Én ting på dette bildet øker sannsynligheten for et godt bomiljø

Består nabolaget ditt både av barnefamilier, eldre mennesker og studenter, kan dette gjøre deg til et gladere menneske.

- Et nabolag preget av mangfold gir oss mulighet til å gi hverandre mer, noe som er bra for vår trivsel, sier Koen Steemers, professor i bærekraftig design ved University of Cambridge ifølge Videnskab.dk

Trikset er å ikke putte alle eldre i ett nabolag og alle barnefamiliene i et annet. Bor de i samme nabolag, kan de hjelpe hverandre. De eldre kan sitte barnevakt og de unge kan hjelpe de gamle med å handle mat.

Kontakt skaper trivsel

Har du mulighet til å se naboene dine, om det er fra verandaen eller kjøkkenvinduet, øker sannsynligheten for et godt bomiljø. God nabokontakt gir mer trivsel og mindre konflikter enn lite kontakt.

Viktigst er det å kunne velge når og hvor du vil omgås naboen.

- I et bra boligmiljø er nabofellesskapet viktig. Men når relasjonene er sterke og gode, kan også irritasjon øke. Det vil alltid være noen som ikke holder regler, som lager støy og som håndterer søppel på feil måte. Tette fellesskap blir lettere skuffet over normbrudd og gjør at folk raskere kommer i konflikt. Dette er logisk i alle relasjoner, sier Oddvar Skjæveland, faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi.

Han er utdannet organisasjonspsykolog med doktorgrad i miljøpsykologi fra Universitetet i Bergen og Göteborgs Universitet.

Fem prinsipper

Cambridge-professor Koen Steemers jobber med å utvikle en skala for om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitektene tenker mer på dette.

Disse fem prinsippene fremmer trivsel, ifølge den engelske tenketanken New Economics Foundation:

• Å holde seg i kontakt med andre mennesker
• Å holde seg aktiv
• Å være oppmerksom
• Å holde seg lærende
• Å gi

- Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, mener den britiske professoren.

Boligen påvirker også menneskers liv på en mer konkret måte. Tilrettelegging av parker og grøntarealer vil for eksempel påvirke menneskers bruk av uteområdene, og kan øke muligheten for å bli kjent med mennesker som bor i det samme området.

Rommenes plassering

Trivsel handler altså mye om hvordan boligen er bygget, og hvor vi velger å plassere rommene i forhold til hverandre. Spisestuen bør for eksempel være plassert i forlengelse av kjøkkenet, slik at folk får muligheter for å spise og snakke sammen i stedet for å sette seg foran TV-en med maten. Måten kjøkkenet er bygget på, har også betydning for trivselen. Kjøkkenet bør la deg se de andre i rommet når du lager mat.

Her er tipsene for hvordan middagsselskapet blir best mulig både for deg og gjestene dine.

Påvirker vår livskvalitet

De fysiske omgivelsene er en av flere faktorer påvirker vår livskvalitet.

Boligkvalitet og et velfungerende nabolag er med på å forbedre menneskers helse og hverdagsliv.

- Jeg er opptatt av hvordan boligen påvirker en beboergruppes verdighet, og hvordan den påvirker hvordan mennesker ser seg selv, sier Åshild Lappegard Hauge, seniorforsker ved Sintef Byggforsk.

Hun har, sammen med Aslak Fyhri og Helena Nord vært redaktør for boka i Norsk Miljøpsykologi – mennesker og omgivelser, som omhandler hvordan våre omgivelser på virker oss. Faget spenner fra psykologi til samfunnsgeografi, arkitektur og helsefag.

Betydning for identitet og psykisk helse

Åshild Lappegard Hauge forteller at det de siste tiårene spesielt, har utviklet seg en bredere forståelse av betydningen av bolig og hjem, med økt vekt på den tett sammenvevde betydningen av fysiske miljøer og sosiale prosesser.

Bolig påvirker folks trivsel, identitet og psykisk helse på to forskjellige måter: For det første ved at fysiske omgivelser legger til rette for ulike typer atferd, daglige aktiviteter og sosial interaksjon.

Et eksempel på dette er om man har plass nok til å ha besøk.

- For det andre påvirkes det av assosiasjoner som de fysiske omgivelser og nabolaget gir oss. Skammer du deg for eksempel over hvordan du bor, kan det påvirke om du inviterer og hvem du inviterer. Noe som igjen vil påvirke hva slags sosialt liv familien har, understreker forskeren.