Det nesten 200 år gamle tidligere gårdbruket i skråningen ved Lundevatnet er i dag et feriested for familien Bjørndal.
Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.
Sist oppdatert
Nedkjøringen til Roligheden før Åna-Sira er en smal vei som svinger seg etter et glattskurt berg med overheng. Det er lett å kjøre forbi den viltvoksende engen som er en gammel slåttemark. Nedenfor, i en bakke ned mot vannet, ligger det gamle gårdsbruket Bakkely. I de siste 20 årene er det forandret til et fantastisk feriested med hvilepuls for Liv, Oluf og deres fire døtre.
Fikk innlagt vann
Hit fant Liv og Oluf Bjørndal veien ned første gang en novemberdag for 20 år siden. Det var noe med landskapet som umiddelbart virket på de to. At huset langt fra var i en idyllisk forfatning, trakk de på skuldrene av. De var unge og skjønte ikke helt hvilket arbeid som ventet. Det var like greit, ellers ville de neppe ha blitt Bakkelys nye eiere.
- Innlagt vann var det ikke her da. Med fire døtre ble det en utfordring, forteller Oluf.
- Noe av det første vi gjorde var å grave opp brønnen på nytt for å legge inn vann til bad, toalett og dusj. Det var en stor dag for oss alle da utedoen kunne rives, ler Liv.
Mellom bakkar og berg: Det skurede berget gjør Bakkely trolsk og eventyrlig.
Redningsaksjon: Tenk at dette huset holdt på å ramle sammen for 20 år
siden! Liv og Oluf var da uerfarne med gamle trehus. Med årene har de fått en ekspertise.
Klenodium: Steintrappen er værbitt og merket av tidens tann. Det får den lov til å være, som en påminnelse om husets anselige alder. Legg merke til glassblåsen i gelenderet.
Følger terrenget: Under noen bregner dukket det opp gamle planter. Hagen følger fra gammelt av terrenget og er bygget opp i terrasser med grove steiner.
På gamle måten: Nikkepumpa til brønnen var flittig i bruk frem til det ble lagt inn vann på Bakkely.
2: Frisk sjøluft får flomme inn i hytta. Krakken fra 1965 fulgte med. Kannen med markblomster er etter Livs mor.
Kosekrok: Skyvesengen og Telemarksbordet er sjarmerende skatter funnet i en brukthandel. Sengen brukes som sofa for tv-titting av hele familien.
Fine kontraster: Skiltet fungerer som en solid vitamininnsprøytning selv om budskapet er av det mindre sunne slaget. Vasen er etter til Livs foreldre fra Namsos. Skapet etter Livs bestemor ble hentet frem fra en kjeller. Eva-stolen er av den danske møbelarkitekten Bruno Mathsson.
Kjært minne: Speilet er etter fostermoren til Livs mor. Liv kan fortsatt huske sitt eget speilbilde som barn.
Gamle minner: Telefonen har moren til Oluf skravlet mye i, et morsomt barndomsminne. Tømmerveggene ble sin tid høvlet, derfor det røffe uttrykket. De er satt inn med linolje.
Gjennomlys: Mengder med dagslys får flomme gjennom rommene, som kan stenges av på kalde vinterdager.
Sofagruppen av den danske møbelarkitekten Børge
Mogensen har vært med
Liv og Oluf siden deres
studietid i Trondheim.
Et soverom er omgjort til en spisestue, med akkurat nok plass til et solid langbord. Sherrylikøren har Oluf laget.
God og gammel: Stolen som tilhører sofagruppen har fått nytt liv med nytt trekk. Kisten ble opprinnelig brukt til oppbevaring av ved og koks.
Ut til frokost: Kjøkkenet har utgang rett ut til en lun frokostplass. Trefargen på innredningen er en varm kontrast til blåfargen på veggene.
Gamle og morsomme bruksgjenstander passer godt inn på det gamle småbruket. Liv har samlet i mange år.
Innebygget. Den klassiske sengeløsningen er plassbesparende. Potten etter Livs bestemor i Namsos har nok vært flittig brukt som nattpotte den tiden det var vanlig med utedo.
En overraskelse: Skapet på kjøkkenet er nok bygget på stedet i sin tid. Det emaljerte skiltet ble funnet da pipa ble pusset opp. Det har vært brukt til å tette pipa med. Etter en grundig vask ble det riktig så flott. Skapet er originalt.
Her er det mer enn fjellene som er bratte. Det gjelder å være i god form i gamle hus.
Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.
Lyse farger
Det gamle huset består av to deler. Den eldste er fra 1830, mens den andre er oppført i 1855. Forskjellene er merkbare. Den nyeste har finslipt tømmer, nå hentet frem under lag på lag av gamle tapeter. Den eldste er bygget i tømmer grovhogget med øks.
For det unge paret ble læringskurven brå for 20 år siden.
- Vi har virkelig erfart at det å restaurere et gammelt hus innebærer mye arbeid, mer enn vi trodde på forhånd, sier Liv. Hun er den som har svingt malerpenselen. Valget har falt på lyse, nordiske farger som er ton-i-ton fra rom til rom. Slik får de ulike rommene tilhørighet til hverandre.
- For at et rom skal være godt å være i, må det ha mye lys, og være innredet med varme farger. Ekstra flott blir det med innslag av tømmer i mørkere nyanser. En av stuene har lyse, sommerlige farger. I gamlestuen har vi fjernet fire-fem lag med tapet. Tømmeret har vi behandlet med naturlig linolje.
Redningsaksjon: Tenk at dette huset holdt på å ramle sammen for 20 år
siden! Liv og Oluf var da uerfarne med gamle trehus. Med årene har de fått en ekspertise.
Fine kontraster: Skiltet fungerer som en solid vitamininnsprøytning selv om budskapet er av det mindre sunne slaget. Vasen er etter til Livs foreldre fra Namsos. Skapet etter Livs bestemor ble hentet frem fra en kjeller. Eva-stolen er av den danske møbelarkitekten Bruno Mathsson.
Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.
Frodig hage
I hagen har de moreller, epler, pærer, plommer, rips, solbær, kirsebær og bringebær. Kirsebærene lager Oluf sherrylikør av. Hagen er bratt, han må ta ljåen i bruk så den ikke gror igjen. For Liv er det å stelle med staudebedene den reneste meditasjonen.
At hytta i seg selv er blitt en oppskrift på et godt liv, er de enige om.
