Med robåt til hytta

Finner hvilepulsen i sommerhytta

Ror 50 meter over sundet til hytta i Flekkefjord.

SKJÆR I SJØEN: Springflo gjør at når det kommer vann, flommer Fiskeskjær over med ujevne mellomrom. Her er ingen forskjell på flo og fjære. Når det er høytrykk på vei, blir vannet lavere.
SKJÆR I SJØEN: Springflo gjør at når det kommer vann, flommer Fiskeskjær over med ujevne mellomrom. Her er ingen forskjell på flo og fjære. Når det er høytrykk på vei, blir vannet lavere. Foto: Per Erik Jæger
Sist oppdatert

Hytte ved sjøen er drømmen til mange. Når Lene Benedicte er på sin egen drømmehytte tar hun ofte årene fatt. For ut til Fiskeskjær er det sjøveien som gjelder. Her er fastlandet bare 50 meter unna på det nærmeste. Bare det å sette seg ned i robåten bringer frem stemninger fra barndommens somre.

– Jeg får alltid en god og rolig følelse i kroppen når jeg er på øya og i huset, forteller hun i det hun legger til kai. Vi klyver på land, og skjønner hva hun mener. Lyden av sjø og fugleliv følger med oss opp til det gamle lysthuset. Lene Benedicte slipper sommeren inn i rommene, og lar dørene stå på vidt gap.

Deler hytta

Riktig hvor gammel den eldste delen av hytta er, vet ingen. I alle fall skriver det seg tilbake til 1905, datert av et falmet bilde. Inntil besteforeldrene til Benedicte gjorde stedet til et samlingspunkt for familien, lå eiendommen under gamle Flekkefjord sykehus.

Her er det så godt å være at de tre søsknene Lene Benedicte, Knut Petter og Marit deler på eierskapet. Sesongen starter de gjerne rundt påsketider, når fjorden er isfri.

– Da tar vi lemmene fra vinduene og setter ut møbler. Vi søsken liker å være her samtidig. Vi har så mange gode minner fra barndommen, da farmor og farfar bodde her fra mai til oktober. Farfar fisket med oss og laget fiskestenger mens vi satt på steintrappa ved sjøen. Farmor stekte lapper, saftet av frukt og bær, og vi var med henne og tok opp poteter og gulrøtter fra den lille åkerflekken. Her lærte vi å ro, svømme og fiske, forteller Lene Benedicte.

FAVORITTMØBEL: Her satt ofte søskenflokken med besteforeldrene og spilte kort og Yatzy. Spisebordet har alltid stått på hytta, før var det bondeblått. Stolene er etter mormoren. Lampen arvet moren etter en gammel onkel. Lysekronen hang på låven.
FAVORITTMØBEL: Her satt ofte søskenflokken med besteforeldrene og spilte kort og Yatzy. Spisebordet har alltid stått på hytta, før var det bondeblått. Stolene er etter mormoren. Lampen arvet moren etter en gammel onkel. Lysekronen hang på låven. Foto: Per Erik Jæger
GODT BRUKT: Gyngestolen ble med besteforeldrene ut på øya. Tallerkenhyllen har fulgt huset, den har hengt på samme plass med svært velbrukte tallerkener.
GODT BRUKT: Gyngestolen ble med besteforeldrene ut på øya. Tallerkenhyllen har fulgt huset, den har hengt på samme plass med svært velbrukte tallerkener. Foto: Per Erik Jæger
HVITT OG BLÅTT: Hytteinteriøret har en gjennomgående bruk av maritime farger.
HVITT OG BLÅTT: Hytteinteriøret har en gjennomgående bruk av maritime farger. Foto: Per Erik Jæger
LITE MEN FUNKSJONELT: Kjøkkenet hadde opprinnelig en gammel vedfyrt komfyr, som for lengst er byttet ut med en vanlig komfyr. Innredningen er plassbygget. Gulvet er malt i gråmynte fra Oxan. Emaljekasserollen etter søsknenes mormor passer godt som søppelbøtte.
LITE MEN FUNKSJONELT: Kjøkkenet hadde opprinnelig en gammel vedfyrt komfyr, som for lengst er byttet ut med en vanlig komfyr. Innredningen er plassbygget. Gulvet er malt i gråmynte fra Oxan. Emaljekasserollen etter søsknenes mormor passer godt som søppelbøtte. Foto: Per Erik Jæger

Blant planter og dyr

Fiskeskjær som øy ble til mellom en krans av skjær hvor ballast fra seilskutene på handelsferd fra blant annet Nederland ble dumpet på 1700-tallet. Blant jord og stein fulgte frø ofte med.

