Oppussing og renovering er blitt en folkesport blant nordmenn. Både kvinner og menn pusser opp hjemmene sine, for å skape drømmeboligen sin.

Da Else «Sprossa» Rønnevig nærmest snublet over den forfalne stølen hadde den gitt etter for natur­kreftene. Det var bare den standhaftige pipemuren som holdt igjen for at dette ikke kunne kalles en plankehaug.

Venner og kjente mente det var galskap

Ikke var den til salgs, om det var mulig å redde den var også usikkert. Her hadde forfallet kommet langt. Hun fikk oppsporet eieren, og sammen kom de til enighet om at hun skulle få bruke stølen i 10 år kostnadsfritt mot at hun satte den i stand.

- Jeg tok deretter bilder av herligheten og sendte det rundt til venner og bekjente. Jeg fikk mye respons, men ikke helt hva jeg hadde forventet. Har du ikke en fyrstikk, spurte noen, andre lot det skinne igjennom at det var galskap å begynne på noe sånt, forteller hun.

støl før og etter

STARTEN: Stølen måtte demonteres, plank for plank og stein for stein. Her er de i gang med å ta av det som var av igjen av skiferen. © FOTO: Privat

Førbilde Bjørkheimstølen=

ISOLASJON: Løsmassen på taket, inkludert jord og torv, ble også tatt vare på. Her er den samlet på presenninger under. Til slutt ble det lagt opp igjen på taket over neveren. © FOTO: Privat

Førbilde Bjørkheimstølen=

RIBBET: Til slutt sto bare skjelettet igjen. © Privat

Førbilde Bjørkheimstølen=

FRA BUNNEN AV: Da stølen lå demontert, ble ringmuren og pipa murt opp på nytt. © FOTO: Privat

støl før og etter

STEIN TIL STØTTE: Den restaurerte laftekassa ble så satt på plass igjen på ringmuren. Hverken leire eller sement er brukt for å holde steinene sammen. Denne teknikken lærte de som gikk på kurs. © FOTO: Privat

støl før og etter

FRA FORFALL TIL IDYLL: Else Rønnevig speidet etter et småskummelt sted hun kunne bruke som ramme for hulderhistorier hun ville fortelle barnebarna, i stedet dukket denne forfalne stølen opp. Bjørkheimstølen er i dag friskmeldt, med tett tak, ny ringmur og vegger som henger sammen. Det er bare brukt gjenbruks- og naturmaterialer, stein, tre, mose og leire. © FOTO: Jan Larsen-S

Ringvirkninger

Else hadde nettopp lest på en lapp som hang på stolper i området at Riksantikvaren ga støtte til bevaring av gamle støler i Valdres. Men å få denne stølen på rett kjøl ville nok kreve mer enn noen støttekroner. Her måtte hard fysisk egeninnsats til, solide kunnskaper om gamle byggeteknikker og vilje til å leve i ett med prosjektet.

Hun kjøpte seg en lavvo for å ha et sted å bo mens restaureringsprosjektet pågikk, søkte etter fagfolk og kontaktet Valdres Folkemuseum for å invitere til samarbeid om kurs. I Slidre kommune fikk hun hjelp til å skrive søknaden til Kulturminnefondet. Valdres natur og kulturpark og Oppland fylkeskommune var også positive. Dermed var tiltak Bjørkheimstølen en realitet.

Og folk kom, rundt 70 entusiastiske kursdeltagere tilbrakte deler av sommerferien på Bjørkheimstølen. Flere bedrifter sponset diverse materialer til prosjektet. Slidre Bygg & Prosjektering var hovedentreprenør i restaureringen. I tillegg meldte 30 frivillige seg på dugnad. Folk kom langveisfra og bodde i lavvoen.

