Stein i hagen

Legg stein på uteplassen

Du kan få en uteplass som krever lite vedlikehold, er stabil og holder på varmen utover kvelden.

SKIFER OG GRESSFUGER: Store bruddheller med gressfuger er koselig på uteplassen, men fugene må vedlikeholdes, om de ikke skal ta overhånd. Da ender det med ujevn gressplen og hull med skifer i bunnen, etter noen år.

SKIFER OG GRESSFUGER: Store bruddheller med gressfuger er koselig på uteplassen, men fugene må vedlikeholdes, om de ikke skal ta overhånd. Da ender det med ujevn gressplen og hull med skifer i bunnen, etter noen år. Foto: Foto: Dag Thorstensen

Publisert Oppdatert

Stein kan være så mangt; fra brostein og skiferheller til belegningsstein og betongheller.

Selv om utseendet er forskjellig, har naturstein og betong mange felles egenskaper - blant annet at de holder lenge på solvarmen, noe som gjør dem svært egnet til materiale på uteplassen.

Men også tilnærmet vedlikeholdsfrihet og god stabilitet som utegulv, gjør at stein ofte blir førstevalget.

Stein brukes også til trapper, benker og bord, samt andre hagerekvisitter som tåler et langt liv utendørs.

Les også: Blomstene som klarer seg lenge uten vann

Planlegging

Planlegging er ekstra viktig når det skal anlegges uteplass med mye stein.

Mens en treplatting og et par levegger kan snekres opp på en dag eller to, krever en uteplass i stein langt større innsats før den kan tas i bruk.

Til gjengjeld varer den mange ganger så lenge.

Flere uteplasser?

Kontaktinformasjon

Asak Miljøstein AS, tlf. 64 00 60 60, www.asak.no

Granitt & Betongvare AS (Oslo), tlf. 23 37 84 40, www.g-b.no

Industri Verktøy AS, tlf. 55 11 27 27, www.industri-verktoy.no

Maxbo, Byggmakker, Bygger'n, Montér, Obs!

Minera Norge AS, tlf. 72 40 04 60, www.mineranorge.no

Modenabutikkene, www.modena.no

Sigvartsen Steinindustri (Oslo/Sandvika), tlf. 22 80 30 60, www.sigvartsen.no

Steinriket Norge AS, tlf. 33 13 52 80, www.steinriket.no

Steinsenteret (hele landet), tlf. 67 83 70 60, www.steinsenteret.no

Valdres Naturstein, tlf. 913 54 737, www.skifer.com

Aaltvedt Stein AS, tlf. 35 91 50 00, www.aaltvedt.no

Østraadt Stein AS, se Asak Miljøstein

Heimdal Naturstein, tlf. 72 84 58 50, www.heimdalnaturstein.no

For å lage en god uteplass, bør du kjenne stedet godt. Da vet du hvor sola skinner i løpet av dagen og året, hvilke vindretninger som tar mest og hvor det er best utsikt og minst innsyn.

Ofte er det behov for flere uteplasser - én for tidlige morgentimer, én for late sommerlige soldager og én for kvelden og de små timer. Kan du løse behovet med én uteplass, er det flott, men det skal mye til at det klaffer.

Å legge skifer

Å bruke betongheller

Å bruke lokal stein

Andre bruksområder

Stein kan brukes på mange forskjellige måter i hagen.

Grove skiferheller kan brukes til benker og bord, tynne bruddheller kan brukes til forblending eller til tørrmurer.

Stein er ikke komfortabelt å sitte på, men ved hjelp av et par brede planker på toppen, kan en lav mur fungere utmerket som sittebenk - for eksempel sammen med en utepeis eller grill.

Treverk i kombinasjon med stein bryter også opp det harde, urbane preget på en effektiv måte.

Les også: Bli kvitt iberiasneglen for godt

Grunnarbeider for utegulv

Uansett steinmateriale, begynner jobben med å sjekke grunnen. Den må være fast.

UNDERLAG FOR STEIN: Tegningen viser prinsippet for oppbygging av et utegulv eller en gangsti, med et grovt forsterkningslag nederst, deretter bærelag og til slutt settelag. Er grunnen bløt, legges det drensledning i det nederste laget. Er grunnen fast og fin, vil det greie seg med bærelag og sand-/gruslag - evt. bare settelag ved ideelle faste og tørre forhold og liten belastning på gulvet. Er underlaget svært porøst (steinur) eller består det av bløte jord- eller leirmasser, bør det legges en filterduk i bunnen. Dels for å unngå at bløte masser fra grunnen tyter opp i konstruksjonen og dels for å unngå at finstoff i konstruksjonen skal forsvinne ned i grunnen. 
Fra øverst til nederst: 
Belegningsstein
Settelag (ca 5 cm)
Sand/subbbus
Bærelag (ca 15 cm)
Grus
Ev forsterkningsslag (15 cm)
Pukk
Filterduk
Husk drensrør!