– Om våren dukker det opp mengder med villtulipaner, nydelige marthagonliljer om sommeren og gress, stråsorter og planter som er vanlige på ballaststeder på Sørlandet.

Enkle naturopplevelser står også i kø på skjæret. En dag kan minken kikke nysgjerrig inn kjøkkendøren. Svanene legger egg, endene hviler på terrassen, måkene lager reir i pipa.

– Da min søster var liten, var det gjess her. Først de siste 15 årene har endene kommet til, en stor gjeng med fast tilhold her. Endene er velkomstkomité hver gang vi kommer ut på hytta.

Familien bruker øya fra april til oktober. Da er det høsting av epler, rydding innvendig og utvendig, båten trekkes på land og lemmene settes for vinduene. 

KNIRKER: Gulvene er opprinnelige, brede gulvbord som knirker og gynger. De har nok ganske mange lag med maling på seg. Skapet har alltid stått der, nå med dusere farge.
KNIRKER: Gulvene er opprinnelige, brede gulvbord som knirker og gynger. De har nok ganske mange lag med maling på seg. Skapet har alltid stått der, nå med dusere farge. Foto: Per Erik Jæger
PÅ HEMSEN: Selv om det er lite der, rommer hemsen tre senger med plass til flere. Sengeteppet har farmor laget. Hun var sydame og broderte de flotteste duker og heklet mye.
PÅ HEMSEN: Selv om det er lite der, rommer hemsen tre senger med plass til flere. Sengeteppet har farmor laget. Hun var sydame og broderte de flotteste duker og heklet mye. Foto: Per Erik Jæger
MARITIMT: Duse toner og gode naturmaterialer synes søskenflokken hører til på Fiskeskjær. De fleste av møblene har alltid vært her.
MARITIMT: Duse toner og gode naturmaterialer synes søskenflokken hører til på Fiskeskjær. De fleste av møblene har alltid vært her. Foto: Per Erik Jæger

Gjenbruk, nytt og selvlaget

Selve hytta er enkel, uten innlagt vann, noe søsknene liker fordi det forsterker hyttefølelsen. Interiøret er et sjarmerende sammensurium av gjenbruk, nytt og selvlaget.

– For oss skaper det den rette stemningen av barndom, minner om farmor og farfar og den gode sommerfølelsen. Det gir oss ro i sjelen, og derfor fungerer det så godt for oss alle. Her er vi nær byen samtidig som vi føler oss langt unna. 

Gamle møbler som alltid har vært der er frisket opp med litt maling og nye trekk. Sofaene er byttet ut med smale rammemadrasser som har fått dongeritrekk, for så å bli fylt opp med gode puter. Vips, så hadde familien ekstra sengeplasser. Favorittmøbelet for alle er spisebordet. Det bringer frem minner om alle gode måltider og samtaler søsken­flokken har delt med besteforeldrene.

Kryploftet til den gamle delen av hytta ble ryddet samtidig som det nye annekset ble bygget, for å ligne den eldste delen. Da dukket det opp to dører som var helt maken til inngangsdørene på trammen. Attpåtil var de godt bevart.

Tidligere var vinduslemmene blå, men da søsknene overtok og begynte å skrape og fikse, dukket det opp en grønnfarge under flere lag maling. – Så, da redskapsbua ble ryddet, fant vi en eldgammel malingsboks med denne grønnfargen. Da var vi ikke i tvil, lemmene måtte bli grønne.

