- Broren min begynner å fyre i sin til uka. Jeg er også snart klar med min. Og jeg blir mildt sagt sur hvis dette ikke fungerer bra, flirer Petter Hultin.

Han har revet ned den gamle pipa midt i huset sitt, og med egne hender bygd opp en ny - etter anvisningene som følger med det nye, norske produktet Varmepipa. Byggesteinene er av olivin, en ekstremt varmelagrende, og ekstremt tung, steinsort. Hver olivin-murstein veier 38 kilo, og Hultin har nå båret hundre slike inn i stua. Håpet er at dette skal bli akkurat så genialt som oppfinneren, William Jansen, lover.

- Vi er sikre på denne varmeløsningen. For to og et halvt år siden bygde jeg den første varmepipa hjemme hos meg selv på Hvaler. Spenningsmomentet knyttet seg til om vi fikk god nok trekk, for pipa var fire meter høy. Det trakk som bare det! Siden har produktet vært testet i Sverige, fordi kompetansen der er større på tunge ovner enn i Norge, beroliger Jansen. På Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut bekrefter ingeniør og testansvarlig Henrik Persson at alt er i orden:

- Varmpipa oppfyller de europeiske standardene for utslipp, brannsikkerhet og varmelagringsevne for denne typen ovner.

Les også: Slik unngår du brannfellene

Ferdig varmepipe

FERDIG PIPE: Slik ser varmepipa ut, med brennkammer med glassdør innmontert i selve pipa. © Foto: Produsentene

Fakta om varmepipa

  • Ny, norsk, mønsterbeskyttet kombinasjon av pipe og vedovn.
  • Veier fra 1200 til 2800 kilo avhengig av høyden.
  • Kan være opptil 5 meter høy. Trenger ikke gå i hele husets lengde, men kan bruke den gamle pipa som fundament, og kan forlenges på toppen med vanlig pipe.
  • Ideell til nybygg, men kan også settes inn i eksisterende hus. Da river man hele eller deler av den gamle pipa, for å sette inn eller skjøte inn varmepipa. Piper er bygd opp uavhengig av huset, det er derfor ikke risikabelt å rive ned en pipe midt i et hus.
  • Pipa er bygd opp av olivinstein-blokker. Olivin er den tyngste og mest ildfaste delen av kleberstein, og finnes bare to steder i verden - på Mørekysten og i Japan. Olivinsteinen kvernes opp i passende kornstørrelse og støpes til betongblokker.
  • Det brukes 2 cm isolasjon med hard steinull rundt pipa, mot brennbart materiale.
  • Varmepipa er godkjent som byggesett, og kan monteres av kyndige amatører etter bruksanvisningen. En del murene er også kurset i å sette opp pipa.
  • Pris: Fra 50-90.000 kroner, avhengig av høyden, dersom man bygger opp pipa selv. Uten egeninnsats må man legge på 15.000 til 25.000 kroner for monteringen.

Eldgammelt prinsipp

William Jansen er kakkelovnsmaker med 25 års erfaring fra bransjen. Varmepipa klekket han ut etter mange års arbeid med de ærverdige, plasskrevende kakkelovnene. Ideen er likevel ikke helt ny, forteller han.

- Prinsippet om å føre varm røyk gjennom kanaler brukes jo i kakkelovnene også. Og i Pompeii kan man se at de gamle romerne hadde røykkanaler i veggene, der den varme røyken ble ledet omkring. I Afghanistan bebos det hus i dag, der røyken på samme måte ledes gjennom kanaler i gulv og vegger.

Det er dette som en den tilsynelatende enkle - og muligens geniale - ideen med varmepipa: Fra ildstedet, som plasseres inni pipa i den etasjen man selv ønsker, leder røyken i kanaler som går oppover inni pipa, helt opp til toppen, og ned igjen - helt til pipas basis - før røyken til slutt føres opp igjen og ut på toppen av pipa.

Mens røyken foretar denne ferden inni pipa, blir olivinsteinen sakte, men sikkert varm. Og når den først har blitt varmet opp, holder den på temperaturen - lenge. Pipa varmer i alle etasjer, uavhengig av hvor brennkammeret er plassert. Fysikkens lover er dessuten på vår side her, slik at varmestrålingen fra steinen blir større jo kaldere det er i omgivelsene. Det vil si at ved begynnelsen av fyringssesongen, når huset ennå ikke er så kaldt, vil mindre varme stråle ut fra pipa. Dermed beholder pipa varmen sin lengre, og fyring rundt hver tredje dag skal være nok. Midtvinters skal fyring én til to ganger i døgnet være nok til å holde pipa god og lun, slik at den varmer opp et helt hus.

Les også: Peis uten pipe

Pipeløpet

PIPELØPET: Petter Hultin lener seg på området der peisen tidligere sto. Nå blir det god plass i stua, når brennkammeret flytter inn i selve pipa. © Foto: Carl Martin Nordby

Varmekanalene

RØYKKANALENE: De røde pilene viser hvordan røyken begever seg gjennom kanalene i varmepipa. © Illustrasjon: Produsentene

Miljøvennlig

Hittil er det bygd over 25 varmepiper i norske hus, og flere er under bestilling. Pipa settes opp både i nybygg og eksisterende hus. Naboene kan også glede seg, for nå blir det mindre av den sure røyklukta utendørs.

- Testene ved Statens Provningsinstitutt viser at det nesten ikke er noe CO-utslipp fra varmepipa i det hele tatt. Teoretisk sett kunne man kjørt røyken rett i stua, bedyrer Jansen.

Virkningsgraden er målt til 93 prosent, og oppfinneren hevder at dette sannsynligvis er verdensrekord. I praksis betyr det at forbrenningen av veden er så å si fullstendig, og et minimum med skadelig avgasser slippes ut.

God vedforbrenning, og et varmelagringsprinsipp som ikke slipper varmen rett ut til kråkene, er også gunstig for lommeboka. Jansen anslår man halverer oppvarmingsbudsjettet dersom man går fra panelovner til varmepipa. Får man tak i ved som er rimeligere enn markedspris, er det enda mer penger å spare.

Les også: Slik velger du riktig ved

Varmepipe

PIPEPLASS: Her skal varmepipa bygges opp. Nederst skimter man pipeløpet som er bygd opp i etasjen under. Petter Hultin (t.v.) setter opp pipa si selv, mens oppfinner William Jansen gir gode råd. © Foto: Carl Martin Nordby

Plassbesparende

- Med ildsted inni pipa sparer vi mye plass. Det var hovedgrunnen til at vi bestemte oss for denne løsningen i stedet for kakkelovn, sier Petter Hultin. Han har brennkammeret med glassdør stående klart på stuegulvet i andre etasje, og skal snart montere det inn i pipa. Nede i første etasje vil pipa stå som en lun mursøyle - perfekt å varme seg på når man kommer inn.

- Du gjør sånn når du kommer hjem fra skitur, smiler William Jansen, og gir pipa en god klem. Petter Hultin nikker forventningsfullt:

- Gjett om vi gleder oss! Snekker'n som i sin tid satte opp huset vårt må ha vært full hele tiden, for det er så urimelig kaldt og trekkfullt her. Men nå regner vi med å kunne slå av panelovnene for godt.

Les også: Verdens råeste overnatting

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!