Renovere gammelt hus
Da Eir tok over huset, var det to hull i taket
Men det var aldri et alternativ å rive det.
Hus fra 1870 på Meisingset, Nordmøre
Hvem: Eir Ragna Grytli, samboeren Bjørn Olav Røstad og barna Trond (35) og Tuva (31).
Hva: Overtok morens og sitt eget barndomshjem, og har det som sommersted.
Yrke: Professor i arkitekturhistorie og bygningsvern.
Brenner for: Jobben med vern av gamle hus, som også er blitt en livsstil.
Om du hadde et slott, ville vel du også spist frokost i ett rom og kvelds i et annet? Eir Ragna Grytli sitt slott er et gammelt hus som bringer glede i livet, hvor dagene er annerledes enn hjemme i byen. Her leves livet saktere, og man gjør det som faller en inn der og da. Rommene i huset har alle sin egen personlighet: Et blått og hvitt kjøkken fra femtitallet, fire soverom, i hver sin farge, og de to nevnte stuene. De har så forskjellig uttrykk at den ene er blitt frokost- og formiddagsstue, mens den andre fylles av varme og ro om kveldene.
Huset, som i hennes barndom var fylt av mor, far, bestefar og tre barn, det fjerde var ikke født ennå, er nå blitt Grytlis fristed. Før Grytli og familien flyttet inn, var det bestemor og bestefars hus. Og før det igjen var det husmannsplass under nabogården Hanem. Det står fortsatt på papiret at Grytlis dyr kan beite sammen med dyrene på nabogården hvis hun stiller opp som gjeter en eller to dager annenhver uke, men denne rettigheten har hun ikke benyttet seg av. Hun bor og arbeider i Trondheim når hun ikke er i huset som fikk henne til å slå røtter på Nordmøre. Minst to uker vil hun være her om sommeren, og så mange helger som mulig i løpet av året. Det er så godt å være på Ripa! Huset fra 1870-åra, som hun bodde i til hun var sju år.
Renovere gammelt hus
De beste minnene fra barndommen har Grytli fra dette huset. Hun husker den som fri og god. Hun var et naturbarn og lekte mye ute med søsknene, for det var langt til andre lekekamerater. Fisking i elva er ingen selvfølge for en 4–5 åring i dag, men Grytli forteller at hun fikk gå alene til elva for å fiske da hun var på den alderen.
- Mor har fortalt at jeg puttet en neve mark i bukselomma når jeg skulle av sted for å fiske med pinnestanga mi. Akkurat det husker jeg ikke, men at jeg fikk fisk, husker jeg godt. Hver eneste gang, sier hun til magasinet Lev Landlig.
Det var Grytli og faren som savnet huset aller mest etter at de flyttet derfra i 1962, til tross for at Ripa var morens barndomshjem. Sammen tok de stadig bilturer dit og gikk omkring på eiendommen og snakket om hvor mye de savnet stedet som i perioder ble utleid, men i hovedsak sto tomt i 27 år. Da hadde foreldrene hytte på fjellet, båt og campingvogn, og siden Ripa lå så nært det nye huset, ble det ikke prioritert som fritidsbolig.
En vakker sommerdag i 1988 var Grytli og hennes daværende mann på Ripa og slo gras, etterpå badet de i vannet nedenfor. Tankene begynte å surre litt den dagen. Da foreldrene året etter fortalte at de ville selge huset, var Grytli klar. Om de ikke hadde tenkt å spørre noen av barna først? Foreldrene hadde ikke tenkt seg denne muligheten, men det var ikke vanskelig å enes om en løsning da ingen av de andre søsknene var interessert i å overta det gamle huset.
- Vi var unge og hadde nettopp avsluttet et 10 år langt oppussingsprosjekt i ei stor leilighet i Trondheim på det tidspunktet, men vi var slett ikke redde for å begynne på nytt. Jeg jobbet jo også med slikt, så det var egentlig ikke noe å tenke på når jeg først fikk sjansen, smiler hun.
På hengende håret
Sommerdagen ligger over landet i form av skodde nedover fjellene. På Ripa er det allikevel godt å være, uansett vær. Roser i flor klynger seg langs veggene og lar seg ikke affisere av regnværet som har vært. Frodige gammeldagse blomsterbed med stauder og roser finnes på alle sidene av huset. Frukttrær står i rekker nedenfor, mens jordbæråker og bærbusker har fått plass ovenfor det velholdte huset.
- Da vi tok over, vokste det olderskog helt ned på trappa, forteller Grytli. Den flotte hagen som bestefar hadde anlagt, var nedgrodd. Bislaget hadde løsnet fra husveggen, og det var to hull i taket. Mange sa vi burde rive det.
Bygningsvernerens tips
- Bli kjent med huset før du begynner! Huset kan ha kvaliteter som man trenger litt tid til å skjønne. Det er lurt å «bo seg inn» før man begynner med store rivningsprosjekter, som man kanskje angrer i ettertid.
- Sett deg godt inn i hvordan huset er bygget: Konstruksjon av yttervegg, fundament og takkonstruksjon er viktig å vite noe om. Lag deg en vedlikeholdsplan med årlige runder der du sjekker kritiske punkt: Tak, takrenner, fukt i kjeller, vegetasjon inntil huset, råteskader? Det kan spare deg for mye penger.