KISTEFIN: Skipskisten ble funnet i redskapsbua, overstrøket med maling, og brukt til å oppbevare malingsbokser i. Nå er den vedkasse. Lokket er alltid åpent, så skutemaleriet kommer til sin rett. Knut Petters svigerfar, Kristian Aarbø fra Stord, var sjømann. Han har sydd redningsringen på gammelt vis med lerret og bomullstråd.
KISTEFIN: Skipskisten ble funnet i redskapsbua, overstrøket med maling, og brukt til å oppbevare malingsbokser i. Nå er den vedkasse. Lokket er alltid åpent, så skutemaleriet kommer til sin rett. Knut Petters svigerfar, Kristian Aarbø fra Stord, var sjømann. Han har sydd redningsringen på gammelt vis med lerret og bomullstråd. Foto: Per Erik Jæger
NOSTALGISK BAD: Hvite, gamle møbler gir hytta et nostalgisk preg.
NOSTALGISK BAD: Hvite, gamle møbler gir hytta et nostalgisk preg. Foto: Per Erik Jæger

Restaurerer verandaen

Nye prosjekter er det stadig på Fiskeskjær. Viktigst nå er å få på plass den gamle verandaen som ble revet på 1970-tallet fordi den råtnet. Dørene skal restaureres og verandaen lages lik den som var, vendt mot Flekkefjord sentrum.

Stedet er alltid blitt brukt i all slags vær. Som små satt søskenflokken inne på slagbenken og leste Daffy eller Sølvpilen når det regnet. Under lokket på benken ligger det fremdeles fullt av gamle tegneserie­blader og ukeblader.

– Det gode liv her kan være å våkne tidlig en morgen av måkeskrik, sette over kaffekjelen og sitte på trammen i sola som varmer, når endene kommer for å få litt brød og sjøen er rolig. Så en lang frokost på bordet nede på gresset, eller bare det å ro en runde rundt øya på en morgenstille sjø.

ÅPNER DØRENE: her slipper de solen og sommeren rett inn i hytta.
ÅPNER DØRENE: her slipper de solen og sommeren rett inn i hytta. Foto: Per Erik Jæger
SOMMERIDYLL: Når været er blidt på Sørlandet, åpnes dørene opp så sommeren kan komme inn i hytta. Trammen er et yndet sted for kaffedrikking. Her ute er det kjelekaffe som gjelder.
SOMMERIDYLL: Når været er blidt på Sørlandet, åpnes dørene opp så sommeren kan komme inn i hytta. Trammen er et yndet sted for kaffedrikking. Her ute er det kjelekaffe som gjelder. Foto: Per Erik Jæger
TO BYGNINGER: Hovedhuset består egentlig av to bygninger. Den lille delen er muligens bygget på slutten av 1800-tallet. Et bilde fra 1905 viser at hoveddelen var bygget da. Delen med to etasjer ble antagelig bygget på slutten av 1920-tallet. Uansett fungerer hytta godt for storfamilien i dag.
TO BYGNINGER: Hovedhuset består egentlig av to bygninger. Den lille delen er muligens bygget på slutten av 1800-tallet. Et bilde fra 1905 viser at hoveddelen var bygget da. Delen med to etasjer ble antagelig bygget på slutten av 1920-tallet. Uansett fungerer hytta godt for storfamilien i dag. Foto: Per Erik Jæger
STEINMURER: Deler av Fiskeskjærs «kyst» er laget av flotte steinmurer i sjøen, noe som er typisk for ballaststeder. De ble lagt opp for å holde massen på plass, her er også små steintrapper hvor småbåter kunne legge til. I dag er det et fint sted å mate fuglene fra. Under byens rike sildefiske på 1800-tallet ble stedet antagelig brukt til oppbevaring av sild. Det var sildebuer overalt på den tiden.
STEINMURER: Deler av Fiskeskjærs «kyst» er laget av flotte steinmurer i sjøen, noe som er typisk for ballaststeder. De ble lagt opp for å holde massen på plass, her er også små steintrapper hvor småbåter kunne legge til. I dag er det et fint sted å mate fuglene fra. Under byens rike sildefiske på 1800-tallet ble stedet antagelig brukt til oppbevaring av sild. Det var sildebuer overalt på den tiden. Foto: Per Erik Jæger

Denne saken ble første gang publisert 28/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også