Steinbuene i Vivassdalen

Steinhyttene er bygget og brukes av Helleik Rabbe og Åse Mathiesen Rabbe, men de er også til utleie. For å komme inn til hyttene kan du få skyss av hester.

På avstand ser de ut som enkle steinskur til ly for været, men ikke la deg lure. Hyttene ved Vivassvannet gjør uutslettelig inntrykk på sine gjester.
På avstand ser de ut som enkle steinskur til ly for været, men ikke la deg lure. Hyttene ved Vivassvannet gjør uutslettelig inntrykk på sine gjester. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM-Foto
Sist oppdatert

På slektsgården til Helleik Rabbe og kona Åse Mathiesen Rabbe i Røldal hørte det til fire steinbuer, som ligger rett inne i Hardangervidda nasjonalpark. Der hadde de ligget siden 1700-tallet, og bar etter hvert preg av tidens tann. Inntil en dag da Helleik og Åse bestemte seg for å sette dem i stand igjen.

Rustikt og gjennomtenkt

Når vi kommer over kanten og ser Vivassvannet bre seg ut, forsøker vi å få øye på steinhyttene, og etter hvert trer det frem noen forhøyninger i terrenget. En aluminiumspipe ser vi også. Den er som en parentes av sivilisasjon i det uberørte, satt opp av ren nødvendighet for at snø ikke skulle komme inn i hyttene om vinteren. Først når vi kommer helt frem ser vi helheten, og da oppdager vi også den lille utedoen som står bak hyttene. Den de har vært nødt til å legge inn på GPS'en for å finne den når fire meter snø legger seg over landskapet.

Fire sammenvokste hytter er det totalt, med sengeplass til 12 personer. Tanken var at alt skulle se så opprinnelig ut som mulig utenpå, men at det innvendig skulle gjøres så luksuriøst som det gikk an, i den grad det er mulig å få til uten innlagt vann og strøm. Interiøret fremstår likevel med en rustikk sjarm og varme som lett går en til hjertet.

Alle innvendige dører er bygd på stedet, og beslagene er smidd av en lokal smed. Spisebordet er satt sammen uten en eneste skrue eller spiker, bare trenagler. På gulvene ligger det Jondalskifer, og over vinduene utvendig ligger det store steinblokker.

Her kan været herje så mye det vil utenfor - innenfor bryr vi oss kun om vi har nok i glasset og på tallerkenen, og samtalen går lett.

Sisyfos

Det var en formidabel jobb å restaurere hyttene. Opprinnelig sto buene hver for seg, men etter restaureringen ble de til én bygningskropp, med én oppholdsavdeling på hver side og en redskapsbod i midten. Alt stablet nøye på plass, stein for stein. Et Sisyfoss-arbeide de fleste kanskje ville ha styrt unna.

- Det er dette jeg liker å holde på med, men jeg visste ikke helt hva jeg gikk til når jeg begynte, innrømmer Helleik.

Det som kanskje hadde fått de fleste til å rygge unna, var det faktum at alle steineine først måtte legges til side. Når det var gjort kunne oppbyggingen starte. Til slutt sto hele bygningskroppen der, og etter hvert kom også taket på plass. Inne imellom hadde fjelloppsynet vært der og truet med å anmelde dem for hærverk, fordi det var det det så ut som når de holdt på som mest intenst.

Nitid planlegging

Ute, borte på den T-merkede stien kommer noen vandrere. De skal videre innover vidda, men tar seg tid til å stoppe og gi Helleik og Åse komplimenter for hvordan stedet ser ut. Og det er ikke første gangen det skjer.

- Folk spør etter steinbuene på turistkontoret. De har blitt en turistattraksjon, og vi får masse skryt, forteller han.

Folk skulle ha kjent til alt arbeidet som er lagt ned, da hadde kanskje heller ikke ord strukket til. Hyttene ligger én times gange fra sommervei og enda lenger med scooter om vinteren. Det betød at det ikke var snakk om å reise tilbake for å hente et glemt skrujern. Alt måtte med på første turen, og alt ble fraktet inn med hest om sommeren, og snøscooter og tråkkemaskin på vinteren. Det innebar nitid planlegging.

Den korte byggeperioden betød også et ekstra moment i planleggingen. Med opp til fire meter snø om vinteren var ikke byggeplassen klar før et godt stykke ut på sommeren.

Som et barn

Helleik og Åse er beskjedne mennesker. For mange ville dette vært et livsverk, men for dem handler det om engasjement og idealisme.

- Det er jo kjekt å ha fått det til, er Helleiks beskrivelse av hele byggeprosessen. Ifølge Åse er det imidlertid mer enn som så.

- Helleik har fire barn; en sønn, to døtre og Vivassdalen, forklarer hun.

Og så snart han har mulighet, stikker Helleik Rabbe til fjells for å besøke sitt barn. Setter seg på trappen om morgenen med en kaffekopp og skuer utover, ser om det beveger seg et dyr der ute eller bare lar blikket hvile i horisonten. Kanskje tenker han på de stundene da de holdt på å gi opp, men mest kjenner han på tilfredsheten av å være her.

- Når jeg har fri, må jeg til fjells. Det er dette jeg liker å holde på med.

Vil du feriere i steinhyttene i Vivassdalen? www.hardangervidda.as, tlf. 907 60 784.

Denne saken ble første gang publisert 27/03 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også