GAUTEFALL: Cirka fire kilometer til Gautefall Alpinanlegg. Primærrom 72 kvm. Byggeår 2003. Prisantydning 2.550.000. © FOTO: ABCenter

Det er få på visning i fjellet om sommeren. Og i de ujålete fjellområdene, neste ingen.

Men desto større er sjansen for å gjøre et kupp?

Stabile priser

- Hyttemarkedet på fjellet viser noen likheter med sjøområdene, men også et par viktige forskjeller.

Både på fjell og ved sjø vil prisene i gjennomsnitt være stabile, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Terra.

Han mener de moderate hyttene kan stige litt i verdi, mens de dyreste kan falle.

- Det er samtidig en viss snobbeeffekt på prisen om du vil ha hytte i et dyrt eller et ujålete område.

Lett vedlikehold

- Snusfornuftige, lett vedlikeholdte hytter med nødvendige bekvemmeligheter er gode objekter. De økonomiske tidene er ikke de beste, det rammer luksus, men til gjengjeld forblir rentene lave til glede for hvermansens belånte hytter, forteller Terra-Jan.

BLEFJELL: Rundt 6 kilometer til Fagerfjell hvor det er alpinanlegg. Primærrom 81 kvm. Byggår 1987. Prisantydning 1.750.000. © FOTO: Postbanken Eiendom

Flere milliarder

Totalt ble det via Finn.no solgt fritidsboliger for rundt 3 milliarder kroner i fjor, 600 millioner mer enn året før.

Og i gjennomsnitt koster en fritidsbolig i fjellet 1.684.000 kroner, ifølge Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

- Hyttemarkedet på fjellet har stort sett vært bra i prisklassen opptil cirka 2 millioner kroner, opplyser hyttemegler Marius C Lindhjem i DnB NOR Eiendom.

BLÅBERG: Hytte med selveiertomt. Primærrom 72 kvm. Byggeår 1937. Prisantydning 1.850.000. © FOTO: Foss&Co

Bedre enn i fjor

Det er i alle fall betydelige bedre enn de to foregående årene, konstaterer Lindhjem.

Han har nå en fjellhytte til salgs i mindre kjente Sandtjønnlia, 4 mil til Gautefall Alpinanlegg, for 1.750.000 kroner.

Det ble for øvrig solgt 25 prosent flere fritidsboliger i fjor enn året før. Dermed ser megleren noe av det samme i markedet for fritidsboliger som i det ordinære boligmarkedet, nemlig at markedet tar seg opp igjen etter nedturen i 2008.

HEVLESLIA: Gårdstun fra 1700-tallet cirka 4 kilometer fra Oppdal sentrum. Primærrom 164 kvm. Prisantydning 1.800.000. © FOTO: Eiendomsmegler1.

Tar seg opp

Men variasjonene er store. Enkelte områder har negativ vekst i kvadratmeterpris, mens andre har betydelig vekst.

Det er også verdt å merke seg at markedet er preget av nøkternhet. Kjøperne bruker tid og gjør veloverveide valg, ifølge meglerne.

God infrastruktur

Kvadratmeterprisen i markedet for fritidsboliger på fjellet økte med 7 prosent, fra 18.270 kroner til 19.646 kroner i snitt for hele landet.

Andreassen mener grunnen til økningen i hytteprisene blant annet handler om at infrastrukturen i mange hyttebyer er blitt gode.

Fritidsboligene har også blitt større. De som ble solgt via Finn.no i fjor var på gjennomsnittlig 87 kvadratmeter. Og jo høyere hyttene ligger jo dyrere er de.

For hytter lokalisert mer enn 800 moh. koster i snitt 1.992.000 kroner. Mens hytter som ligger under 600 moh. er snittprisen i dag på 1.303.000 kroner.

JAVNLIA: Hytte ikke langt unna Beitostølen beliggende cirka 915 moh. Primærrom 68 kvm. Byggeår 2007. Prisantydning 1.590.000. © FOTO: Terra Eiendomsmegling.

Noe tregt

- I enkelte områder, hvor det er bygd mye nytt de siste årene, oppleves det fortsatt noe tregt å selge nye objekter, forklarer megler Lindhjem.

Eiendomsmegler Fred-Ivar Myrseth i Foss & Co forteller om et marked som "beveger seg noe".

- Men det er jo mindre folk til fjells i denne perioden, derav færre på visning, forteller

Han skal ha privatvisning i Blefjell nå til uken. Hytta er på 72 kvadratmeter og ble bygget i 1937. Prisen er satt til 1.850.000 kroner.

Så får vi se om noe bevegelse holder.

Les også:

Disse hyttene har du ikke råd til

De mest solgte ferdighyttene

Lei av å klippe plenen

Disse hekkene trenger du ikke beskjære

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!