Tømmerhytte
Blander dansk design med norsk romantikk
- Bjørnstjerne Bjørnson manglet ikke inspirasjon da han skrev om livet i Gausdal, forteller Jan.
Når du oppgraderer et gammelt hus, er en av de største utfordringene å beholde huset sjel.
Noen velger derfor å forandre på så lite som mulig, selv om det innebærer at man lever uten strøm og innlagt vann.
Men det er også mulig å kombinere tradisjonelle bygg med moderne komfort.
Inger og Jan bor på et tidligere småbruk, som består av flere hus fra begynnelsen av 1800-tallet.
Det er sjarmerende velholdt og ligger 460 meter over havet i Østre Gausdal i Oppland. Bratte fjellsider forsvinner ned i dalbunnen under Haugeng og du har vidstrakt utsikt i flere himmelretninger.
Magasinet Maison har besøkt paret i deres nye hjem.
Dette bør du legge spesielt merke til:
- At nytt og gammelt er så vakkert forent. Spesielt hvitmalte tømmervegger og - gulv danner et nøytralt bakteppe som kan tilsettes nesten hva det måtte være av møbler.
- Hvordan møbleringen bevisst fremhever den flotte utsikten. Nesten alle sitteplasser og senger er plassert slik at man til enhver tid nyter godt av skuet utover dalen.
- Badestampen og uteplassen i hagen. Alt bygget i et stil får det til å se ut som om stampen har vært husets badekar siden tidenes morgen.
Bergtatt av naturen
- Alle som kommer på besøk blir bergtatt av utsikten. Vi blir aldri lei av å se på værskiftene. Og dem er det mange av i Gausdal, forteller Jan. Han kom til Haugeng på årlige feriebesøk allerede fra midten av 60-tallet, og i pinsen 2000 ble avgjørelsen tatt: Han og kona Inger skulle bli det nye folket på Haugeng året etter.
- Vi lot oss bergta av naturen og roen på stedet, forteller Inger.
Du kan også la deg inspirere av vårt flotte kulturlandskap. Lag deg en blomstereng i hagen, så gjør du en innsats for artsmangfoldet.
Mye vedlikehold
- Tidvis minner det oss om et nasjonalromantisk maleri, hvor solen lyser opp landskapet stedvis, og vi kan se en firedobbel regnbue reise seg over grantrærne, fortsetter Jan. Småbruket og bygningene her oppe viser med all tydelighet hvordan livet på gården må ha vært avhengig av en voldsom flittighet i tidligere tider.
Flittige har også Jan og Inger vært.
- Å ta vare på et sted med syv bygninger betyr mye vedlikehold! Det er alltid noe å gjøre. Men det er jo en del av sjarmen. Her har vi en helt annen fred enn i mange hyttebyene som har vokst frem i fjellet de siste 30-40 årene, sier de. Men bestemmelsen om å kjøpe stedet ble ikke tatt over natten.
- Vi gjennomgikk mange drøftelser og skisseringer før Jan tegnet de endelige tegningene. Sammen med en god venn, en snekker på 78 år, bygde han hovedhuset i sommerhalvåret over to år, skryter Inger.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tømmerstue
For å virkeliggjøre drømmen om et gårdstun ble det blant annet strukket telekabel, boret ny brønn og bygget våningshus. Det gamle stabburet ble også gjenoppsatt. Prikken over i-én er platået med badestamp og solplass som gir ekstra høy kosefaktor.
- Låven nede i bakken er nesten borte nå, men når sitter i gamlestua kan du se tydelig for deg hvordan livet var. Bjørnstjerne Bjørnson manglet ikke inspirasjon da han skrev om livet i Gausdal, forteller Jan.
Våningshuset er et skikkelig brukshus med romslige og funksjonelle løsninger som gjør hverdagen enklere. Overraskelsen er stor når du kommer inn: Rommene er gylne og formelig gløder som en kontrast til det dempede, mørke ytret. Lyst trevirke gnistrer under sollyset som flommer inn.
I småhusene gir forgylte og fargesterke detaljer en glødene energi til de hvitmalte rommene.
Kule gikk gjennom huset
Tømmerstuen Gamle-Haugeng var opprinnelig malt i mørke, kraftige farger. Hovedsakelig burgunder, men også en slags grønn-turkis. Det tidligere hovedhuset kaller Inger for «dukkehuset». Her har hun innredet med møbler som betyr ekstra mye for henne.
- Spesielt glad er jeg i gyngestolen, som min mor fikk i gave av sin far. Den kommer fra Iveland, hvor familien hadde gård. Tenk så mye lek og gynging den har overlevd. Det var godt handverk den gangen, på starten av 1900-tallet, forteller hun begeistret.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tømmerstua er fra 1800-tallet og bærer tydelige arr etter sin historie. Under slaget ved Segalstad bru i april 1940 trakk folk fra de nærmeste gårdene opp til Haugeng. Her la de seg bak en kolle, beskyttet for tyskernes kuler.
En sporkule gikk gjennom huset og satte ild på døren. Den ble slukket, men det er fortsatt spor etter denne begivenheten. Samme kveld mistet Sigrid Undset sin sønn, Anders Svarstad, nede ved broen.
Nyter livet i Gausdal
Paret trives med de varierte rommene som husene byr på. Om man liker både stilrene, nyere møbler og antikviteter, kan man gjøre som Inger og Jan: Innrede rommene etter epoker, uten å låse seg fast til én stil.
- Mange ulike romtyper kan føles som gode å være i. Gamlestuen, med sin lave takhøyde og tømmervegger, oppleves som trivelig og oser av historie. Storstuen i våningshuset er annerledes, med luftig takhøyde og primært innredet med danske møbler.
På klingende dansk fortsetter Jan:
- Vi setter spesielt pris på en stund i godstolen med en bok. Både Inger og jeg har lange liv bak oss fra jobb i et forlag. Her lytter vi til musikk, drikker litt vin og har samtaler med gode venner.
Denne saken ble første gang publisert 19/08 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.