Kjøp av ferdighytte

  • Det viktigste man skal huske på ved kjøp av ferdighytte, er å forholde seg til færrest mulig entreprenører, helst bare én som har det hele og fulle ansvaret for at hytta kommer på plass.
  • En ferdighytte kan være en fornuftig tilnærming til ønsket om egen hytte. Hytta er på mange måter utprøvd, og svakheter er ryddet av veien på forhånd.
  • Vurderingen av et tilbud bør ikke gjøres ut fra pris alene. Forhold som blant annet lokalkunnskap, lever­ingstid, tillit og referanser bør også vurderes, og kanskje ikke minst bør man dvele ved det siste.
  • Et par telefoner til tidligere kunder kan rydde av veien mange fremtidige problemer.

- Det er ganske utrolig, men neste gang kan dere låse dere inn i egen hytte, presiserte byggmester Alf Rev til Berit og Ulf Kind. - Jeg styrer alt, dere skal ikke tenke på noe.

Berit og Ulf lot seg rive med, og ble enige med Rev om å kjøpe Fjelltind AS standardhytte «Revehiet». Avtalen inkluderte kjøp av tomt og oppsetting av hytte. Prisen for hele prosjektet beløp seg til 876 000 kroner. Etter et par dager mottok de kontrakt i to eksemplarer fra Rev med anmodning om signering og retur innen tre dager. I motsatt fall forbeholdt Rev seg å selge tomt og hytte til «en fra Spydeberg» som visstnok også var interessert. Berit og Ulf var forsiktige mennesker, og litt tilbakeholdne til nærmest på dagen å forplikte seg til et så stort beløp.

Vær varsom

De bestemte seg derfor for å ta kontakt med «Fjelladvokatene» ved advokat Siri Kofte. Hun gikk grundig gjennom avtalen. Allerede i punkt 1, i rubrikken hvor kjøper og selger skulle fylle inn navnene, dukket det opp spørsmål: Det fremgår at Rev undertegner på vegne av Sufitara. Hva er dette? Ulf opplyste at Sufitara, ifølge Rev, var et polsk selskap som skulle levere tømmer av beste kvalitet fra Sakopane.

- Men, slik avtalen er uformet kan det se ut som om Sufitara er selger, og deres kontraktspart, og at Rev og Fjelltind AS bare opptrer som en slags agent, som ikke har noe ansvar for leveranse og oppføring. Råd nummer 1: Dere må være 100 prosent sikre på at dere inngår avtale med et norsk selskap eller en norsk statsborger. Tenk om det for eksempel foreligger feil og mangler som dere ønsker å gjøre noe med. Tror dere det er lett å forfølge i Sakopane? Allerede før kontrakt er inngått opptrer tre aktører på selgersiden. Her ser jeg en typisk situasjon ved en eventuell reklamasjon: Alle vil skylde på hverandre. Det må være krystallklart hvem som er ansvarlig i forhold til dere. Når dere har «identifisert» hvem som er ansvarlig, vil jeg anbefale en kredittsjekk, og en sjekk med Foretaksregisteret om selskapet opptrer lovlig i forhold til blant annet regnskap.

Kofte gikk videre gjennom avtalen. Hun stoppet raskt opp: - Jeg registrerer at dere skal betale 876 000 kroner for «Revehiet» og at denne er på 72 kvadratmeter. Utover flotte bilder og skissetegning i prospektet, fremgår det ingen steder hva beløpet skal dekke. Jeg ser for eksempel av teksten på side 3 at bildet illustrerer hytta med et «Sturla-kjøkken». Er dette inkludert i prisen? Dette er i beste fall uklart! Det må jo i det minste være prosjekt- og leveransebeskrivelse.

Markedsføringstriks

Ulf antydet at Rev hadde presisert at hytta skulle være «nøkkelferdig».

- Ja vel, men hva ligger i dette begrepet? Dette er jo ikke noe rettslig uttrykk. Jeg kan for så vidt være enig i at «nøkkelferdig» peker i retning av at hytta skal ha et visst minimum av bruksmuligheter, men begrepet er likevel for tynt og innholdsløst til å gi klare føringer om hva som er avtalt. En annen ting er jo at det ikke fremgår noen steder av det skriftlige materialet at hytta skal være «nøkkelferdig». Slik jeg opplever det, er dette et uttrykk som bevisst brukes ved markedsføring og salg uten at det gir noen trygghet eller forutsigbarhet for kjøper.

Uryddige begreper

- Nei, dette er ikke bra, sukket Kofte. Når har dere tenkt at denne hytta skulle stått ferdig? - Det står i punkt 3 at byggeperioden er 6 til 8 uker, opplyste Ulf. - Jo, det er riktig, sa Kofte, men det står ingenting om byggestart. Bare hvor lang tid oppføring skal ta etter oppstart. Når avtalen ikke har noen bestemmelser om oppstart, foreligger ingen bestemmelse om ferdigstillelsestidspunkt, forsatte hun.

Riktignok står det i loven at entreprenøren skal ta til med arbeidet snarest etter at kunden har sagt fra om det, og at arbeidet skal utføres med rimelig fremdrift og uten unødige avbrudd. Men uttrykk som «snarest», «rimelig fremdrift» og «uten unødige avbrudd» er jo så skjønnsmessige at det alltid vil kunne oppstå diskusjoner. Slike uttrykk vil aldri kunne erstatte klart fastsatte datoer. Klare frister er ikke bare viktige for dere i forhold til overtagelsestidspunkt. Det er jo også skjæringspunkter for en rekke rettsfølger, som for eksempel dagmulkt ved forsinkelse.

Garantert dårlig

- Og hvor er bestemmelsen om garanti, fortsatte hun, nå passe irritert. - En viktig bestemmelse for bygging av hytter er inntatt i bustadoppføringsloven § 12 hvor det fremgår at entreprenøren skal stille garanti for oppfyllelsen av avtalen. Garantien skal tilsvare minst 5 prosent av vederlaget. Slik garanti skal være gitt av en finansinstitusjon som har rett til å tilby slike tjenester i Norge. Om en slik finansinstitusjon er villig til å gi en garanti er jo også en syretest på hvor seriøst entreprenøren driver.

Advokat Kofte sukket også dypt da hun leste punkt 5 om nedbetaling. Her fremgikk det nemlig at kjøper skulle innbetale 25 prosent av kjøpesummen ved signering. Advokaten tok en rød tusj og satte kryss over hele avtalen: Det er forbudt å avtale slike forskudd. Dere skal ikke betale mer enn den verdi som er tilført hytta under byggeperioden, med mindre entreprenøren stiller tilsvarende garanti.

Huff, denne kontrakten har så mange svakheter, mangler og uklarheter at jeg vil fraråde dere å forplikte dere iht. denne. Avtalen og dokumentasjonen gir, slik jeg ser det, uttrykk for manglende profesjonalitet. De dyktige og profesjonelle bransjefolkene har også gode og grundige utarbeidede kontrakter.

Berit og Ulf tok rådet til følge og unnlot å kjøpe hytta.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!