JUS
Gamle utslipp, nye regler
For eksisterende, lovlige utslipp kan ikke kommunen kreve tilknytning til offentlig avløpsnett, men de kan likevel vedta at utslippet er ulovlig etter en gitt tidsfrist.
Utslipp
- Utslipp fra hytter reguleres i hovedsak av forurensningsforskriften, kap. 12.
- Kommunen kan ikke kreve at eksisterende, lovlige utslipp skal tilknyttes offentlig avløpsnett. Dette følger av plan- og bygningslovens paragraf 82.
- Innlagt vann krever utslippstillatelse. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg e.l. som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.
- Kommunene har anledning til å utarbeide lokale forskrifter for mindre avløpsanlegg som ikke overskrider 50 Personenheter (Pe). Dette gjøres først og fremst i de tilfeller hvor kommunen ønsker strengere bestemmelser enn det forurensningsforskriften gir mulighet til.
- Eksisterende anlegg fra før 15. mai 1972, som ikke har utslippstillatelse, vil fortsatt være lovlige, såfremt de ikke er økt vesentlig etter etablering. Det samme gjelder godkjente utslipp fra før 1.1.2007. Kommunene kan imidlertid bestemme at slike anlegg blir ulovlige etter en gitt frist. Innen fristens utløp må det derfor være søkt om utslippstillatelse.
- Vesentlig utvidelse av allerede eksisterende anlegg som har utslippstillatelse utløser krav om ny tillatelse. Det samme gjelder utslipp etablert før 15. mai 1972, da det ikke eksisterte søknadsplikt.
- Ta kontakt med kommunen for informasjon om hvordan søknadsprosessen er. Informasjon finnes også på www.avlop.no. Der finnes også forslag til søknadsskjema med veiledning.
Utslipp fra hytter er et problem for mange kommuner. Noen av utslippene er lovlige, enten fordi de er godkjente eller de stammer fra før 1972. Mange av utslippene er imidlertid uovlige, rett og slett fordi de er etablert utan tillatelse. Slike utslipp må det ordnes opp i. Noe mindre absolutt er det dersom utslippet i utgangspunktet er lovlig, slik historien under viser.
Tilknytningspålegget
- Vi meiner å ha rettsleg heimel for å krevje tilknyting til offentleg avløpsleidning, presiserte miljøvernsjef Gard Vinje. - Dykk får lese lova og vedtaket, avsluttet han telefonsamtalen.
Per Bjønn hadde noen dager i forveien lest i avisen at Knudre kommune hadde lagt ut forslag til reguleringsplan for Vassgrauten hyttefelt til offentlig høring. Reguleringsplanen la opp til at det kunne bygges i alt 40 nye hytter i tillegg til de eksisterende 32. Det fremgikk flg. av pkt. 3.2. i reguleringsbestemmelsene: "Innlegging av vann krever kommunal godkjenning. Med hjemmel i forurensningsloven vil det ikke bli tillatt å legge inn vann i hyttene før det foreligger godkjent avløpsplan for området. Området planlegges utifra den forutsetning at alle hytter skal tilkobles godkjent avløp."
Per Bjønn hadde bygget hytta i 1981 og hadde innlagt vann til bad og kjøkken. Avløpet gikk til en lukket tank som ble tømt en gang i året.
Bjønn ble provosert over det han oppfattet som en arrogant holdning fra kommunens side. Han var overbevist om at kommunen ikke kunne pålegge han å knytte seg til det nye avløpsnettet de planla. Kostnaden pr. hytte var stipulert til 86 000 kroner for fremføring til tomtegrense, med tillegg av utgiftene frem til hytteveggen.
Ingen utslippstillatelse
Per Bjønn ba om en konferanse med kommunen og fikk møte både Gard Vinje og Bjørg Sense, som var miljøveileder.
Per hadde forberedt seg godt til møtet og begynte med å lese opp fra plan- og bygningsloven paragraf 82: "For fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus) gjelder bestemmelsene i loven her med unntak av paragraf 65 annet, tredje og fjerde ledd og paragraf 66 nr. 2 annet og tredje ledd". Disse tre bestemmelsene omhandlet kommunens rett til å pålegge til tilknytning til offentlig vann og avløp.
