Bli kvitt fuktproblemer på hytta
Fukt er en naturlig del av atmosfæren, og kondens på hytta er helt normalt i gitte situasjoner. Vedvarende høy fuktighet kan imidlertid føre til at mugg- og råtesopper etablerer seg på bygningsdeler. Fortvil ikke, det finnes botemidler.
Ved oppvarming av en gjennomkald vinterhytte, er overflatekondens uunngåelig. Særlig massive tømmervegger er vanskelige å få varme i en fei, og vil gir mer kondens enn en vanlig vegg.
I vinterhalvåret, når utelufta er kjølig og tørr, bør et besøk på en uoppvarmet hytte starte med en skikkelig utlufting.
Når det etter hvert er blitt god fyr i ovnen, er det ingen bønn: Opp med alle dører og vinduer - minst 5 minutter, og "rådampen" forsvinner som dugg for solen! Inneluften bedres dramatisk på denne måten.
De mer åpenbare plagene som rennende kondens på veggene og "vått sengetøy" er vanskelig å unngå, men er heldigvis kun en kortvarig ulempe som vanligvis forsvinner når hytta er gjennomvarm.
God ventilasjon i hytta hjelper på problemet, ettersom inneluft som regel har høyere relativ fuktighet enn uteluft. Ventilasjon vil da gjøre at den fuktige innelufta nærmer seg fuktnivået i den tørrere utelufta.
Husk at parafin- og propanovner (katalyttovner) uten avgassrør fører til mer fuktighet inne, og kun bør benyttes når lufta tåler ytterligere fukttilskudd uten å kondensere.
Møbler mot yttervegg kan gi kondens
Kondens er typisk på kalde ytterveggflater. Noen steder er ytterveggenes innside ekstra kalde på grunn av kuldebroer eller dårlig luftsirkulasjon (f.eks. i hjørner). Flatene forblir kalde, og uttørkingen går tregt uten luftbevegelser.
Møblering har naturligvis betydning i denne sammenheng. Klesskap og bokhyller er en vedvarende brems på luftsirkulasjonen. Slike møbler bør ikke plasseres mot dårlig isolerte yttervegger på en hytte som brukes i vinterhalvåret uten god ventilasjon.
Sørg for at luft kan sirkulere under møbelet og på baksiden opp langs veggen.
Kondens på kaldtloft
Et kaldtloft er som navnet sier, kaldt, og overflatene er kalde. Ofte benyttes undertak av finérplater og taktekking oppå. Hvis det er mangelfull tetting fra hyttas oppvarmete deler, og varm, fuktig inneluft siver opp og ventilasjonen på kaldtloftet i tillegg er dårlig, får man kondensering og svertesopp på undersiden av takplatene.
Er de svarte soppfeltene jevne, tyder det på kondensskader og ikke lekkasjer. Svertesopp holder på fuktigheten, men er ufarlig i seg selv. Soppveksten er imidlertid en indikasjon på at noe er feil. Løsningen kan være å bedre ventilasjonen.
Ofte dyttes isolasjonen over oppholdsrommene så tett ut mot raftet at luftsirkulasjonen på tvers av møneretningen hindres. Særlig typisk ved etterisolasjon.
Ventiler i hver gavl bidrar også godt til bedret klima. Soppen vil innstille virksomheten når fuktighetsnivået synker, og ønsker du å fjerne den, så skrubb med en mikrofiberklut og 5 % klorinoppløsning.
Rester etter svertesopp på et kaldtloft vil ikke bety noe for innemiljøet i oppholdsrommene under.
Lekkasjer i taket
Taklekkasjer finner du oftest ved pipa eller der tilbygget møter opprinnelig hyttevegg. Det er ytterst sjelden at lekkasje skyldes hull i taktekkingen, men ødelagte tegl kombinert med utslitt eller ingen underliggende takpapp kan forekomme.
Slike skader er som regel iøynefallende og blir utbedret raskt.
Defekt pipebeslag og dårlig ytre vedlikehold av pipa er en klassiske årsak til lekkasjer. Ofte er overgangen mellom beslag og pipe blitt utett.
Dersom det ikke er utfrest spor i pipeveggen til å stikke beslaget inn i, vil tettheten kun avhenge av en elastisk fugemasse som tross alt har begrenset levetid. I tillegg, vil skader på pipa som f.eks. avskalling av puss, manglende stein osv. kunne lede vann ned, bak beslaget og føre til generell nedfukting av pipa.
Den beste tekniske løsningen er ofte å beslå hele pipa med et metallbeslag, men det kan virke litt malplassert på en tradisjonell hytte. Pipelekkasjer vil ofte føre til relativt hyppig nedfukting med fare for etablering av soppvekster, og avdekking av underliggende skade samt reparasjon av pipe og beslag bør skje raskt.
