Biodo på hytta

Smarte tips til bruk av biodoen

Gjør du dette vil en biodo fungere optimalt.

RIKTIG UTSTYRT: Bruk av strø, som bark, er viktig for å unngå problemer med biodoen.
RIKTIG UTSTYRT: Bruk av strø, som bark, er viktig for å unngå problemer med biodoen. Foto: Produsent
Sist oppdatert

Vond lukt fra en biodo er et sikkert tegn på at doen ikke virker som den skal. Oksygen er en forutsetning for at nedbrytningsprosessen skal gå riktig for seg. Blir det mangel på oksygen, stopper nedbrytingen, og du får den karakteristiske vonde utedolukten. Da er det noen opplagte steder du bør sjekke først.

Sjekkpunkter for biodo

Sjekk først at doen har riktig kapasitet. Biodoer finnes i ulike størrelser. Brukes den mer enn den er beregnet for, klarer den ikke å ta unna. Da er det særlig evnen til å fordampe som er begrensningen.

Feil i ventilasjonen er en av de vanligste grunnene til problemer med en biodo. Luften skal trekkes inn under lokket, ned i kompostrommet og opp igjennom ventilasjonsrøret. Dette skal være et helt lukket opplegg. Er det lekkasjer, vil anlegget trekke falsk luft fra utsiden i stedet for å hente luft i nedbrytingsbeholderen.

For å finne ut om trekken går riktig vei inne på toalettrommet kan du bruke røyk fra en myggspiral eller en tynn dopapirstrimmel som du holder foran toalettsetet. Da skal luftstrømmen gå fra toalettrommet og ned under lokket på toalettsetet. Gjør den ikke det, må du starte jakten på hvor det lekker luft. Alle skjøter og overganger, både i nedføringsrøret og ventilasjonsrøret, er potensielle lekkasjesteder.

Nedbrytingsbeholderen kan bli svært tung når den blir full. Har du fundamentert for svakt, kan hele beholderen sige. Da kan både ventilasjonsrøret og nedføringsrøret glippe ut av muffene, og det blir full stopp i ventilasjonen.

Se hvilken hyttedo som er best her

Bruk bark

- Det viktigste er rikelig med strø, forklarer forsker Roald Aasen ved Norsk institutt for bioøkonomi. Blir avfallet klissete, vil ikke vannet fra omdanningen slippe ut, og nedbrytingen stopper opp. Når bakteriene i komposten bryter ned avfallet, gir de fra seg CO₂ og vann. Det må være porer i blandingen, slik at vanndampen slipper ut.

Rikelig med strø av bark gjør at massen blir porøs. Bruk gjerne en eller to kopper bark etter hvert besøk, og start med et 10 cm lag av bark i bunnen av beholderne etter tømming.

Har du hytte som brukes kun en sesong i løpet av året, er det lurt å dekke til det faste avfallet med fuktig strukturmateriale eller jord når sesongen er ferdig. Det gjør at papir blir dekket og fuktet, og da brytes det lettere ned.

Bakteriene vokser raskere når det er varmt, derfor vil varme alltid hjelpe nedbrytingen. Temperaturen kan godt være fra 37 C og oppover, men helst ikke varmere enn 60 C.

Varmen gjør også at mer av vannet fra avfallet fordamper. Modeller med varmekabler virker best her i nord, fordi temperaturen er under 20 C det meste av året. Varmekabel kan ettermonteres i en kompostbeholder, men da er du avhengig av 230V. Skal den holde urinen frostfri, må det isoleres godt rundt beholderen.

Få fart på ventilasjonen

Luft liker ikke å endre retning, det mest effektive er et rør som går rake veien fra beholderen og opp over taket. Er det montert bend, bør de ikke være mer enn 45 grader. Det er bedre med to på 45 enn ett på 90 grader.

Høyden på røret over taket og trær påvirker også effektiviteten. Å isolere røret, er et smart tiltak, særlig på vinterhytter. Da øker farten på luften samtidig som du unngår at den fuktige luften kondenserer i røret og renner tilbake i kompostbeholderen.

Har hytta strøm, kan du montere en avtrekksvifte på toppen. Det finnes det også vindvifter for strømløse.

Forbered biodoen for vinteren

Om vinteren fryser ofte avfallet i store doer. Før vintersesongen bør du rake ned toppen av avfallet på skråbunnsmodeller, og snurre til et nytt kammer på Snurredass-typene, slik at det er plass til mer fast avfall.

Enkelte varianter av små klosetter bør tømmes helt når du forlater hytta om vinteren.

INGEN LUFTLEKKASJER: Under toalettsetet, ned i beholderen og opp ventilasjonskanalen; her må alt være tett. Isolerer du ventilasjons­røret, øker du farten på luftstrømmen, pluss at du unngår kondens. En vifte på toppen av ventilasjonsrøret er effektiv.
INGEN LUFTLEKKASJER: Under toalettsetet, ned i beholderen og opp ventilasjonskanalen; her må alt være tett. Isolerer du ventilasjons­røret, øker du farten på luftstrømmen, pluss at du unngår kondens. En vifte på toppen av ventilasjonsrøret er effektiv. Foto: Øivind Lie

Praktiske tips

Bruk greip

På store biodoer, særlig de av skråbunnstypen, er det en fordel å blande avfallet med et greip, helst om våren før brukssesongen.

Dette kan du helle i biodoen

- Kjøkkenavfall, som potetskrell, rester av grønnsaker og frukt. Det gir bedre struktur på komposten, særlig i toaletter med stor kapasitet.

- Kaffefiltre

- Annet nedbrytbart organisk materiale

Dette skal du ikke helle i biodoen

- Vannet fra skurebøtta

- Plast

- Metaller

- Kjemikalier

- Annet giftig eller ikke-nedbrytbart materiale

La gutta tisse ute

Det enkleste er å endre tisserutinene. La gutta tisse ute, legg til rette med et fast sted. Du kan også kjøpe en liten bærbar do, kun til tissing. Et mer omfattende tiltak er å installere opplegg for urinseparering. Det finnes egne dostoler eller du kan montere en urinal. Da kan du lede urinen ut i en infiltrasjonsgrøft.

Denne saken ble første gang publisert 30/05 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også