UNDERLAG FOR STEIN: Tegningen viser prinsippet for oppbygging av et utegulv eller en gangsti, med et grovt forsterkningslag nederst, deretter bærelag og til slutt settelag. Er grunnen bløt, legges det drensledning i det nederste laget. Er grunnen fast og fin, vil det greie seg med bærelag og sand-/gruslag - evt. bare settelag ved ideelle faste og tørre forhold og liten belastning på gulvet. Er underlaget svært porøst (steinur) eller består det av bløte jord- eller leirmasser, bør det legges en filterduk i bunnen. Dels for å unngå at bløte masser fra grunnen tyter opp i konstruksjonen og dels for å unngå at finstoff i konstruksjonen skal forsvinne ned i grunnen. Fra øverst til nederst: Belegningsstein Settelag (ca 5 cm) Sand/subbbus Bærelag (ca 15 cm) Grus Ev forsterkningsslag (15 cm) Pukk Filterduk Husk drensrør! Foto: Tegning: Per Christian Tellefsen

Jord og leire bør helst fjernes til fjell.

Løse heller, brostein og belegningsstein krever kun at det øverste jordlaget (10-40 cm) fjernes og erstattes med drenerende masser, hvis det er snakk om en vanlig uteplass uten biltrafikk.

Når tilstrekkelige masser med jord og leire er fjernet, kan det legges ut et separasjonslag av fiberduk, som holder organiske, bløte masser på plass under duken slik at de ikke tyter opp.

Er det snakk om steinur e.l. vil en filterduk også forhindre at finere materiale drysser ned i grunnen og forsvinner.

Oppå for eksempel en fiberduk, legges det ut et lag av pukk som forsterkningslag, hvis grunnen er bløt; deretter et bærelag med grov grus.

Sørg for at dette laget komprimeres best mulig - for eksempel ved bruk av en «jomfru» eller en bensindrevet komprimeringsmaskin (hoppetusse).

Ved å vanne laget, vil det sette seg bedre, fordi steinene spyles bedre sammen. Deretter legges det 5 cm lag med sand eller subbus.

Laget avrettes med lirer og vatres opp - eventuelt med ønsket fall. Avrettingsverktøy kan ofte lånes eller leies av steinleverandøren.

Les også: Test av bærbare gassgriller

Sikre kantene

Før utlegging av stein kan begynne, bør kantene av området være sikret, slik at ikke steinene glir utenfor kanten. Det kan unngås ved kantstein eller en betongkake som lager en stiv avslutning på underlag og ytterste steinrad.

KANTFORSTERKNING: For å unngå at steinene forskyver seg, må utegulvet rammes inn av en kantforsterkning. Enten en faststøpt kantstein, en betongkladd som binder den ytterste steinraden eller ferdige kantlister som fås kjøpt hos steinleverandøren.

KANTFORSTERKNING: For å unngå at steinene forskyver seg, må utegulvet rammes inn av en kantforsterkning. Enten en faststøpt kantstein, en betongkladd som binder den ytterste steinraden eller ferdige kantlister som fås kjøpt hos steinleverandøren. Foto: Tegning: Per Chr. Tellefsen

Må du isolere?

Er grunnen svært telefarlig, og det ikke er mulig å drenere vekk fuktigheten, må det markisoleres med ekstrudert polystyren - også kalt blå isopor. Et gulv med faststøpte heller tåler ikke telehiv, og må fundamenteres frostsikkert.

Innhent gjerne råd fra fagpersonell om du er i tvil om telefaren.

Legging av stein

Når kantene er forsterket og sand- eller subbuslaget er avrettet og lett komprimert, kan utlegging av stein begynne.

Begynn gjerne fra den lengste siden.

TØRRMØRTEL I FUGENE: Bruk gjerne tørrmørtel i fugene - både til skiferheller som her, og til belegningsstein og brostein. Fugene kan dusjes lett med vann eller så kan man overlate jobben til nattedoggen.

TØRRMØRTEL I FUGENE: Bruk gjerne tørrmørtel i fugene - både til skiferheller som her, og til belegningsstein og brostein. Fugene kan dusjes lett med vann eller så kan man overlate jobben til nattedoggen. Foto: Foto: Dag Thorstensen

Det er i prinsippet liten forskjell mellom å legge ut belegningsstein, heller i betong eller naturstein.

Grunnarbeid etter behov

Hvis du skal legge betongheller på en enkel 10-15 m² uteplass, der belastningen blir liten, og grunnen er fast og fin, skal det mye til å gjøre feil. Fjern de øverste 10 cm med for eksempel matjord og erstatt det med subbus eller sand, som vatres opp. Deretter kan hellene legges på. Når dette fuges med fin sand eller tørrmørtel, blir det et praktisk og greit utegulv.

I leirholdig og bløt grunn bør man i tillegg til å grave litt dypere (minst 40 cm) også spandere en fiberduk i bunnen og drenere det nederste steinlaget med drensledning. For å unngå telehiv, bør arealet være godt drenert og anlegges litt høyere enn omgivelsene. Hvis steinen er støpt i mørtel og ikke vil ha bevegelser i gulvet, må det markisoleres i tillegg.

Skal det brukes mye ressurser på utegulvet, for eksempel legges dekke på en større gårdsplass, eller der det skal parkeres biler, bør grunnarbeidet gjøres mer nøye og gjerne utføres i samarbeid med fagfolk.