En murt pipestokk eller grunnmur er egentlig det mest attraktive utgangspunktet for ekte hussopp i en hytte på grunn av kalkinnholdet i murverket.
Overgang mellom vegg og tak
Overgang mellom tak og yttervegg byr på utfordringer, selv om en sommerlig regnbyge sjelden er noe problem. I vinterhalvåret vil en imidlertid den minste åpning gi slagregn og snødrev fritt leide inn i veggen og videre inn i hytta.
Det kan være små takvinkler og møtende takflater som skal bygges sammen - tilfeller som sjelden er omtalt i læreboka. Da kan det være vanskelig å få ytterkledning, beslag og tekking til å samarbeide - noe som krever en erfaren håndverker.
Avhengig av uttørkingsmuligheter, behøver ikke slike sporadiske "ekstremlekkasjer" bety noen fare for etablering av muggsopp. Men fordi det er vanskelig å avgjøre om lekkasjen opptrer ved normalt regn eller sporadisk under ekstreme værforhold, bør avdekking og utbedring foretas, raskest mulig, for å unngå fare for soppangrep.
Tetting rundt vinduer
Tetting rundt vinduer kan være mangelfull - særlig nede ved stålbenken. Det er et typisk punkt for råteskader.
Også her er korrekt montert beslag avgjørende for veggens levetid. Særlig i hver ende av stålbenkbeslaget og under vinduet, er det viktig at beslag og forhudningspapp eller asfaltplater spiller på lag. I moderne byggevirksomhet, benyttes ofte kun et trykkimpregnert bord (uten beslag) som stålbenk. Kjapt, enkelt og billig, men slett ikke etter boka!
Husk at vann kan renne oppover når høststormene herjer på sitt verste, så det må tettes omhyggelig.
Husk dessuten på at stående ytterkledning eller vindusomramming på siden av vinduene må ha noen millimeters klaring til stålbenken. Vipp gjerne ut bordene med et brekkjern og sjekk tettingen.
Samtidig passer det utmerket å sause inn endeveden med soppdrepende middel og beis eller maling.
Innvendig vannsøl og lekkasjer
Lekkasje fra kjøkken og våtrom er de vanligste årsaker til fuktskader i bolighus og med økt standard på hyttene, følger disse etter.
Men vi har også erfart råteskader inne i tradisjonelle, enkle hytter uten innlagt vann, der man i årevis har skvalpet med vannbøtter på samme sted!
Gamle, svarte pvc-rør har vært et populært gjør-det-selv-materiale. Heller ikke slike rør varer evig, og sprekkdannelser har oppstått etter mer enn 30 års bruk.
Skal man utbedre eller legge inn vannsystem på hytta, bør det monteres hovedstoppekran og dreneringskran for hele anlegget, slik at det kan tømmes etter behov. Selv en hytte med strøm blir strømløs og kald når sikringen eller andre svake ledd i systemet har røket.
Er det kuldegrader i hytta, fryser vannet uansett. Selv i de tilfeller hytta ikke er tilkoblet offentlig vannforsyning og det ikke er særskilte krav til røropplegget, anbefales et høyt sikkerhetsnivå.
Om det ikke brukes "rør-i-rør-system" bør man i alle fall unngå å legge skjøter og forgreininger inne i veggen. Legg det som åpent anlegg. Med flittig bruk av vater og tommestokk, kan det bli flott "ingeniørkunst".
Dusj foregår sikrest i kabinett - eller utendørs. En dusjkrok med trepanelvegger og sluk i gulvet er innbydende når det er nytt, men ingen spesielt smart løsning mht. fukt og vedlikehold.
Isoler kalde vannrør - ellers blir kondensen på disse også en fuktkilde.
Sørg for god tetting mellom oppvaskkum, benkeplate og vegg. Oppvaskbenken er muggsoppenes favorittsted. Her er temperatur, fuktighet og næringsforhold som regel perfekte for soppvekster!
Krisetelefon for sopprammede
Har du nettopp kommet ut av krypkjelleren med X-files i blikket og usikker på hva du egentlig har sett, finnes det heldigvis seriøs ekspertise som kan gi svar på de fleste spørsmål.
Hver soppart har sin karakteristiske måte å opptre på, og ved hjelp av observasjoner, fotografering eller prøvetaking av infisert treverk kan enkelt man få fastslått hvilke tiltak som bør gjøres ved å sende inn en prøve til et soppkonsulentfirma som f.eks. Mycoteam.
Hvis du selv sender inn materiale, vil en analyse koste under tusenlappen - noe som kan være en god investering, ikke minst for nattesøvnen. Kanskje du selv med enkle tiltak, kan sette en effektiv stopper for fukt og soppaktiviteten.
Denne saken ble første gang publisert 09/02 2007, og sist oppdatert 29/04 2017.