En leser lurte på om hytta kunne overføres fra besteforeldre til barnebarn. Ifølge juristen kan han gjøre det, men det vil utløse et krav om arveavgift som prosentmessig vil være større enn om hytta ble overført til barna.

Ved overføring av hytte fra besteforeldre til barnebarn (og for så vidt fra foreldre til barn også), bør man også fokusere på de ikke-juriidiske og -økonomiske forholdene. Når flere skal eie en hytte sammen, er det viktig å være klar over at dette også skal fungere rent mellommenneskelig. Og dette bør avklares før hytta overføres.

- Suksessen til en slik overføring vil være avhengig av hva motivasjonen er. Gjør man det fordi barnebarna har en genuin interesse av å overta hytta, eller er det bare for å spare arveavgift? spør advokat Harald Ramm i Langseth Advokatfirma.

- Mitt generelle råd er at hjemmelen til hytta hele tiden bør følge den som har mest interesse av å bruke hytta. For jeg ser ofte at det oppstår flere ulemper enn fordeler ved avgiftsmotiverte disposisjoner, og da kan det kanskje være fornuftig å betale den ekstra arveavgiften for å unngå problemene.

Les også: Hytteekspertens svar.

Godkjenne overføring

Slik juristen skriver i sitt svar, er det viktig å være klar over at overføringen må godkjennes av barnebarnas foreldre, dersom overføringen vil berøre foreldrenes såkalte pliktdelsarv.

Rent arveavgiftsmessig vil en slik overføring ha en negativ og en positiv side.

- Ved å hoppe over et ledd, vil man ikke få den gunstigste arveavgiften på seks prosent men den på åtte, sier Ramm. - Samtidig vil man spare et ledd med arveavgift, ved at foreldrene ikke blir belastet avgift, noe de hadde blitt dersom de først hadde overtatt hytte og så etter noen år overført den til sine barn igjen.

Les også: Billigere å arve hytte

Bruksrett

Leseren stiller spørsmål ved bruksrett, og om de kan betinge seg dette i forbindelse med overføringen. Besteforeldre kan betinge seg bruksrett, men for at den skal komme til fradrag må den være reell. Det betyr at den ikke kan overstige mer enn fire uker i året.

Den årlige bruksretten regnes ut som fire prosent av hyttas verdi. Men fordi dette er for åtte uker (som er skattemyndighetenes antagelse av hvor mye en hytte brukes i løpet av året), må beløpet halveres. Deretter skal det årlige beløpet multipliseres med en såkalt kapitaliseringsfaktor, som baserer seg på besteforeldrenes antatte levealder.

Les også: Nytt liv i gammel hytte

Eksempel

Bestemor (70 år) og bestefar (75 år) overdrar sin hytte til et barnebarn. Hytta har en verdi på 2 000 000 kroner og er eid i fellesskap. De forbeholder seg en bruksrett på fire uker per år.

Årlig verdi av bruksrett er: 2 000 000 x 4 % = 80 000 kr.

Fradraget for fire ukers bruksrett: 80 000 / 2 = 40 0000 kr.

En kvinne på 70 år har en forventet levetid på 15 år (man ser alltid på den yngste bruksrettshaveren - dette vil være gunstigst for avgiftspliktige). Det gir en kapitaliseringsfaktor på 11,563. Bruksrettsfradraget for denne overdragelsen blir da 40 000 x 11,563 = 462 520 kroner som skal komme til fradrag i avgiftsrunnlaget.

Avgiftsgrunnlag: 2 000 000 - 462 520 = 1 537 480 kr, som blir 768 740 kroner fra hver av besteforeldrene.

Arveavgiften: De første 470 000 kroner fra hver utløser ikke avgiftsplikt.

For de neste 330 000 fra hver skal det betales 8 % avgift.

8 % av 597 480 (298 740 x 2) kr er 47 798 kr, som blir den totale arveavgiften.

Les også: Godt planlagt familierede

Fribeløpet eksister, men bruksretten tapt

Når en slik disposisjon gjennomføres beholder barnebarna sitt fribeløp i forhold til sine foreldre, og det samme vil foreldrene gjøre i forhold til sine foreldre (besteforeldrene). Derimot har foreldrene tapt hjemmelen på hytta, og må strengt tatt gjøre avtale med sine barn om å få bruke den.

I slike sammenhenger skal man være klar over at skattemyndighetene er opptatt av at det skjer en reell overføring av både gjemmel og bruksrett, og at det ikke bare handler om en disposisjon for å unngå arveavgift og spare fribeløp.

Les også:

Alt om jus på hytta

Slik får du forholdet til å vare

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!