- Det beste rådet er ofte: Gjør minst mulig! Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut. Ikke la deg lure av at bygningsdeler ser slitt ut. Materialene er ofte bedre enn de ser ut til. Kanskje et malingsstrøk er det som skal til. En god leveregel for gamle hus er: «If it ain’t broken, don’t fix it!»
- Mange tenker straks på etterisolering. Energi-sparende tiltak bør planlegges godt, slik at man ikke mister vakre overflater utvendig eller innvendig. Tetting av trekk, og isolering mot loft og kjeller er effektive tiltak. Ikke skift gamle flotte vinduer, de kan utbedres til samme energistandard som nye.
- Bruk fagfolk på de viktigste tingene. Rådfør deg med håndverkere som har erfaring med gamle hus. Det kan bety at du ikke trenger å skifte ut så mye, og selv om eksperter koster litt mer, vil du være mye mer fornøyd etterpå.
- Tenk i lange tidsperspektiv. Moter kommer og går. Hvis du bruker tid på en gjennomtenkt løsning på husets premisser, vil du ikke ønske å stadig endre. Du og huset ditt vil være venner hele livet.
Grytli, som jobber med vern av gamle hus, ville slett ikke det. I stedet gikk de løs på alle oppgavene. Aller først måtte huset tømmes for mye skrot som hadde hopet seg opp gjennom årene. Deretter hastet det med redningsaksjonene. Taket måtte tettes, og bislaget måtte berges. Senere ble rom for rom tatt hånd om. I hagen ble det tatt nødvendige grep for å hindre ytterligere gjengroing før Grytlis kyndige hagehender etter hvert kunne konsentrere seg om å gjenskape bestefarens hage.
- Det hadde ikke vært artig med en slik plass hvis alt hadde vært ferdig. Det er en prosess med gamle hus, og det er den som er vitsen med det hele. De går glipp av noe, de som bare kan sette nøkkelen i døra til en nøkkelferdig hytte, sier Grytli.
Bevaring, tilbakeføring og fornying
Grytli har så å si kommet i mål med huset. Hun er fornøyd med å ha funnet en balanse mellom bevaring, tilbakeføring og fornying etter å ha holdt på i snart 30 år. Hun sammenligner et gammelt hus med en historiebok som vitner om forskjellige epoker i husets liv, og har som det mest antikvarisk riktige søkt å bevare så mye som mulig av husets historie, men noen av bladene ble hun nødt til å rive ut.
Da Grytlis foreldre kom flyttende fra Oslo i 1953, syntes de at huset var håpløst umoderne. De la inn både dusj og toalett, og veggene ble platekledd og malt i datidens lyse pastellfarger.
- I 1989, da vi overtok Ripa, sto ikke femtitallet særlig høyt i kurs. Dessuten var platekledningene på loftet ødelagt av fukt og lekkasjer.
- Jeg hadde nær sagt; heldigvis, for under der fant vi malte tømmervegger og paneler.
I underetasjen sto det bedre til, og behovet for et funksjonelt kjøkken gjorde at femtitallets historie fikk lov til å bli fortalt i det rommet. Tapetene i stuene var imidlertid slitte og ødelagte, så her så Grytli sitt snitt til å fornye litt etter egen smak. Den ene stua malte hun i en mørk rødfarge rett på tapetet, mens den andre fikk ny historisk tapet fra England.
Morgen søt og aften rød
Morgenlyset strømmer inn gjennom kritthvite gardiner og gammelt vindusglass. Rosa pelargonier blomstrer i vinduskarmen, og eksotiske fugler svinger seg i grønne grener på veggene, velklingende akkompagnert av fuglesangen fra blodbøken i tunet og bjørkene ved bekken.
Frokost i Fuglestua er obligatorisk når dagene nytes på Ripa. Senere gjør man som man vil, om man bader i bekken, plukker litt bær eller bare går en tur. Det er alltid noe å ta seg til. Et og annet prosjekt jobbes det naturligvis med også, men det får ta den tiden det tar. Akkurat nå er det låvemuren som restaureres, og nytt elektrisk anlegg har nylig kommet på plass. Nyvinningen gjør det lettere for Grytli når hun driver matauk fra hagen og naturen omkring. Mangt et glass med deilig syltetøy har blitt med hjem til Trondheim etter et besøk på Ripa.
- Jeg liker det enkle livet jeg kan leve her; dyrke, plukke, lage, reparere, ordne bed og slå gras. Og så fisker jeg fortsatt, ler hun.
- I vannet her nede. Det er mentalhygiene av de sjeldne å ta båten ut på vannet og sitte der med fiskestanga, om jeg får fisk eller ikke, sier hun i det hun setter en brøddeig til heving i sitt barndoms kjøkken. Etterpå vil hun ta turen ut i skogen for å se etter blåbær. Da vanker det nok ferskt brød og nylaget syltetøy i rødstua når kvelden faller på.
Det knitrer i peisen og flammene nytes fra en gammel lenestol. Levende lys i staker har tatt over for sommerdagen som har lagt seg og tatt sola med seg.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev eller følg Klikk Bolig på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 06/11 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.