Det har vært en økning av alvorlige skredulykker de siste årene. Kalde vintre og mangel på kunnskap er hovedårsaken, mener Norges Geotekniske Institutt, NGI. De aller fleste skred som tar liv er tørre snøskred. Kulden skaper ustabile og farlige lag i snøen, og det er disse lagene som går til brudd slik at skred utløses.

- At toppturer er blitt en ny folkesport som krever spesialkunnskap, fører også til økning av ulykker, forteller Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) til Hytteliv. Han har skrevet «Den lille snøskredboka», og er en av landets mest erfarne skredeksperter.

Snøen på høyfjellet er fascinerende vakker, så lenge du unngår terrengfeller. Du har kanskje hørt eller sett det. Et snøskred som kommer raskt nedover en fjellside eller skråning.

Buldrende og skremmende, men som regel utløst naturlig. Et utrolig syn på lang avstand, og et tegn på at naturen jobber med sitt. I det ene øyeblikket hvitdekket og fredelig med vakre gjennomsiktige krystaller av is, og i det neste skremmende og voldsom.

STORE KREFTER: Det kan være massive snøblokker i et skred og om lag 25 prosent av de omkomne i snøskred dør av mekaniske skader. Øverst i bildet sees bruddkanten. © FOTO: Kjetil Brattlien, NGI.

Pass på dette før du drar på topptur

De som oppsøker bratt terreng må ha en mye større skredkunnskap enn vanlige skigåere. De må også ha redningsutstyr for å kunne redde hverandre. Skredekspertene anbefaler tre sikkerhetsmurer:

Sikkerhetsmur 1. Du må vurdere skredfaren riktig, slik at du kan tilpasse turen etter forholdene. Skredfare graderes etter en femdelt skala (se faktaramme).

Sikkerhetsmur 2. Reduser risikoen ved alltid å dra på tur med andre, slik at noen kan redde deg hvis det skjer en ulykke. Unngå terrengfeller, det vil si terreng der konsekvensene av skred kan bli fatale fordi man føres utfor stup, krasjer i trær eller begraves dypt i en trang dal.

Sikkerhetsmur 3. Hvis du begraves av et skred, må vennene dine grave deg ut av snøen innen 15 minutter for at det skal være stor sannsynlighet for at du overlever. Dessverre er de fleste døde hvis de ligger mer enn 30 minutter under snøen. Tiden er meget kritisk, og derfor er det livsviktig at alle som ferdes i skredterreng alltid har skredsøker, spade og søkestang.

En skredsøker er en elektronisk dings til 3000-4 000 kroner som sender ut et signal. De som ikke er tatt av skredet, kan raskt søke opp den savnede.

(Kilde: Den lille snøskredboka)

- Det absolutt mest utsatte skredterrenget er 35-45 grader bratt med et knekkpunkt hvor terrenget blir gradvis brattere, forklarer Brattlien. Folk som går vanlige skiturer med vanlig skiutstyr trenger mindre skredkunnskap, fordi de nesten alltid vil holde seg unna så bratte terreng, sier Brattlien.

Ulike skred

Et snøskred oppstår når en skiløper, eller vind, temperatur og nedbør gjør at de drivende kreftene i snøen er større enn de stabiliserende kreftene. Det finnes flere og ulike typer skred, men de to vanligste er løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses når snøen løsner i et punkt og sprer seg nedover som en slags vifte. Flakskred er imidlertid det farligste. Da løsner snøen langs én linje, og en hel fjellside kan løsne og falle ut.

Vedvarende svake snølag er stikkordet når det gjelder å identifisere skred, og det er to typer snølag du skal være oppmerksom på. Overflaterim dannes når luftfuktigheten kondenserer på snøoverflaten og lager store og flotte krystaller. Når disse krystallene blir dekket av nysnø, fungerer de som et korthus, blir det sagt, og ved belastning kollapser altså disse lett. Men også under overflaten kan det foregå skumle prosesser. Når det er lite snø i fjellet og lufttemperaturen har vært lav, vil det føre til dannelse av begerkrystaller under snøen som gir ustabil snø.

Snøens lagdeling

Det er nødvendig å undersøke snøens lagdeling og det svake laget for å bestemme stabiliteten.

- Når jeg graver, begynner jeg ofte med stabilitetstester, sier Brattlien. Hvis testene viser at det er stabile forhold, går jeg videre uten å bruke tid på å finne alle lagene i snøen. Hvis stabilitetstestene viser ustabile forhold, bruker jeg mer tid til også å beskrive lagdelingen i snøen. Det er de ustabile områdene som er farlige og som vi må kartlegge.

Den vanskeligste jobben skredeksperter har, er å avgjøre hvor langt et snøskred går, det vil si bestemme maksimal utløpslengde. Enkelt sagt er du trygg hvis du ferdes lenger ut enn tre ganger fallhøyden av skråningen. Hvis fjellsiden er 100 meter høy, er du trygg hvis du er 300 meter unna, målt ut fra toppen av fjellsiden.

Spadetest: Forsvarets skredekspert Jo Gunnar Ellevold utfører kompresjonstest for å teste snøens stabilitet. Her belastes snødekket dynamisk ved å klappe på et spadeblad på den ene siden av en isolert snøsøyle til et brudd initieres. Hvis bruddet forplanter seg momentant over hele søylens bredde, er det skredfare.

SPADETEST: Forsvarets skredekspert Jo Gunnar Ellevold utfører kompresjonstest for å teste snøens stabilitet. Her belastes snødekket dynamisk ved å klappe på et spadeblad på den ene siden av en isolert snøsøyle til et brudd initieres. Hvis bruddet forplanter seg momentant over hele søylens bredde, er det skredfare. © FOTO: Kjetil Brattlien, NGI

Skal være trygg

Snøskred kan ramme både friluftsliv, bebyggelse, vei og bane. Heldigvis er det sjelden skred tar liv i bygninger, blant annet fordi mange av de mest utsatte hyttene ikke brukes hele vinteren. Ligger hytta lenger ut fra fjellsiden enn tre ganger fallhøyden, så er det heller ingen fare. Dagens plan- og bygningslov krever at hytter og hus skal plasseres trygt for såkalte 1000-årsskred. Det innebærer at du nesten alltid skal være trygg når du sitter i sofaen på hytta.

Ekspertene er enige om at det løsner flest skred under uvær med mye nedbør og vind, eller hvis temperaturen stiger raskt. Grovkornet vårsnø har ikke farlig lagdeling, og er mye tryggere enn lagdelt snø om vinteren. Derfor er det som regel mindre farlig å kjøre en bratt fjellside om våren enn om vinteren. Du kan selv gå inn å sjekke snøskredfaren på den nye siden varsom.no

IKKE TRYGT: Denne hytta på Imingfjell i Uvdal ble knust av skred vinteren 2007. Hytta sto trygt i 33 vintre før værsituasjonen ble så spesiell at et naturlig utløst skred knuste hytta.

IKKE TRYGT: Denne hytta på Imingfjell i Uvdal ble knust av skred vinteren 2007. Hytta sto trygt i 33 vintre før værsituasjonen ble så spesiell at et naturlig utløst skred knuste hytta. © FOTO: Kjetil Brattlien, NGI

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!