Å tenne dette bålet, er noe absolutt alle kan få til, mener friluftsentusiast Christer Gundersen. Han har mange år med turer i skog og på fjell bak seg, også som turleder, og nå finner han frem noen vedkubber, en liten øks, en kniv og noen tennbriketter. Bjørkenever er et godt alternativ til brikettene.

Et godt vinterbål

I 2015 ble det utgitt to bøker om bål. Den ene er skrevet av Øivind Berg.

- Utfordringen vinterstid er at varmen får bålet til å synke i snøen, noe som gir dårligere oksygentilførsel slik at det ikke brenner ordentlig, sier han.

For å forhindre det, kan du lage et underlag for bålet. Hvis du legger noen greiner, kubber eller granbar som en slags flåte eller seng under der du skal brenne bålet, vil det kunne brenne lenge før det synker.

Det såkalte pagodebålet, som Christer Gundersen viser fremgangsmåten for her, er i seg selv et godt vinterbål.

- Fordi den nederste delen av bålkonstruksjonen tar fyrsenest, holder det seg oppe lenger, forklarer Øivind Berg.

Gundersen starter med å hogge vedkubbene i mindre biter og rive av litt bjørkenever. Så finner han en egnet, flat plass, uten altfor mye snø, der han sparker det øverste snølaget til side. De små trebitene legges i en firkant, to og to mot hverandre, med omtrent 20 cm avstand. Tre - fire oppover i høyden. I midten plasserer han bjørkenever og tennbriketter, og setter fyrstikken inntil. Det tar ikke lang tid før flammene får tak og vokser.

PAGODEBÅL: Småved stablet oppå hverandre, tre–fire i høyden, med brensel i midten. Det gir et bål som er lett å få fyr på. © Kjersti Blehr Lånkan

BRENSEL: Med kniven kan du skjære ned kubber til opptenningsmateriale eller skjære av bjørkenever. © Kjersti Blehr Lånkan

KAPP SMÅTT: En vanlig feil er å bruke for store kubber. Bruk øksa flittig! © Kjersti Blehr Lånkan

Matlagingsbål

Pagodebålet er godt egnet for matlaging. Det er også de bålene man lager ved hjelp av steiner eller steinheller. Med to- eller tresteinsbålet bruker du steiner eller flate heller for å lagre varmen og skjerme bålet mot vinden.

- De er fullt mulig å få til vinterstid, selv om det ikke alltid er så lett å finne steiner. Du kan eventuelt bygge en vindskjerm av snøblokker for å få le for vinden, for noe av vitsen når man lager mat, er at varmen ikke forsvinner så fort, sier Berg.

Mange velger å sette seg i le for vinden bak en stein.

- Det kan være lurt, men du risikerer at det blir veldig røykfullt. Vinden blåser over steinen og danner en bakevje. Jeg velger gjerne heller å skape litt le bak noen trær enn bak en stein, sier Berg.

Anders Sten Nessem, leder for kommunikasjonsavdelingen i Den Norske Turistforening, trekker også frem iglobålet som et alternativ hvis det er mye vind. Det bygges opp med vedkubber som en skjerm rundt i en sirkel.

– Det blir et veldig fint og lunt lite bål, sier han.

KAFFEBÅL: Et pagodebål fungerer godt til både kaffekoking og matlaging. © Kjersti Blehr Lånkan

Større bål

Men det er også andre typer bål som du med fordel kan kjenne til hvis du vil greie deg ute en vinternatt.

- Hvis jeg overnatter ute, velger jeg et bål som brenner lenge. Med et nyingbål eller v-bål kan jeg mate bålet ved nærmest å kaste veden bort på det. Et pyramidebål må derimot hele tiden holdes ved like med småved, sier Berg.

Nying, eller stokkebål, bygges opp av to store stokker med opptenningsved og brensel mellom stokkene. Legg to små tverrstokker over stokkene. Når det har tatt fyr, kan du legge på en tredje stokk over ilden, på tverrstokkene.

Det såkalte viftebålet kan også fungere godt ved overnatting. Det bygges mot en kraftig stokk eller stamme. Start med å legge tynne kvister mot stammen og tenn opp. Når ilden har fått tak, legges mer ved på bålet i vifteform, omtrent som en halv

pyramide.

