Vedovn, kirke, etasjeovn

Etasjeovner kan være et smykke i stuen - eller i kirken. Her fra Høylandet kirke. © Schrøder/ Riksantikvaren

Ønsker du å pynte opp den nye stuen med en flott, gammel vedovn? Da er det noen ting du bør ta i betraktning.

For det første at det ikke er lov.

I 2010 ble reglene skjerpet, noe mange ikke er klar over. Ifølge TEK 10 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven), skal ikke utslipp av partikler fra ovnen overstige ti gram per kilo forbrent ved. Alle nye ovner som produseres i dag, skal være innenfor reglene, men du må søke om å få installere gamle ovner. Hvorvidt gamle ovner kan komme innenfor utslippsreglene, er omdiskutert.

Grensen for partikkelutslipp er satt for å forhindre svevestøv. Marte Boro hos Riksantikvaren er imidlertid uenig i at forskriften burde gjelde over hele landet.

- Hvis du bor i tettbygde strøk med stor trafikkbelastning, vil svevestøvet fra gamle ovner bety noe. Men om du bor i mer landlige strøk, med langt mellom husene, betyr det ikke noe, sier hun.

Hun mener det bør være greit å installere gamle ovner i nye hus der svevestøv ikke er et problem.

- Og så finnes det gamle ovner med lavt utslipp. Og gamle ovner kan oppgraderes slik at det blir lave utslipp, sier hun.

Har du et gammelt hus?

Det er imidlertid et unntak, som uansett gjør det lovlig å installere en gammel ovn. Hvis den gamle ovnen er nødvendig av hensyn til "interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning", trenger du ikke søke om tillatelse. Det vil typisk gjelde gamle hus.

- Huset må ha et bevaringsverdig interiør for at du skal få sette inn en bevaringsverdig ovn, sier Boro.

=

ETASJEOVN: Tidlig på 1700-tallet kom etasjeovnene, som skulle utnytte brenselet bedre. © Oddbjørn Sørmoen/ Riksantikvaren

Hva er lov

- Hvis du vil installere en ny ovn, eller endre/reparere en du allerede har i hjemmet ditt, trenger du ikke søke om tillatelse.

- Du må uansett melde fra til feiervesenet ved installering av ildsted.

- Alle brannforskrifter må følges og godkjennes.

- Eldre, bevaringsverdige ildsteder, kan installeres dersom de er "nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning".

- Man må altså gjøre en vurdering av om ovnen som skal installeres gjenspeiler stilen i boligen den skal installeres i.

Kilde: Direktoratet for byggkvalitet

Du trenger en etterbrenner

Ovnsrestauratør Anders Sundvold er ikke fornøyd med forskriften som sier at gamle ovner ikke kan installeres i nye hus.

- Det er den dummeste loven som noen gang er skrevet, mener han, og hevder at svevestøv i for eksempel gamle etasjeovner er mindre enn i nye ovner.

- Av den grunn at røyken går så langt før den når pipa, sier han.

Sundvold får en rekke henvendelser fra folk som ønsker en gammel, ærverdig ovn i sitt nye - eller gamle - hus, og foretrakk loven slik den var før 2010, da alle ovner produsert før 1940 ble godkjent som verneverdige. Tidligere trengte du bare å søke om lov til å montere ovner produsert mellom 1940 og 1997.

- Og på slike ovner må du sette på etterbrenner, sier Sundvold.

Slik fungerer etterbrenneren

Etterbrenner er en plate i syrefast stål som skrus fast bak i ovnen og gir større inntak av oksygen. Det gir mer fullstendig forbrenning og reduserer partikkelutslippene. Kostnadene med montering av etterbrennere er betydelig lavere enn kostnadene med å skifte ut den gamle ovnen med en ny.

Ifølge Riksantikvaren kan riktig fyring og etterbrenner installert i en gammel ovn redusere utslippene med 50-70 prosent. Etterbrenner er spesielt egnet for såkalte boksovner og små peisovner, viser et stort prosjekt som ble gjennomført i Trondheim kommune i 2006.

Hvordan de kommunale myndighetene rundt omkring tolker og etterlever reglene, vet ikke Marte Boro hos Riksantikvaren.

- Antakelig vil det variere, sier hun.

Tidligere professorboliger, oppført i 1899.=

BJØRNOVN: Denne ovnen har sekundærforbrenning. Den har stått i en tidligere professorbolig og ble oppført i 1899. © Eva Smådahl/ Riksantikvaren

=

RUNDBRENNER: De aller fleste sylinderovner/ rund magasinovn - eller ""rundbrenner"" for ved, koks og kull er produsert før 1920 og ikke etter 1940. Denne er fra Dønnesfjord kirke. © Oddbjørn Sørmoen/Riksantikvaren

Enkelt å installere gamle ovner

Hvis du får lov til å installere en gammel ovn, skal den praktiske installeringen av selve ovnen være relativt enkel, ifølge Sundvold.

