Hus med utsikt

- En venn av oss satt her i tre dager. Han klarte rett og slett ikke å rive seg løs

Berit og Inge Adelsten Engebretsen blir aldri lei av utsikten fra sin gamle gård.

Her ved kjøkkenbordet har besøkende lett for å bli sittende. - Vi hadde en venn på besøk en gang, og han satt her i tre dager. Han klarte rett og slett ikke å rive seg løs fra utsikten, forteller Berit.
Her ved kjøkkenbordet har besøkende lett for å bli sittende. - Vi hadde en venn på besøk en gang, og han satt her i tre dager. Han klarte rett og slett ikke å rive seg løs fra utsikten, forteller Berit. Foto: FOTO: Monica Almskår Heggset
Sist oppdatert

Her bor:

HVEM: Be­rit og Inge Adel­sten En­ge­bret­sen

HVOR: Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.

FA­MI­LIE: Barna Ka­tin­ka (20) som er stu­dent, Falk (12) og Ju­li­an (9).

DYR: Den ti­be­tans­ke tem­pel­hun­den Oliver.

YRKE: Begge dri­ver fri­sør­sa­lon­gen og kaf­fe­ba­ren Coco på Nord­fjord­eid.

DRØM­MER: Re­stau­re­re gru­en i eld­hu­set og gjø­re det om til gjes­te­hus. Galleri og piz­ze­ria i lå­ven. Set­te i stand se­ter­plassen på fjel­let.

VAKKERT: Falk, mamma Berit, pappa Inge og Julian trives godt på den gamle gården de kjøpte for fem år siden. De nyter ren luft og den vakre utsikten over fjord og fjell hver eneste dag, og barna har fått helt andre oppvekstvilkår. De har tatt et valg for livet.
VAKKERT: Falk, mamma Berit, pappa Inge og Julian trives godt på den gamle gården de kjøpte for fem år siden. De nyter ren luft og den vakre utsikten over fjord og fjell hver eneste dag, og barna har fått helt andre oppvekstvilkår. De har tatt et valg for livet. Foto: FOTO: Monica Almskår Heggset

De fleste vil si seg enige i at det er fint med utsikt, men de færreste har flotte landskapsbilder rett utenfor kjøkkenvinduet.

For mange er det dessuten viktig å skjerme seg for innsyn.

Har du muligheten til det er det selvfølgelig luksus å kunne bygge huset rundt den utsikten du ønsker, men du kan også gjøre som Be­rit og Inge Adel­sten En­ge­bret­sen.

Etter mange år i storbyen kjøpe de rett og slett en gammel gård i Sogn og Fjordane - med drømmeutsikten på kjøpet.

Magasinet Lev Landlig har besøkt familien i Nordfjordeid.

- Vi ble helt be­tatt, og aller mest av ut­sik­ten. Alt som mang­let bryd­de vi oss ikke om. Her vil­le vi bo, ler Be­rit som har tatt tid­lig fri fra fri­sør­salon­gen og kaf­fe­ba­ren Coco som hun og man­nen Inge dri­ver i Nord­fjord­eid sent­rum.

Søn­nen Ju­li­an har kom­met hjem fra sko­len, og får ser­vert me­lon ved kjøk­ken­bor­det. Han vil ut og mate hes­te­ne som bei­ter i de grøn­ne liene utenfor.

Gårds­drøm­men

- Vi le­ver et helt annet liv nå enn vi gjor­de i Oslo, sier Be­rit, mens hun fin­ner frem litt brød til hes­te­ne utenfor.

- I Oslo had­de vi to fri­sør­sa­lon­ger som gikk godt, og bod­de i en lofts­lei­lig­het på trav­le Grü­ner­løk­ka, men med to små barn be­gyn­te vi å lengte etter noe annet.

Berits barn­doms­min­ner fra som­re­ne på Vest­lan­det, på bes­te­fa­rens gårds­bruk på Mong­stad, ble ret­nings­gi­ven­de for li­vet de to nå øns­ket for fa­mi­li­en.

- Sogn og Fjor­da­ne var det fyl­ket vi had­de sett oss ut, for der var det vi vil­le ha: fjord og fjell, og en gam­mel gård, for­tel­ler Be­rit.