Pagodebålet til Gundersen er brent ned, og han har dekket restene med snø. En fordel med vinterbålet, er at det er enkelt å slukke.

- En god regel er at om du kan legge hånden din oppå det, kan du gå fra det, sier Berg.

Båltabber

De to klassiske tabbene folk gjør når de tenner bål, er å fyre med for store kubber, eller bruke ved som ikke er tørr nok. Mange finner også altfor lite ved. Når veden har fått fyr, har de ikke nok ved å mate bålet med – så slukker det mens de er ute og samler mer.

FRILUFTSBÅL: Bygges på en flåte av vedpinner som ligger tett i tett og hindrer at bålet synker i snøen. © Fra boka "Bålet" av Øivind Berg

PYRAMIDEBÅL: Bygges av pinner og kløyvde vedkubber i pyramideform. Legg større kubber på etter hvert. © Fra boka "Bålet" av Øivind Berg

STOKKEBÅL: Nying blir også kalt stokkebål. Krever store, tørre furu- eller granstokker. Bålet brenner godt og lenge. © Fra boka "Bålet" av Øivind Berg

VIFTEBÅL: Bygges mot en stamme eller kraftig stokk. Godt egnet ved overnatting ute. © Fra boka "Bålet" av Øivind Berg

STEINBÅL: To eller tre omtrent like store og ganske flate steiner omgir bålet. Stekepanne eller kjele kan settes oppå steinene. © Fra boka "Bålet" av Øivind Berg

Tenn opp med bjørkenevner

Den ytterste delen av bjørkebarken kalles never, og den finnes på både friske og døde trær. Er du ivrig nok, kan du samle tørr never fra gamle trær om vinteren og fra unge trær om våren. Da er barken lett å flenge av stammene. Bjørkenever brenner svært bra, selv når den er våt, og kan fint erstatte tennbriketter. Se etter bjørketrær med rettvokst stamme. Skjær en ring rundt stammen med en skarp kniv, og en ny ring ca. 20 cm over. Så et loddrett kutt mellom ringene. Bruk kniveggen og lirk løs neveren, riv forsiktig. Hvis du legger neverflakene i press, forhindrer du at de krøller seg. Hos bjørk går vannet fra røttene til bladene i tynne rør i den brune innerbarken. Hvis du skjærer gjennom hele barklaget helt inn til veden, kutter du årene. Unngå dette, slik at treet fortsatt kan suge opp vann. Etter hvert får treet ny «hud» der du har flekket av barken. (Kilde: «Bålet» av Øivind Berg)

Brensel

Bjørk: For de fleste er bjørk den beste fyringsveden. Men det er sjelden man finner tørr bjørk på tur. Bjørkestammer som ligger på bakken, er sure og rå innenfor barklaget, men kvistene i toppen kan være tørre.

Bjørkeneveren kan uansett være verdifull. Ferske

bjørkeris brenner også.

Gran: Tørr gran brenner lett og gir raskt varme. De små tørre og grå kvistene nederst på grantrær er perfekt opptenningsved. Rå granved kan brenne med god

undervarme. Vær oppmerksom på at bartrær gnistrer og spraker mer enn løvtrær, og er slik sett dårligere egnet til nattbålet, da det kan gi hull på soveposer.

Furu: Tørrfuru er god ved, kan brenne selv om det regner relativt tett. Der en furu har fått et sår etter et greinbrudd, vil såret bli mettet med harpiks eller kvae. Slik ved kalles tyri, og brenner særlig godt. Finnes i stubber og røtter av gamle furutrær, av og til også i tørre furutopper.

Dvergbjørk og fjellbjørk: Brenner godt, selv når den er frisk eller frossen. Kjærkomment på høyfjellet, der det er vanskelig å finne tørr ved. Men du trenger mer kvist når du fôrer med råved enn med tørrved, fôr gjerne ilden med én og én kvist.

Andre slag: Tørr rogn er god til opptenning og matbål, tørr selje lukter godt og er særlig fin til matlaging. Ulempen er at den brenner fort og etterlater lite glør. Einer brenner intenst og raskt, men utvikler mye røyk. Tørr krekling er dessuten som krutt på bålet.

Kilde: «Bålet» av Øivind Berg

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!