støl før og etter

LEVENDE LYS: I hovedrommet var det en stor grue. Den ble murt opp igjen og en vedkomfyr er hektet på. Den gir jevn varme over tid og fungerer selvsagt også som komfyr. Stølen har ikke strøm eller innlagt vann. Else bruker stearinlys som lyskilde samt en solcellelampe kjøpt på Ikea. Innerst er kjøkkenet, som er på 5,4 kvadratmeter, inkludert en køyeseng. De vakre gulvene er av gjenbruksmaterialer. © FOTO: Jan Larsen-S

støl før og etter

NY FORM NY BRUK: Under taket henger det en hylle som opprinnelig var brukt som takbord. Else fikk rekonstruert de fire festene og monterte hyllen på plass. © FOTO: Jan Larsen-S

støl før og etter

FARGESPILL: Hovedrommet sett fra kjøkkensiden. Innerst er kleven, i dag brukes den som gjesterom/stue. Legg merke til taket, som består av gamle panelbord, kjøpt lokalt. Vakkert gjenbruk som Else valgte ikke å male, da fargespillet i de forskjellige panelbordene passet godt inn i stølsmiljøet. © FOTO: Jan Larsen-S

støl før og etter

HJERTEROM: Gjesterommet er ikke større enn at sofaen kan foldes ut, men romslig nok for to overnattingsgjester. Bak foldedøren kan man henge fra seg klær. © FOTO: Jan Larsen-S

Ingen snarveier

Sakte, men sikkert, ble stølen merket og plukket ned og alt ble nøye loggført. Laftekassa ble fraktet ned til Slidre og restaurert før den ble fraktet opp igjen til stølsvolden og plassert på den nye ringmuren. Så begynte den møysommelige jobben med å sette opp stølen som den sto i sine glansdager.

- Det var et eventyr. Folk koste seg og ble gjerne noen ekstra dager for å fullføre det de hadde begynt på. Vi hadde syv ulike kurs i bygningsteknikker. Vi lærte også å sette opp flere forskjellige typer gjerder.

Det tok en høst og to somre å få alt på plass. For mye måtte også gjenskapes. Materialer som var råtne eller borte ble erstattet av gjenbruk fra andre steder. En innvendig dør var intakt, men dekket av avskallet rosa, hvit, blå og grønn maling. Den ble sendt til en veterinær for full røntgen. Dette for å kunne se originalmønsteret under alle malingslagene. De fant en nydelig kobolt blåfarge med mønster og dermed kunne de male opp igjen døren slik den tidligere hadde vært.

gammel støl=

gammel støl © Privat og Jan Larsen

støl før og etter

KLEVEN: Sovealkoven/stuen er på kun 9 kvadratmeter. Sovesofaen trekkes ut til dobbeltseng når venner er på besøk. Veggene i dette rommet har spesialhøvlet furupanel og er malt i gammeloker, linoljemaling. © FOTO: Jan Larsen-S

En drøy million

Budsjettet for restaureringen var på drøyt en million kroner. Else har holdt på med restaurering i over 30 år, og har fått mange verdifulle erfaringer, blant annet i å finne ut hvor og hvordan man kan man søke om midler. Det finnes mange ulike støtteordninger til slike prosjekter, men de gir aldri mer enn rundt 45 prosent av hele kostnaden. I dette tilfellet måtte hun forplikte seg til selv å stå økonomisk ansvarlig om det gikk ut over budsjettet. - Det ble en overskridelse på rundt 180 000. Til å leve med, smiler hun.

I dag ryker det igjen fra pipa på Bjørkheimstølen. Inne er det lunt og varmt. Det innvendige taket fikk Else kjøpt av en fra dugnadsgjengen. Det kom med mange forskjellige fargevalører, og det lot hun være slik. I dag skaper det stemning på stølen, som har bevart filosofien om gjenbruk.

- Man kastet ikke noe i gamle dager. Både hus og gjenstander ble gjenbrukt til det ikke var mer igjen, og da kanskje det til og med fikk en ny bruksform. hl

støl før og etter

SENG OG LAGERPLASS: Under det lave taket på kjøkkenet var det egentlig ikke plass til en køyeseng, men siden eieren hadde fått i gave en gammel køyeseng av en snekker fra Arendal, ble den likevel montert. Nå fungerer den øvre køya som lagerplass. Sengeteppet er kjøpt på bruktmarked. © FOTO: Jan Larsen-S

støl før og etter

VISDOMSORD: For å gi gjestene litt privatliv er det laget en foldedør som fungerer som bokhylle når den er slått opp. På døren er det malt noen ord fra Håvamål. © FOTO: Jan Larsen-S

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!