PLANTEGNING: Her ser du plantegninger over funkishuset på Jar i Bærum. © FOTO: Privat

Funkishus på Jar

Hvem? Yvonne og Fredrik Dyve med barna Sina (9) og Benjamin (8).

Hva? Et moderne funkishus på 270 kvadratmeter. 90 kvadratmeter er fordelt på tre etasjer.

Hvor? På Jar i Bærum.

- Taket er på plass. Nå kan dere komme opp og se, sa byggelederen på telefon.

Endelig. Helt siden huset i den stille veien på Jar i Bærum var teori og tegning, hadde familien Dyve gledet seg til de store, åpne rommene. Til mye lys – og til hva som ville åpenbare seg fra takterrassen.

- Det var så spennende da vi klatret opp trappen. Vi hadde en drøm om å se fjorden, men vi visste egentlig ikke hvor høyt opp vi kom eller hva slags hindringer som kunne ligge i veien for utsikten, forteller Yvonne Dyve til magasinet Bonytt.

Det var sommeren 2012 og huset som de hadde kjøpt allerede på planleggingsstadiet, var i ferd med å bli virkelighet. Familien på fire bodde da i en tomannsbolig, og hadde vært på utkikk etter noe større en stund.

Solid håndverk

Mens mange opplever at alle valgene man må ta i en byggeprosess er stressende og problematiske, syntes Yvonne det var gøy.

Hun er opprinnelig fra Sykkylven og har en nærmest genetisk betinget interesse for interiør. I hjembygda drev bestefaren hennes P.O Jarnes møbelfabrikk – i et hus med systue, verksted, møbelsnekkeri – og bolig på toppen.

En av stolene med tilhørende krakk står nå i stua, den er trukket om i grå ull. Stolen er fra 60-tallets rike møbelproduksjon i Sykkylven. Yvonne er selv utdannet sosionom, men jobber også som interiørstylist.

- Jeg har arbeidet mye med mennesker med tung bagasje, og det å jobbe kreativt ved siden av er veldig lystbetont. Det føles godt å jobbe med mennesker og samtidig få utløp for kreativitet og pyntedille, sier Yvonne.

Den siste tiden har hun samarbeidet med designerne Elizabeth Matre-Aas og Hilde Aaseth i Hallo Oslo, som har skapt stolen Normann Lounge. Norsk design og lokal produksjon er nemlig noe hun brenner for. 

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Yvonnes tips til varm funkis

1. Tilfør tekstiler ved store vindusflater og i sofa/stoler. Bland gjerne ull og lær for å skape kontraster.

2. Våg å male/tapetsere vegger. En kontrastvegg kan gi en kul effekt og tilføre mye varme i et rom.

3. Tilfør personlige elementer, sånn som en arvet stol eller gamle bilder. Bilder fra gamle dager kan bli kule hvis du forstørrer dem på lerret. Funn fra loppemarkeder kan også passe i et funkishus, gjerne omtrukket i nytt tekstil.

4. Bruk av treverk og messing skaper varme.

5. Riktig lyssetting kan skape en lun og varm atmosfære.

6. Grønne planter og blomster gjør seg godt.

- Bestefar designet møbler og fikk dem produsert på sin egen fabrikk. Nå er mye av kunnskapen i ferd med å forsvinne. Drømmen min er at vi igjen kan få en solid møbelproduksjon i Norge, sier Yvonne og håper at trenden med lokale og kortreiste varer også vil nå møbelindustrien – og ikke minst at Innovasjon Norge kommer på banen.

- Skal man heie frem norsk design, må vi også støtte det økonomisk.

Foruten bestefars stol, er det flere designklassikere i huset. Rundt spisebordet er det både originale Eames-stoler i glassfiber og Hans Wegners Y-stol i tre.

Liv i betongen

Hvordan skaper en liv og varme i et moderne funkishus med store vindusflater?

- Med innslag av tre og varme tekstiler, kommer det raskt fra Yvonne.

Hun og ektemannen tenkte seg grundig om før de valgte gulv. Gulvet er selve grunnlaget i huset, så de valgte å legge penger i det. Valget falt på brede planker i eik.

- Vi ville ha en naturlig trestruktur på gulvene, for å få en motvekt til de hvite veggene, forteller Yvonne.

Gulvet ble først hvitoljet, noe som viste seg å fungere dårlig. I kjøkkensonen fikk gulvet etter hvert store flekker som ikke lot seg fjerne. Løsningen ble å slipe og lakke det med matt lakk for å forsegle.

Nå, drøye tre år etter at familien flyttet inn, er huset godt innbodd. Med to store skyvedører til terrasse og hage, blir boarealet enda større når våren kommer. Og så var det den takterrassen. Hva opplevde de da de kom opp der første gangen?

- Vi så hele fjorden der nede. Det var en nydelig følelse. Jeg har jo vokst opp med fjord og fjell, så det var fantastisk å få et lite snev av det her også, sier Yvonne.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!