Gammel varmestue ble hytte

Se hva Marianne og Lars har fått ut av en nøktern varmestue som var tilknyttet alpinanlegget i Ål i Hallingdal.

TJÆRET: Hytta var opprinnelig rødmalt. Den ble strippet for maling og deretter tjæret.
OVERGANG: Åpningen mellom stuene har eierne valgt å bevare så ubehandlet som mulig.
NYSTUA: Fra den nye stua er det bygget på en avdeling nede som inneholder bad, og herfra går trappen opp til gjesterommet, barnas loftsstue og to soverom.
KJØKKENET: Frontene er lasert og siden dekorert .
VARMESTUA: Med skianlegget som nærmeste nabo, var denne hytta et populært sted for alpinistene.
LUR PÅ KJØKKENET: Deilige, myke puter og bløte pledd hører hjemme i kjøkkensengen.
FOR MATELSKERE: Marianne og Lars er opptatt av mat. På hytta tar de seg ekstra god tid til matlagingen.
SJARM: Hvitmalt tømmer, grått gulv og en peis man nesten ikke tror er sann. Stua er bevart med sin opprinnelige innredning.
KJØKKENBENK I STUA: Denne gamle kjøkkenbenken har alltid stått der, men var før umalt, som resten av tømmeret i stua.
GJENNOMGANG: I den nye stua er det gjennomgang til badet eller etasjen over. Møbleringen er tilpasset det. .
BUNAD: Det som henger fremme til pynt har også hatt en funksjon. Bunadene var en naturlig del av dagliglivet i gamle dager.
HYLLEFINT: Hver for seg søte gamle ting, og sammen skaper de en egen atmosfære.
STUA: Mariannes gamle stakker fra Hallingdal pynter opp i stua.
SENG: Sengen er laget av gamle dørblader.
GUTTEROM: Det ene gutterommet har to vanlige innebygde senger med kommodeordning integrert under vinduet.
NABOLAGET: Den tidligere varmestua har flere hyttenaboer.
NISJE: Her er det plass til å henge store jakker og plassere mange par støvler og sko.
PÅ LOFTET: I loftsstua kan barna trekke seg tilbake. Herfra er det også adkomst til begge gutterommene.
BADSTUE: Badstua er ikke så ofte brukt til akkurat det, men benyttes flittig til tørk av klær og oppbevaring av ekstratøy.
VASKEKJELLER: Badet tar opp stort sett hele kjelleren, og her er det plass til mange av gangen.
PRAKTISK: Også plassen under trappen er godt utnyttet.
STILLEBEN: Overalt i hytta et det tilrettelagt for oppdagelser av gamle ting.
PÅ GANG: I gangen henger bl.a. en gammel sekk , en pelslue med revehale, et sjal og et skjerf.
SJARM: Ekteparet fra Oslo falt umiddelbart for den gamle varmestua.
NOK Å GJØRE: Selv om hytteprosjektet er ferdig, finner Lars alltid noe å holde på med.
TJÆRET: Hytta var oprinnelig rødmalt.
VEVSTOL: Denne gamle vevstolen fikk et nytt liv på hytta i Ål, som seng på det ene gutterommet.
Publisert Sist oppdatert
PUSTER UT: Dette er yndlingsplassen til Marianne og Lars i hytteveggen. Tørrmuren i bakgrunnen har de bygget opp selv.

Året var 2001. Marianne og Lars Kollerøs fra Oslo var i Ål for å se nærmere på et fjellprosjekt som de trodde de ønsket seg. Vel fremme ved det de hadde håpet skulle falle i smak hos begge, var ikke begeistringen videre stor.

De vandret litt opp i alpinbakken, og så et skilt merket "Visning".

Les også: Moderne hytter med sans for naturen

Begge følte dragningen mot den slitne og vedlikeholdstrengende gamle hytta rett ved bakken. De gikk inn, og falt pladask for det sjelfulle lille stedet.

Les også: Ildsjeler som setter spor

Like etter kjøpte de den. Den første vintersesongen brukte de til å definere og planlegge.

Ved påsketider brettet de opp ermene, og gikk løs på de mange oppgavene. Det var ikke lite de gjorde, før hytta kunne fremstå som den gjør i dag.

Se bildene her.

Les også:

Nå skal huset ditt energimerkes

Stor test av bukser til friluftsliv

Les reportasje om hytta i Hytteliv nr. 3/09