- Vi solg­te bu­si­nes­sen, og dro egent­lig på lyk­ke og from­me. Når vi først hadde solgt hjer­te­bar­net vårt, var det best å rei­se langt unna, så vi gjor­de det skik­ke­lig.

Et gam­melt hus de kun­ne få leie, ope­ra og roc­ke­fes­ti­val var det som gjor­de ut­slaget for at flyt­te­las­set gikk til nettopp Nord­fjord­eid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Husene står tett i Botlegarden på Øvrelid. Gården er fra 1872. Det blågrå huset er våningshuset, mens det gule huset oppe til høyre er eldhuset.
Husene står tett i Botlegarden på Øvrelid. Gården er fra 1872. Det blågrå huset er våningshuset, mens det gule huset oppe til høyre er eldhuset. Foto: FOTO: Monica Almskår Heggset

Fre­det og ver­ne­ver­dig

- Skal dere bo der? sa folk da vi etter tre år i leid hus kjøp­te fre­de­de og ver­ne­ver­di­ge Botlegarden, men vi var aldri i tvil selv, selv­føl­ge­lig skulle vi det!

Det tok et år fra går­den ble kjøpt til fa­mi­li­en kun­ne flyt­te inn, for mye måt­te til for å gjøre hu­se­ne be­boe­lige på hel­års­ba­sis. På grunn av gårdens sta­tus som fre­det, tok ting tid.

For å kun­ne be­nyt­te to hus som ett, øns­ket pa­ret å bygge en glass­gang mellom ho­ved­hu­set og Gamlestova. Det skul­le fle­re søk­na­der og mange te­le­fo­ner til for å få lov.

Først etter ni må­ne­der, og med god hjelp fra ar­ki­tek­ten, kom en­de­lig til­la­tel­sen og snek­ke­ren kun­ne gå i gang.

Mye var gjort av de tid­li­ge­re ei­er­ne, så byg­nin­ge­ne frem­sto som godt ved­li­ke­holdt. De had­de fått mid­ler fra Kul­tur­av­de­lin­gen til å leg­ge om ski­fer­ta­ke­ne og skif­te ut den råt­ne bord­kled­nin­gen.

- På grunn av det brat­te ter­ren­get var det umu­lig for ma­ski­ner å kom­me til. Derfor måt­te vi gra­ve fle­re ti­talls me­ter med grøft for hånd – men så var det jo også rene ju­le­kvel­den den da­gen vi had­de vann i kra­ne­ne, sier Be­rit.

Ur­ba­ne bon­de­ven­ner

Noen ur­ba­ne va­ner tok pa­ret imidlertid med seg fra Oslo­gry­ta til Nord­fjord­eid. Begge er fri­sø­rer, så fri­sør­sa­long måt­te det bli, men i til­legg star­tet de også kaf­fe­bar i samme lo­ka­le.

Coco lig­ger i idyl­lis­ke Eidsgata som er en av Sogn og Fjordanes best be­var­te hand­le­ga­ter, med til dels ver­ne­ver­di­ge tre­hus fra år­hund­re­skif­tet.

- Vi sy­nes det er vik­tig å be­va­re den idyl­lis­ke hand­le­ga­ta, og at ikke alle virk­som­he­ter flyt­ter til kjø­pe­sent­re­ne, sier Be­rit som har mot­tatt heder for ut­for­min­gen av kaf­fe­ba­ren, hvor hun har blan­det gam­melt og nytt på sin helt uni­ke måte.

Berits tips – bytte byliv mot landliv

● Har du en sterk drøm så ikke nøl med å føl­ge den. Å bo i vak­re, land­li­ge om­gi­vel­ser kan være verdt en del slit.

● En­ga­sjer deg i lokalsam­fun­net.

● Tenk po­si­tivt i for­hold til ut­ford­rin­ger.

● Vær åpen for å lære noe nytt.

- God kaf­fe er vik­tig både hjemme og på jobb, smi­ler hun, og tøm­mer ko­ken­de vann i kaf­fe­fil­te­ret fra en gam­mel kjel for å lage ferskbrygget kaf­fe.

