, det er mange tekniske systemer som må være kompatible for å få en optimal virkning på selve lyskilden. Blending er mye høyere på LED, derfor er det viktig å velge med så lav blending som mulig.

Selve lyspunktet er mer konsentrert med LED. Det er også begrensninger knyttet til retrofitpærer, altså pærer med sokkel som skal passe til gamle lamper, noe de ikke alltid gjør. De gir ofte feil lys og blir vanskelige å dimme. Da må du som regel bytte den gamle trafoen du hadde til halogenpærene, til en driver som tar lav watt som LED-pærene har. Dette takler ikke alltid de eksisterende dimmebryterne. Så det er ikke bare enkelt å bytte alle pærer til LED!

En god investering

Nørvings kanskje viktigste råd er å begynne å planlegge belysningen så tidlig du kan. Du kan ikke begynne når snekkeren står i døra. Da kan det i hvert fall raskt bli kostbart. Har du et begrenset budsjett, så velg deg ut noen viktige rom, som stue, kjøkken og inngangsparti, og legg mindre på sove- og barnerom. Tenk også på at alt ikke trenger å være symmetrisk.

De viktige detaljene:

Også lysbryterne er en viktig del av estetikken i et hus, og Concept Design tegner stadig oftere både stikk- og bryterplan for kundene sine. I dag får du også styringssystemer som kan styres fra ulike apper som du kan ha på telefonen.

Dette er LED:

 

Det har vært en enorm utvikling innen LED-teknologi de senere år både når det gjelder fargegjengivelse, varighet og kvalitet. Med LED har det åpnet seg utrolig mange muligheter, vi kan få inn lys på steder man ikke kunne det før. Vi kan tenke mer «upraktisk» fordi pærer ikke trenger å bli skiftet på lang tid. Jeg føler meg tryggere på å kunne anbefale LED i dag fordi fargegjengivelsen er blitt så mye bedre, man blir ikke så grå i huden som man kunne bli før. Også når det gjelder dimming nærmer LED seg halogenets kvalitet ved at fargen blir varmere og varmere jo svakere lyset blir, det skjedde ikke i LED-pærenes tidlige fase.

Opplyst uterom:

Stadig flere ønsker seg en belysningsplan også for uterommet, det er jo så mørkt i Norge når vinteren kommer at vinduene våre bare blir en mørk flate. Da kan det være flott å ha en eller flere lampe ute, som f. eks. kan lyssette et fint tre.

Under finner du tips til hvordan du lyssetter stue, kjøkken og bad:

Lys i stue

Du bør balansere mellom stemnings- og nyttelys. Tenk på hvor du sitter når du leser eller ser på skjermer.

- Vi prøver i våre planer å gi et rom nok lys uten at du skal tenke på lampene som er der, du skal bare skjønne at det er nok lys. I et slikt rom kan det være fint med én dekorativ lampe som skiller seg ut, nesten som et kunstverk, sier Hanne Stokke Nørving i Concept Design.

Men husk at det antagelig holder med én slik lampe! Tenk gjerne på hvordan den fungerer med tanke på annen kunst i rommet, og hva slags gjenskinn den kan gi i vinduet. Man kan lett gå lei slike lamper, så bruk litt tid på å finne en du kan leve lenge med. Vurder også muligheten til å få spesialdesignet en lampe.

Lys på kjøkken

Her er det naturlig å tenke godt arbeidslys der du skal jobbe, for du behøver ikke det samme i hele rommet. Sørg for godt lys over kjøkkenbenken og spisebordet, der mange barn ofte sitter og gjør lekser, eller man har hjemmekontor. Lampen over spisebordet bør gi godt lys, men også være dekorativ og kunne gi stemning når den dimmes.

Belysning på bad

VELKOMPONERT: I denne stramme stuen er lampene planlagt for å gli naturlig inn og gi akkurat det lyset du trenger. De svarte gulvlampene har en lett organisk form på lampeskjermene, mens gulvlampen til venstre i bildet er mer rigid. Lamper og møber fra Slettvoll.

VELKOMPONERT: I denne stramme stuen er lampene planlagt for å gli naturlig inn og gi akkurat det lyset du trenger. De svarte gulvlampene har en lett organisk form på lampeskjermene, mens gulvlampen til venstre i bildet er mer rigid. Lamper og møber fra Slettvoll. Foto: FOTO: Produsentene

Et veldig godt speillys er viktig! Ofte har man kjempestore speil, men ikke godt nok lys til å kunne sminke seg i det – da anbefaler Hanne Stokke Nørving i Concept Design, å kjøpe et frittstående sminkespeil med lys og forstørring slik at du får gjengitt dagslys. Velger du vertikale lys på siden av speilet unngår du skyggeeffekt opp eller ned. Speil med innebygget lys er også et godt alternativ.

- Et av våre design til badet er faktisk et speil med Corian-ramme og lys som kan dimmes opp og ned i styrke. Slik kan du endre kelvingradene fra kaldt blått lys slik at du ser hvordan du ser ut en vinterdag i solsteiken, til varmt hyggelys. Jeg liker også å tenke på hvordan taklyset kan reflekteres i hvit porselen. Forsøk for all del å unngå at lyset kommer ovenfra på en måte som gjør at det kaster skygge på ansiktet og gir deg poser under øynene. Vi pleier også å legge inn bevegelsesstyrt belysning under servantskapene som blir nattlys når noen kommer inn

FIN VARIASJON: I et ganske klassisk kjøkken fra Siematic har man brukt alt fra skjulte lyskilder til mer klassiske varianter av både tak- og vegglamper.

FIN VARIASJON: I et ganske klassisk kjøkken fra Siematic har man brukt alt fra skjulte lyskilder til mer klassiske varianter av både tak- og vegglamper. Foto: FOTO: Produsentene

SMART: Når Hanne skal lyssette bad pleier hun som regel å legge inn bevegelsesstyrt belysning under servantskapene som blir svakt nattlys.

SMART: Når Hanne skal lyssette bad pleier hun som regel å legge inn bevegelsesstyrt belysning under servantskapene som blir svakt nattlys. Foto: FOTO: Produsentene

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning