Ned­kjø­rin­gen til Ro­lig­he­den før Åna-Sira er en smal vei som svin­ger seg etter et glatt­skurt berg med over­heng. Det er lett å kjø­re forbi den vilt­vok­sen­de en­gen som er en gam­mel slåt­te­mark. Nedenfor, i en bak­ke ned mot van­net, lig­ger det gam­le gårds­bru­ket Bak­ke­ly. I de sis­te 20 åre­ne er det for­and­ret til et fantastisk feriested med hvi­le­puls for Liv, Oluf og deres fire døt­re.

Fikk innlagt vann

Hit fant Liv og Oluf Bjørndal vei­en ned før­s­te gang en no­vem­ber­dag for 20 år si­den. Det var noe med land­ska­pet som umid­del­bart vir­ket på de to. At hu­set langt fra var i en idyl­lisk for­fat­ning, trakk de på skuld­re­ne av. De var unge og skjøn­te ikke helt hvilket ar­beid som ven­tet. Det var like greit, ellers vil­le de neppe ha blitt Bakkelys nye ei­e­re.

- Inn­lagt vann var det ikke her da. Med fire døt­re ble det en ut­ford­ring, for­tel­ler Oluf.

- Noe av det før­s­te vi gjor­de var å gra­ve opp brøn­nen på nytt for å leg­ge inn vann til bad, toa­lett og dusj. Det var en stor dag for oss alle da ute­do­en kun­ne ri­ves, ler Liv.

Lyse far­ger

Det gam­le hu­set be­står av to de­ler. Den eld­ste er fra 1830, mens den andre er opp­ført i 1855. For­skjel­le­ne er merk­ba­re. Den ny­es­te har fin­slipt tøm­mer, nå hen­tet frem un­der lag på lag av gam­le ta­pe­ter. Den eld­ste er byg­get i tøm­mer grov­hog­get med øks.

For det unge pa­ret ble læ­rings­kur­ven brå for 20 år si­den.

- Vi har virkelig er­fart at det å re­stau­re­re et gam­melt hus in­ne­bæ­rer mye ar­beid, mer enn vi trod­de på for­hånd, sier Liv. Hun er den som har svingt ma­ler­pen­se­len. Val­get har falt på lyse, nor­dis­ke far­ger som er ton-i-ton fra rom til rom. Slik får de uli­ke rom­me­ne til­hø­rig­het til hverandre.

- For at et rom skal være godt å være i, må det ha mye lys, og være inn­re­det med var­me far­ger. Eks­tra flott blir det med inn­slag av tøm­mer i mør­ke­re ny­an­ser. En av stu­ene har lyse, som­mer­li­ge far­ger. I gam­le­stuen har vi fjer­net fire-fem lag med ta­pet. Tøm­me­ret har vi be­hand­let med na­tur­lig lin­ol­je.

Red­nings­ak­sjon: Tenk at det­te hu­set holdt på å ram­le sammen for 20 år si­den! Liv og Oluf var da uer­far­ne med gam­le tre­hus. Med åre­ne har de fått en eks­per­ti­se.

Fine kontraster: Skiltet fungerer som en solid vitamininnsprøytning selv om budskapet er av det mindre sunne slaget. Vasen er etter til Livs foreldre fra Namsos. Skapet etter Livs bestemor ble hentet frem fra en kjeller. Eva-stolen er av den danske møbelarkitekten Bruno Mathsson.

Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.

Fro­dig hage

I ha­gen har de mo­rel­ler, ep­ler, pæ­rer, plom­mer, rips, sol­bær, kir­se­bær og brin­ge­bær. Kir­se­bæ­re­ne la­ger Oluf sher­ry­li­kør av. Hagen er bratt, han må ta ljå­en i bruk så den ikke gror igjen. For Liv er det å stel­le med stau­de­be­de­ne den re­nes­te me­di­ta­sjo­nen.

At hyt­ta i seg selv er blitt en opp­skrift på et godt liv, er de eni­ge om.

- Når vi kom­mer hit, er det som å kom­me inn i en annen ver­den - vi sen­ker skuld­re­ne og roer ned.

1: Bak­ke­ly har i alle år vært et fel­les pro­sjekt for Liv og Oluf.

Mellom bakkar og berg: Det skurede berget gjør Bakkely trolsk og eventyrlig.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!