- Vi er forresten blitt kå­ret til Ur­ba­ne bon­de­ven­ner av Bon­de­la­get her. Det er en pris vi er vel­dig stol­te over. Be­grun­nel­sen var at vi har valgt lan­det fremfor byen, og gam­melt fremfor nytt, og så er vi jo blitt stor­for­bru­ke­re av Tine H-melk i kaf­fe­ba­ren, sier hun og blun­ker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HJEM: Venstre: Hester fra rideskolen er på ferieopphold på Botlegarden hele sommeren 
igjennom og gjør nytte for seg som pleiere av kulturlandskapet. I midten: Gammel røykestove med moderne kjøkken, og moderne dame med gammel kaffekjel. Berit som sammen med mannen Inge driver kombinert frisørsalong og kaffebar, foretrekker ferskbrygget kaffe når hun er hjemme. Høyre: Et imponerende arbeid er lagt ned i form av steinarbeider av dem som en gang etablerte en gård her i den bratte lia.
HJEM: Venstre: Hester fra rideskolen er på ferieopphold på Botlegarden hele sommeren igjennom og gjør nytte for seg som pleiere av kulturlandskapet. I midten: Gammel røykestove med moderne kjøkken, og moderne dame med gammel kaffekjel. Berit som sammen med mannen Inge driver kombinert frisørsalong og kaffebar, foretrekker ferskbrygget kaffe når hun er hjemme. Høyre: Et imponerende arbeid er lagt ned i form av steinarbeider av dem som en gang etablerte en gård her i den bratte lia. Foto: FOTO: Monica Almskår Heggset

Et valg for li­vet

Pap­pa Inge og sto­re­bror Falk er kom­met hjem, og det gam­le tu­net fyl­les av gjen­syns­gle­de når Ju­li­an og hun­den Oli­ver sprin­ger dem imot. Snart van­ker det jord­bær og is i sol­skin­net, og Inge er minst like for­nøyd med val­get de har gjort som Be­rit.

Han pe­ker på den høy­es­te top­pen på andre sida av fjor­den:

- Der oppe har jeg vært, sier han med stolt­het i stem­men.

- Vi er blitt skik­ke­li­ge fri­lufts­men­nes­ker etter at vi flyt­tet hit. Det er så utro­lig flott na­tur her.

De for­tel­ler en­ga­sjert om tu­rer de har vært på i nær­om­rå­det, om fine stren­der, fjell­vann og fjell­top­per, fis­ke­tu­rer og ski­kjø­ring. Noen gan­ger dags­tu­rer og noen gan­ger over­nat­tings­tu­rer.

- Vi fø­ler at vi le­ver et enk­le­re og ro­li­ge­re liv, men allikevel med mas­se gode ver­di­er. Bare det å ten­ne opp med ved vi har hug­get selv er en gle­de for oss. Til og med un­ge­ne set­ter pris på det, sier Inge som snart er på far­ten igjen, for Falk gjør seg klar til over­nat­tings­be­søk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

UTSIKT: Venstre: Ikke til å undre seg over at utsikten gjorde utslaget da Berit og Inge valgte 
å flytte til Botlegarden høyt oppe i lia over Nordfjord. I midten: Sett fra stua i Våningshuset. Trappa leder opp til Berit og Inges soverom og et gjesterom. Den imponerende steintrappa leder opp til Eldhuset. Høyre: Berit og Inge bygget sammen to av husene med en glassovergang. Slik fikk de ni rom og et loft. Røykestova med kjøkkenet til høyre.
UTSIKT: Venstre: Ikke til å undre seg over at utsikten gjorde utslaget da Berit og Inge valgte å flytte til Botlegarden høyt oppe i lia over Nordfjord. I midten: Sett fra stua i Våningshuset. Trappa leder opp til Berit og Inges soverom og et gjesterom. Den imponerende steintrappa leder opp til Eldhuset. Høyre: Berit og Inge bygget sammen to av husene med en glassovergang. Slik fikk de ni rom og et loft. Røykestova med kjøkkenet til høyre. Foto: FOTO: Monica Almskår Heggset

Be­søket in­klu­de­rer en ny spen­nen­de tur sammen med en venn og hans fa­mi­lie. Han gle­der seg, og kan nes­ten ikke ven­te med å kom­me av sted.

- Un­ge­ne har utvil­somt nytt godt av val­get vi gjor­de den gan­gen, sier Be­rit.

- Her er det ren luft, mind­re sko­le­klas­ser og et mer over­sikt­lig sam­funn. Og så har vi jo alle fått et dei­lig for­hold til Botlegarden da, med denne ut­sik­ten som vi ikke kan se oss met­te på.

Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 01/11 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også