Finner hvilepulsen i sommerhytta

Hytte ved sjøen er drømmen til mange. Når Lene Benedicte er på sin egen drømmehytte tar hun ofte årene fatt. For ut til Fiskeskjær er det sjøveien som gjelder. Her er fastlandet bare 50 meter unna på det nærmeste. Bare det å sette seg ned i robåten bringer frem stemninger fra barndommens somre.

– Jeg får alltid en god og rolig følelse i kroppen når jeg er på øya og i huset, forteller hun i det hun legger til kai. Vi klyver på land, og skjønner hva hun mener. Lyden av sjø og fugleliv følger med oss opp til det gamle lysthuset. Lene Benedicte slipper sommeren inn i rommene, og lar dørene stå på vidt gap.

Deler hytta

Riktig hvor gammel den eldste delen av hytta er, vet ingen. I alle fall skriver det seg tilbake til 1905, datert av et falmet bilde. Inntil besteforeldrene til Benedicte gjorde stedet til et samlingspunkt for familien, lå eiendommen under gamle Flekkefjord sykehus.

Her er det så godt å være at de tre søsknene Lene Benedicte, Knut Petter og Marit deler på eierskapet. Sesongen starter de gjerne rundt påsketider, når fjorden er isfri.

– Da tar vi lemmene fra vinduene og setter ut møbler. Vi søsken liker å være her samtidig. Vi har så mange gode minner fra barndommen, da farmor og farfar bodde her fra mai til oktober. Farfar fisket med oss og laget fiskestenger mens vi satt på steintrappa ved sjøen. Farmor stekte lapper, saftet av frukt og bær, og vi var med henne og tok opp poteter og gulrøtter fra den lille åkerflekken. Her lærte vi å ro, svømme og fiske, forteller Lene Benedicte.

Blant planter og dyr

Fiskeskjær som øy ble til mellom en krans av skjær hvor ballast fra seilskutene på handelsferd fra blant annet Nederland ble dumpet på 1700-tallet. Blant jord og stein fulgte frø ofte med.

– Om våren dukker det opp mengder med villtulipaner, nydelige marthagonliljer om sommeren og gress, stråsorter og planter som er vanlige på ballaststeder på Sørlandet.

Enkle naturopplevelser står også i kø på skjæret. En dag kan minken kikke nysgjerrig inn kjøkkendøren. Svanene legger egg, endene hviler på terrassen, måkene lager reir i pipa.

– Da min søster var liten, var det gjess her. Først de siste 15 årene har endene kommet til, en stor gjeng med fast tilhold her. Endene er velkomstkomité hver gang vi kommer ut på hytta.

Familien bruker øya fra april til oktober. Da er det høsting av epler, rydding innvendig og utvendig, båten trekkes på land og lemmene settes for vinduene. 

Gjenbruk, nytt og selvlaget

Selve hytta er enkel, uten innlagt vann, noe søsknene liker fordi det forsterker hyttefølelsen. Interiøret er et sjarmerende sammensurium av gjenbruk, nytt og selvlaget.

– For oss skaper det den rette stemningen av barndom, minner om farmor og farfar og den gode sommerfølelsen. Det gir oss ro i sjelen, og derfor fungerer det så godt for oss alle. Her er vi nær byen samtidig som vi føler oss langt unna. 

Gamle møbler som alltid har vært der er frisket opp med litt maling og nye trekk. Sofaene er byttet ut med smale rammemadrasser som har fått dongeritrekk, for så å bli fylt opp med gode puter. Vips, så hadde familien ekstra sengeplasser. Favorittmøbelet for alle er spisebordet. Det bringer frem minner om alle gode måltider og samtaler søsken­flokken har delt med besteforeldrene.

Kryploftet til den gamle delen av hytta ble ryddet samtidig som det nye annekset ble bygget, for å ligne den eldste delen. Da dukket det opp to dører som var helt maken til inngangsdørene på trammen. Attpåtil var de godt bevart.

Tidligere var vinduslemmene blå, men da søsknene overtok og begynte å skrape og fikse, dukket det opp en grønnfarge under flere lag maling. – Så, da redskapsbua ble ryddet, fant vi en eldgammel malingsboks med denne grønnfargen. Da var vi ikke i tvil, lemmene måtte bli grønne.

Restaurerer verandaen

Nye prosjekter er det stadig på Fiskeskjær. Viktigst nå er å få på plass den gamle verandaen som ble revet på 1970-tallet fordi den råtnet. Dørene skal restaureres og verandaen lages lik den som var, vendt mot Flekkefjord sentrum.

Stedet er alltid blitt brukt i all slags vær. Som små satt søskenflokken inne på slagbenken og leste Daffy eller Sølvpilen når det regnet. Under lokket på benken ligger det fremdeles fullt av gamle tegneserie­blader og ukeblader.

– Det gode liv her kan være å våkne tidlig en morgen av måkeskrik, sette over kaffekjelen og sitte på trammen i sola som varmer, når endene kommer for å få litt brød og sjøen er rolig. Så en lang frokost på bordet nede på gresset, eller bare det å ro en runde rundt øya på en morgenstille sjø.

Denne saken ble første gang publisert 28/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.