Bjønn viste videre til at tilknytningsplikten til avløpsledning for eksisterende bygninger nettopp var inntatt i plan- og bygningsloven paragraf 66 nr. 2. Og da mente han at svaret var gitt:
- Kommunen kan ikke pålegge eksisterende fritidsbebyggelse å knytte seg til avløpsledning, slik kommunen har lagt opp til i forslaget til reguleringsplan. Det følger av paragraf 82 i plan- og bygningsloven, var hans ettertrykkelige konklusjon.
- Jau, dykk har for så vidt rett i dette, fortsatte Vinje. - Men når det gjeld området rundt Vassgrauten, veit me at mange av fritidsbustadene har lagt inn vatn utan at det føreligg utsleppsløyve. I slike høve kan kommunen fatte vedtak som seier at det må søkast om utsleppsløyve. Dersom dei ikkje gjer det, vil utslepp fra disse hyttene være ulovleg og kan krevjast stansa. Det medfører at tilknyting må fjernast og vanninntaket plomberast.
- Den reguleringsplanen som vi nå har lagt ut til offentleg ettersyn tar nettopp sikte på å lage eit felles anlegg for alle bustadene. I tillegg ynskjer vi å rydde opp i stoa rundt dei enkelte utslepp. Grunngjevinga er jo at vi ynskjer å unngå mange enkelte forureiningskilder, forklarte Vinje. Han sa at i prinsippet ville alle kunne koble seg til anlegget å få lovlige vannutslipp, selvsagt mot å betale.
- Dette er særs vanleg, og har vært nytta i fleire kommunar med mange fritidsbustader.
Eldre utslipp
- Ja, det høres jo fornuftig ut det, uttalte Per Bjønn. - Men det rammer heldigvis ikke oss ettersom vi fikk utslippstillatelse da vi bygget hytta i 1981. I dette tilfellet kan dere jo ikke kreve at vi skal bruke masse penger på å koble oss til et anlegg som vi overhodet ikke er avhengig av, poengterte han.
Vinje var imidlertid av en litt annen oppfatning. I utgangspunktet er det slik at det i henhold til plan- og bygningsloven ikke kan pålegges tilknytning, men situasjonen er at flere av utslippstillatelsene var foreløpige og gjaldt frem til det ble godkjent avløpsplan for området.
- Og da har dykk to val, enten å kople dykk til anlegget eller opphøyre med utsleppet.
Bjønn hadde aldri sett noen utslippstillatelse, fordi det var rørlegger Finn Mastemyr som hadde ordnet med alle søknader og beskrivelser av vanninntak og utslipp da hytta ble bygget i 1981. Mastemyr hadde lagt ned virksomheten i 1992 og gamle saksmapper var makulert. Per måtte derfor ta kontakt med kommunen, som fant frem til søknaden og utslippstillatelsen. Det var med stor skuffelse han måtte erkjenne at det allerede i overskriften fremgikk: "Mellombels utsleppsløyve for anlegg for gråvatn for gnr. 12, bnr. 23, fnr. 2 i Knudre kommune."
I utslippstillatelsen stod det videre at den gjaldt frem til det var etablert godkjent avløpsplan for området. Dette gjorde Vinje enda mer sikker i sin sak.
- Det er mellom anna slike anlegg og løvye som blir råka av planen, understreket han.
Men Per ga seg ikke og viste til at naboen hadde innlagt vann både til bad og kjøkken uten noen form for tillatelser.
- Den bustaden trur eg er fra slutten av 60-talet, forklarte Vinje. - Og alle utslepp som var etablert før 15. mai 1972 er lovlege sjølv utan løyve. Årsaka til dette er at det var fyrst frå denne datoen det vart naudsynt å innhente utsleppsløyve. Men eg presiserar at dersom utsleppet sidan er auka vesentleg må det hentast inn utsleppsløyve.
Vinje kunne også fortelle at selv for utslipp etablert før 1972 finnes det hjemmel i forurensningsforskriften kapittel 12 til at hytter må knyttes til kommunal avløpsanlegg. Dette gjelder i de tilfeller hvor det foreligger en uttalt fare for forurensing av grunn og vassdrag eventuelt annen miljøfare, som for eksempel fare for forurensning av drikkevann, badevann og luktplager. Han understreket at disse bestemmelsene imidlertid ikke kunne brukes til å kreve tilkobling til avløpsanlegg i sin alminnelighet.
Per Bjønn følte at det ikke var annet han kunne gjøre enn å akseptere realitetene, og at det betød at han måtte koble seg til det offentlige avløpsnettet.
Denne saken ble første gang publisert 03/09 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.