Bruddheller krever mer kreativitet når det gjelder mønster, men teknisk sett er det mange felles trekk.

Steinleggingen bør kontrolleres fortløpende ved hjelp av en rettholt, lagt opp på to lirer som er vatret opp på forhånd.

Bruk av oppspente (rette) snorer er også en grei metode til å holde styr på overflaten. Dermed kan man få riktig fall og kontroll på overflatevannet som bør renne av gulvet.

Det bør være fall på mellom 1:50 og 1:100. Beregn gjerne det høyeste punktet midt mellom ytterkantene.

Et utegulv med brostein, belegningsstein eller heller lagt i sand, må ha en fysisk ramme, slik at gulvet ikke sklir ut i kantene. Men rammen behøver ikke være så synlig.

Kantsteinen bør ikke rage mer enn én cm eller to over utegulvet.

Fuging

Belegningsstein, heller og annet som skal ligge med tette fuger, skal i utgangspunktet ha fugebredder på maks 2-3 mm.

Fuging av steinene får dem til å ligge stødigere og «samvirke» bedre; det vil si at belastning på en stein også fordeles på steinene rundt. Dermed øker stabiliteten i steinlaget.

Fugingen skjer ved at fugemassen (sand, subbus/steinmel eller tørrmørtel) helles ut på overflaten og kostes frem og tilbake, slik at den fyller opp fugene.

KREATIV UTEPEIS: For kosens del holder det i massevis med en slik upretensiøs uteplass. En gammel peisinnsats fungerer utmerket og forenkler arbeidet med å lage utepeis. Steinene er effektivt murt sammen med flismørtel, og sitter som de skal.

KREATIV UTEPEIS: For kosens del holder det i massevis med en slik upretensiøs uteplass. En gammel peisinnsats fungerer utmerket og forenkler arbeidet med å lage utepeis. Steinene er effektivt murt sammen med flismørtel, og sitter som de skal. Foto: Foto: Per Chr. Tellefsen

Når overflødig fugemasse er fjernet, komprimeres steinene, og det etterfylles eventuelt med fugemasse.

Særlig effektivt er det om man i stedet for fugesand bruker fin subbus/steinmel som pakker seg bedre eller tørrmørtel, som herder ved hjelp av fuktighet (kveldsdugg er nok).

Pussmørtel er finere enn betongmørtel, og egner seg best i trange fuger.

Les også: Bli kvitt mose i plenen

Varier overflaten

Både betongstein, skiferheller og annen naturstein kan gi en monoton overflate, hvis flatene blir for store.

Det kan derfor være smart å variere mønsteret med en annen stein - enten som en oppdeling av den store flaten eller som en ytre avslutning - for eksempel langs en gangsti i hagen.

Vedlikehold av overflaten

Stein er ikke helt vedlikeholdsfritt - det er det bare å innse. Både støv og skitt, alger og grønne planter vil prege disse flatene på linje med andre flater som eksponeres for vær og vind.

Det er særlig skyggefulle og fuktige steder som får besøk av grønne sopparter, men også våre egne små tabber med bearnéssaus og majonespyntede rekesmørbrød setter sine spor på skiferhellene.

Hvis en jevnlig runde med piassavakost og såpevann ikke er nok, finnes det midler til det meste. Rengjøringsmidler og impregnering får vekk uhumskhetene, og får fargen i steinmaterialet til å skinne og bli mer smussavvisende.

Grønnsåpe er ett av midlene vi får anbefalt av steinekspertene. Men til mer gjenstridige flekker, trengs det sterkere lut.

De fleste steinleverandørene har forskjellige kjemikalier som får has på mange av flekkene og forebygger nye.

Tilbake til Klikk Bolig

Dette sier plan- og bygningsloven

Å anlegge uteplass, kan være så ymse. Det er ikke søknadspliktig å planere noen kvadratmeter med jord, gress eller grus på egen eiendom for å ha et plant underlag å sette utemøbler på. Snakker vi om konstruksjoner, som for eksempel et armert betonggulv, er vi muligens over grensen i enkelte kommuner, men ikke så lenge dette ligger inntil hytta og ikke endrer «privatiseringsgraden» av tomtas utmark.

Å anlegge en uteplass midt i en sti som er brukt av turgåere, mer enn ca. 10 meter fra hytta, vil kunne bli betraktet som søknadspliktig i enkelte kommuner, fordi det kan hindre eller vanskeliggjøre allmenn, fri ferdsel. Dette er typisk for enkelte kystkommuner langs Oslofjorden.

I områder som er mindre kontroversielle, vil et utegulv være fritatt fra melde- og søknadsplikt i medhold av Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 5. Her er bl.a. «utepeiser og mindre konstruksjoner» unntatt. Vanligvis vil det være tillatt å anlegge et utegulv uten å søke og melde, og terrasser o.l. på opptil 0,5 meter over terreng er i utgangspunktet ikke søknadspliktige.

Det er uansett smart å sjekke kommunens holdning til slike saker før man legger ned mye ressurser i en uteplass.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag