Det enkle hyttelivet
Hytta er ny, men mottoet er tilbake til det enkle
Henter vann i brønnen og klarer seg uten strøm.
På en høyde i skogsterrenget i Eggedal ligger Haglebu slik til at sola kan nå frem fra morgen til kveld. Hit bukter veien seg opp mot tregrensen. Når kvelden siger på, gløder det fra gamle parafinlamper. Og i fraværet av kunstig lys tindrer stjernehimmelen klart og tydelig.
- Vi ville tilbake til det enkle hyttelivet, uten å miste komforten. Kompromisset ble et selvstyrende oppsett med solcellepanel på taket. Strøm er ikke et savn, i grunnen merker vi nesten ikke forskjellen, forteller Kjell-Rune og sveiver i gang kaffekvernen i blåmalt porselen.
Kaffen er best etter tre oppkok, mener han. På hytta kokes kaffe på gamlemåten. For Kjell-Rune er det ren meditasjon å kunne ta seg tid til å gjøre den med slik flid.
Ville ha kraftige stokker
Hytta er også bygget med flid, av tømmer høvlet for hånd. Kjøkkenet er bygget på stedet, og er robust med solide, smidde hengsler. Til og med alle spikere er smidd for hånd.
Å se hytta reise seg i laftehallen, var spennende for Lillian og Kjell-Rune. Fordi de når som helt kunne stikke innom underveis i byggingen, føler de at de kjenner hytta godt og har fått være med på unnfangelsen, selv om det er andre som har bygget den.
- Det eneste jeg blandet meg borti, var dimensjonene på stokkene. Jeg ønsket kraftige stokker for et robust uttrykk. Disse stokkene har ligget til tørk i ti år.
Etter å ha blitt plukket ned igjen, ble hytta til slutt reist i sin helhet på Haglebu. Så ble peisen støpt, og senger og kjøkken bygget på stedet.
- Denne hytta er langt fra noen trekkfull sveitserost, som noen lafte-hytter har ry på seg for å være, påstår Kjell-Rune og viser oss merkene som avslører at tømmeret er laftet for hånd.
Lange, gode måltider
Tømmerveggene holder så godt på varmen at det fyres bare for kosens skyld når varmen har satt seg. Parafinlampene og stearinlyslampen gir en fin glød til tømmeret. Møblene er en blanding av funn i bruktbutikker og arvegods. Ved spisebordet står en stol etter Lillians oldemor. Selv om den er skjør, er den i bruk.
- Vi er matglade, men måltider hjemme kan bli preget av at noe skal rekkes. På hytta bruker vi mer tid på måltidene. Tiden familien har sammen, er det viktigste med hytteturene. Ofte blir de bare sittende og prate sammen etter at måltidet er over.
Personlig pleie gjøres også på gamlemåten.
- Vi vasker hår og kropp i en sinkbalje, og det går egentlig forbausende greit. Vannet henter vi i en brønn 25 meter fra hytta.
Nyter stillheten
Det å komme opp i stillheten er balsam for sjelen, fremholder Kjell-Rune. Han synes det er spennende at ungene oppdager at skogen og fjellet våkner til liv om de er stille.
For både små og store er det noe mystisk med å snike seg inn på en hakkespett eller se reven som tasser forbi. At familien kan plukke litervis med multer utenfor døren, er stor stas. Like ved er det også gode fiskevann som egner seg for isfiske. Der har de fått ørret på både to og tre kilo.
Ved innevær hentes brettspillene frem.
- Vi elsker å høre vinden hyle utenfor mens vi sitter inne med en god kopp kaffe og vifter med tærne foran peisen. Så gleder vi oss til dagen etter når skiene hentes frem igjen.
Selv om solforholdene er gode, synes familien at det er noe eget ved mørket på fjellet.
- Prøv bare å legge deg ned på terrassen og kikke opp på Melkeveien uten at lyset fra byen forurenser mørket. Det er en helt utrolig opplevelse! Stjernehimmelen ser aldri slik ut hjemme.
Denne saken ble første gang publisert 05/04 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.