- Gamle ovner er veldig ukompliserte, det er åpne kanaler og ingen tekniske utfordringer, sier han, og peker på fire momenter for installering.

For det første: Å forsikre deg om at ovnen fungerer.

- Ofte må vi lage et nytt brennkammer, for å ta vare på varmen. Det er viktig å vite at det ikke er sprekker og at det er nok kitt i skjøtene. Hvis ikke trekker ovnen inn for mye oksygen, og veden brenner opp for fort, sier han.

For det andre: Å bruke en ovn som gir riktig mengde varme ut fra rommet.

- Jo større overflate på ovnen - som en to meter høy etasjeovn - jo mer varme får du. Et nytt hus i dag trenger kanskje bare 2-3 kilowatt, mens en stor ovn gjerne produserer for eksempel 12 kw, sier han.

For det tredje: Brannmur.

- Ifølge plan- og bygningsloven skal det være 30 cm fra ovnen til brennbart materiale. Det er viktig at ovnen ikke står 15 cm fra en panelvegg.

Og til slutt: Røret. Størrelsen på røret må tilpasses ovnen, og lengden på røret må tilpasses varmen du ønsker i rommet.

- Jo lengre rør, jo mer varme blir igjen i rommet. Jeg sliter med å overbevise folk om å ha ha langt rør for å ta vare på varmen, sier Sundvold.

Han mener kommersielle hensyn får råde for mye når gamle ovner skrotes til fordel for nye.

- Det er som med datamaskiner og mobiler. Hvis produsenten finner ut at en ovn ikke selger godt nok, slutter de å produsere deler. Du kan tenke deg hva det koster, også for klimaregnskapet, sier han, og fremhever at ovner som ble laget for 200 år siden, var ment å vare i svært lang tid.

- De som er brukt i 250 år, kan brukes i 250 år til, mener han.

=

ENKLE: Utover 1930-tallet markedsføres mer enkle vedovner, gjerne kalt kubbeovner eller kojeovner. De kunne bli brukt til kombinert oppvarming og matlaging.Her fra Sion bedehus i Flekkefjord. © Hege Søstrand Bu / Riksantikvaren

- Like gode

Forsker Morten Seljeskog i SINTEF sier at hvorvidt ovnen kan tilfredsstille utslippskravene vil avhenge av type ovn. Da SINTEF testet ovner for flere år siden, kom det frem at en dårlig gammel ovn kan gi 10 ganger så mye utslipp som en ny, mer miljøvennlig ovn.

- På SINTEF tror vi ikke at noen av ovnene som ble produsert før 1940 kommer i nærheten av nye, moderne ovner når det gjelder utslipp, sier han.

Hvis du ønsker å bruke ved som hovedkilde for å varme opp et verneverdig hus, mener Seljeskog du bør la den gamle vedovnen stå til pynt og investere i en ny.

- Vi anbefaler å bytte ut ovn framfor å installere såkalte etterbrennere, sier han.

Og hvis du skulle ønske å teste om ovnen tilfredsstiller utslippskravene, kan det gjøres på brannteknisk laboratorium i Trondheim.

- Det må gjøres privat og er ikke billig, sier Seljeskog.

Merethe Halvorsrød, styreleder i Norsk Varme, bransjeforening for ildsteds-, skorsteins- og utstyrsbransjen anbefaler folk å skifte ut de gamle ovnene med såkalt rentbrennende ovner som er produsert etter 1998.

- Jo nyere ovnene er, jo bedre er de, for hele tiden forsøker man å forbedre forbrenningen og dermed utslipp, sier hun.

Halvorsrød understreker at foreningen ikke er ute etter de antikvariske ovnene.

- De er jo klenodier. Mange virker også godt, vi får heller leve med at noen forurenser. Det store volumet er alle de 15 til 70 år gamle ovnene.

Seniorrådgiver i Riksantikvaren Marte Boro mener ovnenes kulturhistoriske verdi burde tillegges større vekt, og håper folk ser verdien i å bevare de gamle ovnene fremfor å kaste dem. Imidlertid tror hun mange ikke kjenner til regelverket.

- Det blir nok installert en del gamle ovner uten at det blir søkt om tillatelse, sier hun.

revet 1956.=

REVET: Riksantikvaren håper flere ser den kulturhistoriske verdien av å bevare gamle ovner. Denne sto i Kongens gate 5 i Oslo,men ble revet i 1956. © Ukjent/ Riksantikvaren

=

GAMMEL TRADISJON: Ovnsproduksjonen startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet i Norge. © Eva Smådahl/ Riksantikvaren

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!