Her bor familien fra Trondheim på 11,5 kvadratmeter

Hytta på 11,5 kvadratmeter har bare ett oppholdsrom. Den er såpass liten at det blir varmt etter kort tids vedfyring, men stort nok til god avslapning for hele familien på fire etter endt skitur. Hytta er tegnet i fellesskap av eierne, arkitektparet Bendik Manum og Anne Lise Bjerkan, og er bygget i vakker sinklaft, som er mye brukt på gamle setre.

Minihytta er ikke ment som en protest mot store hytter. Men at den kan oppfattes som et innlegg i en hyttedebatt som handler om hvor stor hytte du egentlig trenger, synes de bare er positivt. På grunn av størrelsen har hytta fått en del medieoppmerksomhet.

Smart arealutnyttelse

Hytta ligger i Trollheimen i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Innredningen består av en dobbeltseng, to køyesenger til barna, et spisebord med stoler, pluss en sittebenk som også kan fungere som gjesteseng. Under dobbelt­sengen og sittebenken har familiemedlemmene hver sin skuff til sakene sine. I taket er det montert et heisbart tørkestativ for klær og sko.

Hytta har også et effektivt vindfang på seks kvadratmeter. Det samler flere funksjoner, blant annet et bad i form av et vaskevannsfat, og plass til diverse tur­utstyr. Ikke langt unna ligger et uthus med utedo og plass til vedlagring. Det er ikke innlagt strøm eller solcellepaneler. Vannet hentes i en bekk og toalettet er av muldo-typen med separering og et fordampingskammer.

God stemning

Arkitektparets hovedmål var å bygge en nærmest vedlikeholdsfri hytte med gode proporsjoner og enkle arkitektoniske virkemidler, slik at den kan fungere som en familiehytte. De ville også bruke få, gode og naturlige materialer.

- Størrelsen har foreløpig ikke vært noen utfordring, tvert imot. Å være hele familien i ett rom gir en god stemning, men dette vil sikkert endre seg når barna blir større.

Nettopp derfor kjøpte vi i fjor et anneks. En fin, liten skogsarbeiderbrakke på hjul på rundt 5 kvadratmeter, som vi fant på finn.no. Om det blir oss foreldre eller tenåringene som trekker ut i den, vil tiden vise.

Laftemose blåste vekk

- Hva var det mest utfordrende med prosjektet?

- Det var litt problematisk å få fraktet og satt opp laftekassa den novemberhelgen vi gjorde det. Materialbanken, bedriften som hadde laget laftekassa, tok meg ikke helt på alvor da jeg hintet om at pent høstvær i Østerdalen ikke betyr finvær også i Meldal, nord for vannskillet. Resultatet var at en diger traktor måtte tilkalles fra bygda for å dra lastebilen opp av grøfta og den siste kilometeren frem til tomta

Hytta ble laftet i snøvær mens laftemosen blåste vekk i vindkastene. Anne Lise og Bendik med familie sto selv for alle byggearbeidene utenom laftekassa.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kortreiste byggematerialer

Alle trematerialene er kortreist furu fra Østerdalen. Taktekkingen er gjenbrukt skifer fra Røros og vinduene er fra Buvika. Laftemosen som tetter mellom tømmerstokkene har arkitektparet selv sanket i Trondheims bymark.

- Alle byggematerialene er valgt ut fra miljøhensyn, og for at de skal kunne stå ubehandlet med minimalt vedlikehold i mange tiår. Et annet poeng når hytta er så liten, er at det blir lettere prismessig å bruke bare de beste byggematerialene, sier Manum. - Ellers var det viktig for oss at hytta ikke skulle gi noen bekymringer med hensyn til vann som fryser og høye strømpriser.

Enkel og robust

Alle materialer, med unntak av vinduer og litt asfaltpapp på taket, er nedbrytbare når den tid kommer, noe som antagelig er nokså lenge til.

- Hva er du mest fornøyd med?

- Hytta er et veldig godt rom. Den er komfortabel, selv med bare litt fyr på

ovnen, uansett hvordan været er utenfor. Jeg liker følelsen den gir av robusthet og enkelhet. Minimalt, men likevel alt vi trenger - i hvert fall på en hytte.

Les også: