KOMMENTAR: Her om dagen var jeg i en hyggelig middag der jeg skulle få testet ut mine moralske grenser. Vertene hadde nettopp pusset opp kjøkkenet. Svart. Noen håndverkere hadde mer eller mindre gått runden i borettslaget. Når naboen allerede hadde brukt arbeiderne fra Øst-Europa, følte de seg trygge på at det var skikkelig arbeid.

Et vennepar nummer to kunne også tenke seg å pusse opp kjøkkenet. De utvekslet kontaktinfo på håndverkerne, og jeg kjente den ubehagelige følelsen av at: Dette er jo egentlig ikke helt riktig. Burde jeg si noe?

Men ingen ønsker å være den kjipe.

Alt jeg vet er riktig

Jeg vet at svart arbeid er ulovlig. At det ofte kan knyttes til annen kriminalitet, at svart arbeid kan føre til mangler, økt sluttregning og manglende forsikringsutbetaling. I tillegg vet jeg at noen mennesker som utfører arbeidet kan være i fortvilte livssituasjoner, de kan oppholde seg ulovlig i landet, uten skikkelig arbeidskontrakt, uten rettigheter og på slavelønn for personer over dem i systemet. Og jeg er helt enig med filosof Lars Fredrik Svendsen når han sier at å unndra skatt er å bryte en samfunnskontrakt. Det er ikke opp til deg og meg å bestemme at andre nordmenn får ta en større del av ansvaret for statens inntekter enn det vi selv gjør.

Jeg har alle disse gode argumentene mot svart arbeid, men likevel greide jeg ikke, rundt bordet med mennesker jeg gjerne vil være venner og vel forlikt med, å komme med noe skarpere enn å spørre:

- Har noen undersøkt hva det vil koste å gjøre det hvitt?

Et lite øyeblikk blir det helt stille. Jeg har sagt noe som tross alt ligger utenfor den hyggelige boblen vi alle var inni.

- Hvitt?

Blikk møtes over bordet.

- Det koster i hvert fall mer enn vårt budsjett tåler, sier en.

En annen tror sjansen for å bli tatt for å ha kjøpt svart arbeid er minimal.

- "Alle" gjør det jo, sier han.

=

Kjersti Blehr Lånkan, journalist Klikk Bolig.

Holdninger smitter

Jeg sa ikke mer - og følte jeg hadde en ryggrad av viskelær. For det er jo nettopp her, rundt middagsbordene til vanlige folk, at holdninger skapes.

Hvis mine gjennomsnittlig velstående venner hadde sagt: - Jeg synes melken er for dyr, jeg stjeler den fra butikken, ville jeg trolig reagert med et stort: Hæ? Du gjør ikke det?

Hvor går grensen for hva vi stiller spørsmål ved og ikke? Hvis jeg ikke sier noe når folk forteller de har kjøpt svart arbeid, vil de naturlig nok tro jeg ikke synes det gjør så mye.

Holdninger er smittsomme. Jo flere av dine naboer eller venner som forteller at de bruker svart arbeid, og jo færre som stiller spørsmål ved det, jo mer aksept spres om ulovlighetene, som til syvende og sist rammer deg og meg og barna våre, når det blir mindre penger i fellespotten som skal finansiere sykehus, skoler og ballbinger.

Vi tror det er flere enn det er

Klikk.no fikk nylig gjennomført en spørreundersøkelse som viste at én av fire har kjøpt svart arbeidskraft. De fleste jeg har snakket med blir overrasket over at det ikke er flere.

Man kan anta at folk ikke har turt å svare helt ærlig. Imidlertid forteller lederen for Respons Analyse, Anne Gretteberg Meyer, at folk generelt er overraskende ærlige. Og når det kommer til temaer i gråsonen, er de mer ærlige på webundersøkelser - som dette var - enn på telefonundersøkelser. Resultatene er dessuten ikke ulike Skatteetatens.

Tone Ognedal, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, UiO, påpeker at de fleste trodde svart arbeid økte i omfang i en periode det faktisk gikk ned (Fra 80-tallet til 2003).

Det er viktig å sette fokus på svart arbeid, det er en utfordring for seriøse aktører og for velferdssamfunnet. Men vi i mediene (og kanskje også du og jeg) har i tillegg et ansvar for å nyansere bildet, slik at ikke alle tror alle gjør det.

Muligheten

Kanskje på grunn av frykt for smitteeffekten, er Øivind Strømme, direktør for Regionavdelingen i Skattedirektoratet, opptatt av å understreke at "alle unndrar ikke skatt". Og det stemmer.

Ifølge vår undersøkelse, svarte 65 prosent at de aldri hadde kjøpt svart arbeid. Over halvparten hadde betenkeligheter med at folk kjøper svart arbeid, og over halvparten svarer at de aldri ville benyttet seg av svart arbeid ved behov for slik arbeidskraft. En av tre mener dessuten myndighetene burde legge ned en større innsats for å bøtelegge svart arbeid.

Sosialpsykologien lærer oss at det betyr mye hva personer i "inngruppen" vår gjør: De vi ønsker å være lik, gruppen vi selv mener vi tilhører. Det betyr at hvis en venn, et søsken, eller en person du ser opp til eller føler deg lik, forteller at hun eller han har kjøpt svart arbeid, blir du sannsynligvis påvirket.

Og her ligger muligheten. For om du blir påvirket av venner, søsken eller naboer, blir de også påvirket av deg.

Hvis jeg hadde sagt ifra at jeg ikke synes det er uproblematisk å betale snekkeren - eller vaskehjelpen og maleren - svart, ville det kanskje betydd noe. De andre rundt bordet ville trolig ikke gått hjem med oppfatningen at svart arbeid er greit, for "alle" gjør det jo.

Oppfordringen til meg selv går også til deg. Det er lettere å være den kjipe sammen med noen.

Les også:

Dette arbeidet kan du få gjort "svart" med god samvittighet

Slik dyrker du grønnsaker til egen hage

Sjekk disse oppussingstipsene

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!