For 12 år siden kjøpte Sven Erik Løchen og hans svenske kone, Eva-Lise, en gammel gård på Jongåsen i Bærum.

Som en del av gården og uthusene stod det også en gammel låve. Mange ville nok latt låven stå som den var, ett litt vaklevorent minne om livet slik det en gang fortonet seg på gården.

Men for Sven Erik og Eva-Lise, som er lidenskapelige opptatt av gamle bygninger og ting som har en historie å fortelle, så var den et drømmeprosjekt.

Pusset opp låven

En etter en har bygningene på gården blitt satt i stand av paret, som i løpet av prosjektet med å pusse opp og innrede de gamle bygningene har blitt både ildsjeler og eksperter på gjenbruk av gamle bygningsdeler.

Låven, fra begynnelsen på 1920-tallet, som ligger i tilknytning til hovedhuset, er kronen på verket, et unikt, personlig og inspirerende hjem man skal lete lenge for å finne maken til.

For samleentusiast Eva-Lise, som tidligere drev interiørbutikk, ble låven drømmestedet for å få plass til og endelig få bo med klenodier og møbler hun hadde ventet på finne et hjem til.

Låven er blitt et levende bevis på hvordan man kan lage nytt av gammelt.

Gamle materialer hentet utenfra

Alt av trebord og plank har Sven Erik hentet ut fra gamle hus og satt opp igjen i sin egen låve.

Noen vinduer kommer fra en stor villa på Løvenskiold, mens en av de innvendige dørene er datert til 1790.

Den gamle hønsetrappen opp til andre etasje er blitt erstattet med en kjellertrapp fra et lite hus i Ullevål Hageby.

.

Ekteparet har innredet den gamle låven med bygningsdeler fra gamle bygårder, bondegårder og loppemarkeder.

ÂNGLAGÅRD PÅ NORSK: I Bærum ligger låven som har blitt et hjem fylt med ting fra en annen tid. © FOTO: Sturla Bakken

Sven Erik fant håndløperen i eik i en container og tok den med hjem.

HOLD DEG FAST: Håndløperen i trappen tilhørte opprinnelig det første Norges Bank bygget i Oslo. © FOTO: Sturla Bakken

Gulv fra Majorstua

Håndløperen i eik som smykker trappen har også en historie med seg. Den 3,5 meter lange løperen var kastet i en container utenfor arkitektmuseet i Oslo, og stammet fra den gang bygget var den første Norges Bank bygningen.

Sven Erik fikk reddet klenodiet, og fant fort ut at den passet perfekt i trappen hjemme på låven.

Samme skjebne fikk tregulvet i Eva-Lises atelier, som ble reddet ut fra en låve ved Vestkanttorget på Majorstua i Oslo. Og den store vedovnen i kjøkkenet, som stammer fra en bygård i Vika.

Fransk kjøkken

På kjøkkenet kan man bli tilgitt for å tro at man har forflyttet seg fra det norske bondelandet og til den franske landsbygda. I tillegg til vedovnen er også den rustikke kjøkkenbenken resirkulert fra et annet sted.

- Det tok meg fire timer å demontere og å få kjøkkenbenken ut fra en låve på Hønefoss, forteller Sven Erik.

-Men da den fant sin plass på Änglagårdskjøkkenet, ja da passet den på centimeteren, legger ildsjelen fornøyd til.

For selv om låveskjelettet fortsatt står intakt slik den så ut da den var ny, har Sven Erik totalrenovert bygget på innsiden.

- Jeg liker å snekre og har veldig sans for det gamle, både mentalt og økonomisk, sier entusiasten, mens han forklarer opphav og historikk bak de alle elementene i låven.

Inventaret har paret kunne plukke fra øverste hylle hos Gamletrehus.com og hentet rundt omkring fra gårder og bygårder.

LÅVE AT FIRST SIGHT: Den gamle låven er blitt et drømmehjem. © FOTO: Sturla Bakken

På låven nyet paret det langsomme livet på landet.

BOHEMEN LEVE: Sven Erik og Eva-Lise fant endelig plass til alle sine nostalgiske funn da de fikk pusset opp låven. © FOTO: Sturla Bakken

Låven er blitt et sted der paret kan rømme fra hverdagen. I praksis bare noen få skritt fra hovedhuset, men likevel langt borte fra hverdagens jag og mas.

Nye utfordringer

For Sven Erik, som etter mange år i reklamebransjen begynte å bli lei den hektiske hverdagen i byen, skulle det vise seg at hobbyen snart også skulle bli livsstil.

Prosjektet med låven og Änglagård ble begynnelsen på en glødende interesse for gamle ting og bygningsdeler med historisk sus, og ildsjelen er i dag primus motor for butikken Gamletrehus.com på Sagene i Oslo, som han driver sammen med to venner.

Med lidenskap som levebrød

For Sven Erik er ikke lenger historisk bygningsvern bare hus og hobby, men også noe entusiasten også har gjort til levebrød.

Midt mellom bybebyggelse på Sagene ligger Vøienvolden gård, hvor gamletrehus har sine lokaler.

ILDSJEL: Sven Erik Løchen foran butikken Gamletrehus.com på Sagene. © FOTO: Sturla Bakken

På Vøienvolden Gård på Sagene i Oslo, som forvaltes og drives av Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, finner man butikken Gamletrehus.. Forretningen ble startet av trebygningsentusiasten John Køltzow for over 30 år siden, og da gründeren fylte 67 år noen år tilbake, tok Sven Erik Løchen sammen med to venner over bedriften.

-Jeg ble inspirert av John til å slutte i jobben som reklamemann, forteller Sven Erik.

-Her så jeg en mann som drev med det han virkelig brant for, og jeg kjente at jeg ønsket meg det samme.

Gamletrehus har over 1000 forskjellige gamle dører, vinduer, kroker, hengsler og annet interiør.

DRØMMENES DØR: Paret har brukt dører fra butikken Gamletrehus når de innredet gården i Bærum. © FOTO: Sturla Bakken

Selger gamle bygningsdeler

Bygningsvernsbutikken selger riktignok ikke, som navnet skulle tilsi, gamle trehus, men er en skattekiste for folk som er på jakt etter gamle dører og vinduer, samt tilbehør til disse.

I tillegg kan man finne mange glemte rariteter fra gamle hus og bygårder.

I dag er det dører og vinduer fra diverse stilperioder hovedvirksomheten - her finnes bl. a. ca. 1000 dører, noen snart 300 år gamle.

I tillegg til dører er det uante mengder beslag og dørvridere, gulvbord og ikke minst listverk.

Det finnes skruer, håndtak, tilbehør, hengsler og hasper, gelendere og rekkverk. Alt av den gamle gode sorten. Litt krimskrams har de også, og en tur rundt inne på butikken er som en skattejakt fra en svunnen tid.

I dag innehar Løchen en unik kompetanse på gamle bygningsdeler som er opptil 300 år gamle.

For Sven Erik innebærer også hobbyen muligheten til å reise rundt, fra Lillehammer i nord til Brevik i sør, Notodden i vest og til svenskegrensa i øst på jakt etter unike gamle bygningsdeler.

- Det er herlig å komme ut på landet. Jeg blir ofte bedt inn på kaffe og da følger gjerne gårdens historie med på kjøpet. Eva-Lise blir ofte med, og dette er våre søndagsturer, smiler Sven Erik.

Resirkulert nostalgi

Ofte kommer unge mennesker til Vøyenvolden, på jakt etter et spesielt dørblad. De har kjøpt leilighet og ønsker å restaurere til opprinnelig stand.

I mange bygårder ble smårutete vinduer med slipt og farget glass byttet ut til fordel for lettstelte husmorvinduer. Gamle uisolerte dører måtte vike plassen for nye trender og moter.

- Det er gledelig at det er så mange unge som kommer hit. De er genuint opptatt av å få leiligheten tilbake til opprinnelig stand. Og de har både råd og interesse for det, forteller eierne, som synes det er flott at bevisstheten rundt bygningsvern synes å øke.

- De fleste av våre ting er sjelden vare og vi er spesialister på dette feltet.

Rundt forriege århundreskifte var disse vanlige i gamle bygårder.

HISTORISKE FLISER: Gamle tradisjonsrike fliser satt i ny produksjon. © FOTO: Sturla Bakken

Disse flisene kalles ofte marokkanske fliser.

HISTORISK DESIGN: Historiske fliser selger fliser med mønstre og design med nostalgisk vri. © FOTO: Sturla Bakken

Historiske fliser

Gulvfliser er siste tilskudd på stammen for Løchen og hans kone, som nå har satt disse gamle flisene i ny produksjon.

Historiske fliser, også kalt Marokkanske fliser, har vært benyttet i norske trappeoppganger og entreer i mange gamle bygårder og hus fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

I første runde har Sven Erik og Eva-Lise laget en egen kolleksjon som er inspirert fra land som Frankrike, Spanske, Portugal, Marokko og også Norge. Videre forklarer Løchen at disse flisene både tåler vann og er godt egnet til gulv med varmekabler.

- Vi skal snart ut på reise igjen for å utvikle flere farger og nyanser og vi legger stor vekt på å få frem farger som passer et nordisk hjem.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!